Nyheter

Nye tall: Så mange støtter at Norge gir bistand

UTVIKLING: Støtten til at Norge gir bistand til fattige land, er rekordhøy, viser en ny rapport. Noen partiers velgere er derimot mindre positive enn andre.

Midt under pandemien har Statistisk sentralbyrå (SSB) kartlagt holdningene våre til at Norge gir bistand til fattige land. Det har SSB gjort hvert fjerde år på oppdrag for Norad siden 1970-tallet.

Hele ni av ti av oss sier de er for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Bare syv prosent av oss sier de er imot.

– Det er statistisk grunnlag for å si at denne støtten er rekordhøy i år, sier fagansvarlig for undersøkelsen i SSB seksjonssjef Bengt Oscar Lagerstrøm i en pressemelding.

Høyeste på nær 50 år

Støtten har økt siden forrige undersøkelse i 2017 og er «på nivå med den høyeste oppslutningen som er registrert i de nesten 50 årene vi har målt nordmenns holdninger til utviklingshjelp», heter det i rapporten.

Det gleder Norad-direktør Bård Vegar Solhjell. For etter tiår med fremskritt i fattige land har pandemien satt utviklingen i revers.

– Derfor er det viktig at bistanden og vårt internasjonale engasjement har støtte og legitimitet i befolkningen, sier Solhjell i pressemeldingen.

Til sammenligning svarte 72 prosent at de var for at «Norge gir hjelp til utviklingslandene» i 1972. Lagerstrøm i SSB beskriver oppslutningen som «jevnt høy i alle år», men bare i 2006 var støtten så stor som nå.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Wenche Fone, avdelingsdirektør i avdeling for sivilt samfunn og privat sektor.

Ett parti sine velgere mest negative

En nærmere titt på rapporten viser at støtten varierer etter hvilket politisk parti stemmer på. Særlig ett partis velgere skiller seg ut som mer skeptisk til bistand enn andre: Fremskrittspartiet.

Men også blant Frps velgere støtter et soleklart flertall at Norge gir utviklingshjelp: 69 prosent. Samtidig er det hele 15 prosentpoeng opp til oppslutningen blant Sp sine velgere, som er nest minst positive.

Blant velgerne til alle de andre partiene på Stortinget støtter minst ni av ti at Norge gir bistand til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Desidert størst støtte er det blant SVs velgere (99 prosent) fulgt av KrF (95).

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Men hva med størrelsen på pengesekken?

Ser man derimot på hva partienes velgere synes om størrelsen på bistandsbudsjettet, trer politiske skillelinjer tydeligere fram:

  • KrF er eneste parti med flest velgere som vil øke pengebruken. En av to ønsker dette. Svært få av dem vil kutte.
  • Blant alle partier utenom KrF mener et klart flertall av velgerne at nivået på bistanden er passe. Selv blant SVs velgere vil bare 34 prosent bruke mer.
  • Frp har størst andel velgere som vil kutte i bistanden (38 prosent). Men selv blant dem mener flere at dagens nivå er passe (43 prosent) eller bør økes (seks prosent).
  • En større porsjon av Senterpartiets velgere vil kutte enn Høyres – én av fire mot én av fem.

Norge styrer i dag etter et mål om at én prosent av BNI (brutto nasjonalinntekt) skal gå til bistand.

Ulstein: De som vil kutte kolliderer med folket

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) er godt fornøyd med tallene. I et innlegg på Facebook skriver han:

– Dette viser at det er veldig stort eierskap til bistand og internasjonal nødhjelp, og et stort ønske om å gjøre mer. De som mener at vi skal kutte i bistanden er med andre ord helt på kollisjonskurs med folket.

Ni av ti (!) støtter norsk bistand - på nivå med den høyeste oppslutningen på 50 år. Dette er tall vi ikke skal ta for...

Posted by Dag Inge Ulstein on Monday, June 7, 2021

Liten tro på gode resultater

Det statsråden ikke nevner i sin Facebook-post, er at bare knappe fire av ti tror bistanden vår gir ganske eller svært resultater.

Her har det vært «en klar synkende tendens» siden 2006, skriver SSB i rapporten. Da hadde mer enn tre av fire tro på dette.

Samtidig mener også færre at bistanden gir ganske eller svært dårlige resultater nå enn i de forrige rapportene.

Oslo 1983-06: Omkalfatringer i Regjeringen. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti blir med i et regjeringssamarbeid med Høyre. KrF får fire statsråder, SP får tre i den nye, borgerlige flertallsregjeringen. Det blir opprettet et nytt statsrådembete for utviklingshjelp. Nye statsråder: Johan J. Jakobsen (samferdsel), Rakel Surlien (miljø), Finn T. Isaksen (landbruk), Kjell M. Bondevik (k&u), Kåre Kristiansen (olje- og energi), Asbjørn Haugstvedt (handel) og Reidun Brusletten (bistand). Bildet: REIDUN BRUSLETTEN (KrF), ny bistandsminister, på sitt kontor 17. juni 1983. FOTO: Inge Gjellesvik / NTB

I disse landsdelene er støtten størst og minst

SSBs rapport røper enda mer om nordmenns syn på utviklingshjelp til Afrika, Asia og Latin-Amerika:

  • Personer med høyere utdanning er klart mer positive til det enn de uten.
  • Støtten faller med alderen.
  • Personer i grisgrendte strøk er mer positive til at Norge gir bistand enn folk i større byer og tettsteder.
  • Trøndelag er landsdelen der støtten er størst. Den er lavest i Innlandet.
  • Kvinner har generelt noe mer positive holdninger til bistand enn menn.

Yngre aldersgrupper mener i større grad enn de eldre at bistandsbudsjettet bør økes. Blant de yngste (16-24 år) mener mange også at innretningen på bistanden bør endres.

Her svarer 41 prosent at Norge i ganske eller svært stor grad bør vri bistanden fra enkeltland til «globale fellesgoder som biologisk mangfold, samt fred og økonomisk stabilitet», heter det i rapporten.

Kraftig økning i kjennskap til FNs bærekraftsmål

Undersøkelsen viser også en økning i befolkningens kjennskap til FNs bærekraftsmål. Mens halvparten av oss kjente til målene i 2017, er andelen nå 73 prosent. Særlig yngre oppgir at de kjenner til målene – over fire av fem I aldersgruppen 16 til 24 år.

– Det er gode nyheter. Skal vi nå målene til 2030 er det helt nødvendig at nordmenn har kjennskap til, og kunnskap om, hva arbeidet og utfordringene faktisk innebærer, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

---

Om rapporten

  • Gjennomført av SSB for Norad hvert fjerde år siden 1972.
  • 2000 personer i alderen 16–79 år ble oppringt i år. 59 prosent svarte.
  • Feltperiode 04.01.-13.02.2021.
  • Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid. Norad er underlagt Utenriksdepartementet og skal sikre kvalitet i norsk bistand.

---

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter