Nyheter

Pål Nesse i Noas mener at Hasan-saken vitner om et norsk rettsproblem

ASYL: Mustafa Hasan kastes ut av landet 1. juli. I dag starter rettssaken som kan endre det.

Mustafa Hasan og familien hans kom til Norge i 2008 og fikk midlertidig oppholdstillatelse. Da var Mustafa seks år. Han har siden bodd i Norge og har akkurat feiret russetid.

Men bare to uker etter at han avslutter sin tretten år lange norske skolegang, skal han 1. juli kastes ut av landet dersom Utlendingsnemda (UNE) får det som de vil. I dag møter Mustafa UNE i retten for å kjempe for varig opphold.

– Det blir krevende, men jeg skal møte opp og vise ansiktet mitt. Jeg skal vise at jeg ikke er et papir, sier Mustafa Hasan til Budstikka.

Årevis med usikkerhet

Da gravide Samar Hasan og hennes fire sønner ankom Norge i 2008, fikk de midlertidig oppholdstillatelse. Fire år senere ble utlendingsmyndighetene imidlertid kjent med noe, som de senere har ansett som løgnaktig. Familiens advokater er uenige i at moren løy.

I sin søknad om oppholdstillatelse fortalte moren at hun kom fra Palestina, men opplyste ikke om at hun var gift i Jordan og at hun hadde jordansk statsborgerskap. Hun skal ha blitt tvangsgiftet med sin jordanske fetter. I 2017 konkluderte Borgarting lagmannsrett med at familien er jordanske statsborgere, og den midlertidige oppholdstillatelsen ble trukket tilbake. Samme år forlot moren og lillesøsteren Norge. Også Mustafa Hasans to eldre brødre har forlatt landet.

7. desember 2020 var opprinnelig satt som utreisefrist for Mustafa Hasan. Fristen har siden blitt forskjøvet flere ganger, og er nå 1. juli. Utvisningssaken har vekket stort engasjement både i sosiale og tradisjonelle medier siden i fjor høst.

Pål Nesse er generalsekretær i Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere). Han tror Mustafa-saken har utfordret folks alminnelige rettsoppfatning.

– Hasan har bodd lenge i Norge, og det er hans mor som angivelig ikke har fortalt hele sannheten. Han er helt uskyldig i dette. Broren, som har lignende omstendigheter, fikk opphold. Jeg tror folk opplever dette som vilkårlig og urimelig. Og det samme gjør jeg, sier han.

---

Mustafa Hasan

  • Mustafa Hasan kom til Norge som seksåring sammen med sin gravide mor og tre eldre brødre. De ankom i 2008 og fikk midlertidig oppholdstillatelse samme år.
  • I 2012 ble utlendingsmyndighetene kjent med at moren ikke hadde opplyst om sin jordanske statsborgerskap. Hun er opprinnelig fra Palestina og har også palestinsk statsborgerskap.
  • I 2017 konkluderte Borgarting lagmannsrett med at familien er jordanske statsborgere, og den midlertidige oppholdstillatelsen ble trukket tilbake.
  • Moren, lillesøsteren og to av hans eldre brødre har alle forlatt Norge, mens et år eldre Abdel Hasan har fått oppholdstillatelse.
  • Han er i dag 19 år og fullfører i disse dager sin skolegang ved Nesbru videregående skole i Asker. 1. juli skal han kastes ut av landet.
  • Mandag 14. juni startet rettssaken mellom Mustafa Hasan og Utlendingsnemnda (UNE), der Hasan forsøker å få videre opphold.

---

Ut mot dårlig praksis

Mens Mustafa har fått avslag på sin søknad, har storebroren Abdel fått opphold. Hans tilknytning til Norge skal ha vært utslagsgivende. At de to brødrene har fått sine saker så ulikt behandlet, mener Nesse vitner om dårlig praksis.

UNEs siste vedtak, som ble fattet høsten 2020, ble gjort av en nemndleder uten at det ble innkalt til et møte med to nemndmedlemmer. Ifølge reglene kan nemndlederne gjøre dette, dersom en sak ikke inneholder vesentlige tvilsspørsmål, skriver UNE.

Noas-sjefen mener dette er en uting, og at det langt oftere bør avholdes nemndmøter.

– Dessuten mener vi at det i utgangspunktet er tvil i denne saken.

Nesse viser til et sitat UNE-avdelingsleder Marianne Granlund ga til Dagbladet i fjor: «Når reglene er skjønnsmessige er det mulig å mene forskjellig om oppholdstillatelse bør gis».

– Når UNE selv antyder at den ene eller den andre kan mene forskjellige ting i en slik sak, er jo det problematisk. At man anvender skjønn i saker som Mustafas, er en svakhet i rettssikkerheten, sier han.

Pål Nesse mener barnets beste er essensen her, og kan ikke se at dette har fått vektingen det bør ha.

– Norges forpliktelser i henhold til barnekonvensjonen og hans tilknytning til Norge stilt opp mot såkalt innvandringsregulerende hensyn, har gitt et urimelig resultat.

– Hva forteller denne saken oss om rettssikkerheten til unge asylsøkere?

– Den forteller at en såkalt «streng og rettferdig» innvandringspolitikk, har blitt strengere. Det er velkjent at Norge tøyer grensene for internasjonale konvensjoner. Når vi strekker den så langt, mener vi i Noas at Norge av og til faller på gal side.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter