Slik sjekker rødgrønne ut hvordan de skal endre Norge

– Få måneder før valget har Ap, Sp og SV hver for seg mottatt «bunker» av svarbrev fra Finansdepartementet om hva endringer i Solberg-regjeringens reviderte nasjonalbudsjett vil koste. Når det vedtas fredag, har de alle sine egne forslag.

Men beregningene de får, kan også bli til ammunisjon i valgkampen, gi nytt «valgflesk» og ikke minst: De kan samtidig få satt prislapper på – og forberede – hvordan skatteendringer og valgløfter kan finne sin plass i et nytt regjeringsprogram.

Vårt Land har sjekket ut svar og beregninger opposisjonspartier har mottatt fra Finansdepartementet de siste ukene. Kostnadene ved noen av Aps løfter kan med departementets kalkulator bli til store milliardbeløp om partiet velger «full pakke».

[ KrF-topp refses av borgerlige etter Pride-utspill ]

Ap tygger på skolemat – og skattegrep

Arbeiderpartiet har i alt fått besvart 347 spørsmål. En hel rekke handler om hvordan endringer formueskatt vil slå ut, avgifter som er innført og om kartlegging av dagens frie behandlingsvalg i helsevesenet. Sistnevnte reform vil Ap skrote.

Her er et utvalg av hva Ap har fått beregnet – og kan velge eller forme politikk ut i fra:

• Skolemat: I programmet lover Ap «et sunt, enkelt skolemåltid i løpet av dagen». Kostnad? For grunnskolen 1,9 milliarder i året, for 8–10 klasse 835 millioner og for videregående 821 millioner. Full pakke gir kostnader på 3,6 milliarder, ifølge Finansdepartementet.

• Egenandel: Fjerne egenandelen for unge fra 16 til 20 år hos fastlege og legevakt: 129 millioner kroner.

• Kreftbehandling: La alle pasienter i kreftbehandling få gentest for å avdekke behandlingsalternativer? Regjeringens prislapp er 900 millioner kroner.

• Helseforsikring: Ap har programfestet å «redusere behovet og bruken av private helseforsikringer» og fremme tiltak. Ap har fått utregnet mulige satser ved en ny «omsetningsavgift» på helseforsikring. En avgift på 25 prosent vil eksempelvis gi staten 775 millioner i ekstrainntekter.

• Skolefrukt: Solberg-regjeringen fjernet i 2013 den rødgrønne ordningen – Ap smaker igjen på frukt: 633 millioner vil det koste å gi alle på barnetrinnet og ungdomstrinnet et tilbud på nytt.

• Fysisk aktivitet: Ap går til valg på «en time fysisk aktivitet i skolen hver dag». Det kan koste flesk: Uten for og etterarbeid fra lærer vil samlet kostnad på årsbasis bli fem milliarder – med for- og etterarbeid 12 milliarder.

Sjekket også ut KrFs fritidskort

Aps henvendelser handler ikke bare om kroner – også om hvordan Solberg-regjeringens politikk har truffet. Og noen av svarene kan bli avslørende for regjeringspartier i en valgkamp:

Eksempelvis kan ikke regjeringen komme med noe sikkert tall på hvor mange ungdommer som faktisk har nytt godt av KrF-initiativet om forsøk med fritidskort for barn og unge.

Sp: Politi-parti – med pensjonsblikk

I regnestykkene Sp har fått om politikk partiet vil snu handler det ikke minst om utrustningen til hverdagspolitiet: Alt fra bemanning, antall ledere – til bilpark og politibåter. Oversikter over det offentliges konsulentbruk og detaljerte oversikter over nedlagte skoler er også hentet inn. Men også mer:

• Pensjon: Gjennom flere spørsmål har Sp kartlagt sider ved dagens AFP-ordning (avtalefestet pensjon) – både omfang og forpliktelser staten har.

• Frivillige: Partiet har eksempelvis fått fastslått at det vil koste 393,9 millioner å sikre frivillige organisasjoner 100 prosents kompensasjon for merverdiavgift.

• Lege-lån: Ettergi studielån til leger som vil flytte til utkantkommuner og sikre tilbud? «Beskjedne» 77 millioner kan dette koste.

SV: Snuser på en ny oljeavgift

I valgdueller kan eksakte tall fra regjeringen selv være effektiv arrestasjon av motstandere. SV har skaffet en hel «bunke» om virkninger av regjeringens kutt på velferdsposter, men også fått kalkulert vrier på egne satsingsfelt:

• Student-gjeld: Gjeldslette til alle studenter i høyere utdanning, tilsvarende ekstrastipendet for covid-19? Departementet anslår den nette sum av 2,15 milliarder kroner.

• Taxfree: Skrote taxfree-ordningen kan gi statskassen 1,8 milliarder kroner mer om avgifter kommer fra vanlig butikksalg, men anslagene er riktignok usikre.

---

Byråkratiet regner for dem

• I budsjettarbeid inngår ordningen med at stortingspartier kan sende skriftlige spørsmål om alternative utregninger og oversikter – og få svar fra finansministerens byråkrater.
• Svarene til de 899 spørsmålene er offentlige. Foran valg er opposisjonspartier gjerne ekstra aktive i innhentingen.
• Storparten av svarene de får brukes til å lage alternative budsjetter og forslag, men havner også til fremtidig bruk.

---

• Kulturskole: Et SV-ønske om gratis kulturskole kan årlig anslagsvis koste 320 millioner kroner.

• Oljeinntekt: SV interesserer seg for en ny avgift på oljeproduksjon. Legges eksempelvis 50 kroner på hvert oljefat, kan staten hanke inn anslagsvis 13 milliarder kroner.

Derfor jakter de – også for å arrestere

Sps finanspolitiker Sigbjørn Gjelsvik poengterer at spørsmålene de får beregninger på, først og fremst brukes til å lage alternative budsjettposter til regjeringens. Alt de mottar, blir ikke brukt, påpeker han.

– Men det er det vinduet vi har til å få vurdert ulike typer spørsmål, sier Gjelsvik.

– Også til bruk i valgkamp?

– Valgkamper er jo forlengelse av ulike diskusjoner i Stortinget. Derfor er det er klart at opplysningene også blir brukt i debatter ellers, svarer han.

Ap-kollega Eigil Knutsen påpeker at partiet hans skal være ansvarlig og alltid ha inndekning for forslag. Derfor er slike utregninger nødvendige.

– Dette er den anledningen opposisjonen har til å innhente fakta. Vi bruker muligheten til å hente inn tall om både egen og andres politikk, som eksempelvis negative fordelingseffekter av Høyres skattepolitikk, opplyser han.

[ Her er milliardærene som vil hjelpe KrF og Venstre over sperregrensen ]