Nyheter

Asyladvokat: – Uholdbar rettssituasjon for iranske konvertitter

ASYL: Det store spriket i synet på forfølgelse av iranske konvertitter, bekymrer asyladvokat Arild Humlen. Han etterlyser opprydding fra Høyesterett.

Selv om Utlendingsnemnda (UNE) trodde en iransk kvinne i at hun var blitt kristen, mente de hun trygt kunne vende hjem igjen. Borgarting lagmannsrett så derimot annerledes på saken, og konkluderte med at kvinnen må gis opphold fordi det vil være farlig å sende henne tilbake til hjemlandet. Dermed ble UNEs avslagsvedtak ugyldiggjort, og i dag har UNE bestemt seg for å ikke anke dommen til Høyesterett.

Advokat Arild Humlen er bekymret for rettssikkerheten til iranske konvertitter. Ifølge ham er det stort sprik i hvordan ulike rettsinstanser vurderer risikoen for å sende kristne iranere til den muslimske republikken, der konvertering til kristendommen i utgangspunktet er ulovlig.

– Nå er situasjonen slik at det er fullstendig uforutsigbart hva lagmannsretten faller ned på. Det er svært uheldig, sier Humlen.

Mener Høyesterett må komme på banen

Ifølge Humlen legger den enkelte dommer til grunn, at det er stor fare for at huskirke-deltakere kan bli utsatt for rassia og nekting av trosutøvelse i Iran. Andre rettsavgjørelser sier at det kun er kristne ledere som løper denne risikoen. Ved en rassia, kan det bli krevd å undertegne en erklæring om å aldri mer praktisere kristen tro med andre – eller gå i fengsel.

– Du blir tvunget til å aldri mer kunne dele religionen med andre. Det synes en del av lagmannsretten er helt i orden, mens andre synes at det er forfølgelse.

Humlen etterlyser derfor en opprydding fra Høyesterett om hvilket syn på forfølgelsesrisiko som skal legges til grunn i retten.

– Det er en veldig sprikende praksis når det gjelder synet på forfølgelsesrisiko i Iran. Sånn skal det ikke være. Det bør Høyesterett snarest korrigere.

Viser til gjentakende problem

Trude Hellesø er styremedlem i Mennesker i Limbo, som kjemper for å bedre situasjonen til lengeværende papirløse asylsøkere. Hun reagerer på at UNE og lagmannsretten kan komme frem til så vidt forskjellige utfall.

– Det er både underlig og bekymringsfullt, men dessverre ikke overraskende. Jeg bekymrer meg for rettssikkerheten til asylsøkere. Må man ta saken sin til lagmannsretten for å bli trodd?

Hellesø trekker frem at den afghanske kirkeasyl-familien på Hønefoss nylig tapte i Høyesterett, og at hun er positivt overrasket over at konvertitten ble trodd i denne saken. Hun understreker at hun ikke har inngående kjennskap til denne saken spesielt, men mener et gjentakende problem ved UNE er avgjørelser som fattes av nemndleder uten et møte med to nemndmedlemmer. Dette kan ledere gjøre dersom en sak ikke inneholder vesentlige tvilsspørsmål.

Også Pål Nesse i Noas bemerket det samme i forbindelse med uenigheten mellom UNE og Mustafa Hasan (19), som i går møttes i Oslo tingrett.

Trude Hellesø, styremedlem i Mennesker i Limbo og Fast Adresse

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Håkon Vatnar Olsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter