Nyheter

Fatima fikk beskjed om at hun var for dårlig i norsk til å få jobb. Så tok hun grep

RETTFERDIG KONKURRANSE: – Jeg bestemte meg for å banke på alle dører før jeg ga opp, sier hun til Vårt Land. Regjeringen vil at det skal bli enklere for sosiale entreprenører å få flere i jobb.

Utenforskapsmeldingen. F.v Fatima Ashoor, administrasjon og HR-leder i Moving Mamas, ogstyreleder i Moving Mamas, Kristine Holst Fatima Ashoor, administrasjon og HR-leder i Moving Mamas

I 2014 ble Fatima Ashoor fortalt at hun ikke kom til å få jobb, fordi hun ikke kunne godt nok norsk. Hun kom alene fra Somalia to år tidligere.

– Jeg mistet nesten alt håp, men jeg har en sterk vilje. Jeg bestemte meg for å banke på alle dører før jeg ga opp. Jeg tenker ofte på hva som skjer med dem som ikke gjør det, sier Ashoor.

Hun er i dag administrasjons- og HR-leder i den sosiale entreprenørbedriften Moving Mamas. Den arbeider med å få innvandrerkvinner ut i jobb.

Det som omtales som sosiale entreprenører kan være viktige aktører i arbeidet med å få flere inn i arbeids- og samfunnslivet. Men bedrifter som Moving Mamas sliter med å komme seg inn på det offentlig markedet.

En sosial entreprenør er en eller flere personer som ønsker å bidra til å skape en ny løsning på et sosialt problem.

Nå har arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) planer om å endre systemet. Fredag la regjeringen fram utenforskapsmeldingen. Den handler om hvordan man kan inkludere flest mulig i arbeids- og samfunnslivet.

Sosialt entreprenørskap er en sentral del av dette. Her vil regjeringen blant annet videreutvikle og styrke den kunnskapsbaserte tjenesteutviklingen i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette er viktig for å møte utfordringene i arbeidet mot utenforskap.

Utenforskapsmeldingen. Nå skal det bli enklere for  mindre aktører å komme seg inn som leverandører på det offentlige markedet.

Helt konkret vil regjeringen legge til rette for flere åpne og mindre anbud. Dette skal gjøre at ideelle aktører og sosiale entreprenører lettere kan få prøve seg som leverandører i det offentlige, og få mulighet til å skalere innenfor systemet.

- Flere må få muligheten til å prøve seg

– Min ambisjon er at vi skal tenke nytt om hvordan NAV samarbeider, tenker og bruker sosiale entreprenører. Vi skal snu hele systemet på hodet, sier Røe Isaksen. Han viser til at dette ikke betyr at alle kommer til å være sikret et anbud i flere år. Man må vise at man kan levere gode resultater.

– Poenget er at flere må få muligheten til å prøve seg. I dag er det nesten helt umulig for disse aktørene å komme i en posisjonen hvor man får gjort det, understreker en engasjert Røe Isaksen.

Han håper at måten man hjelper nye ideelle og sosiale entreprenører inn i arbeidslivet ser annerledes ut om fem år. I Utenforskapsmeldingen står det at «arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler i arbeidet for at flest mulig skal komme i arbeid, og for å hindre utstøting fra arbeidslivet».

Utenforskapsmeldingen. Nå skal det bli enklere for  mindre aktører å komme seg inn som leverandører på det offentlige markedet.

Utfordringene mange aktører opplever kan bety at nye løsninger som gir bedre overgang til arbeid eller utdanning, ikke blir prøvd ut. Flere møter blant annet utfordringer i anbudsrunder fordi de ikke kan levere store nok volum eller at de ikke har et profesjonelt apparat for å skrive og levere anbud, opplyser Røe Isaksen. Han viser til at innenfor en samlet bevilgning til arbeidsmarkedstiltak bruker regjeringen rundt ni milliarder kroner på forskjellige tiltak, hvorav rundt 2 milliarder kroner går til kjøp av tiltak gjennom offentlige anskaffelser fra ulike leverandører.

– I Norge har vi mange store systemer. Disse har veldig mange sprekker som systemet ikke klarer å fylle. Vi må tenke mer langsiktig. I stedet for at sosiale entreprenører kun får prosjekt-støtte eller tilskudd, må vi etablere et system som gir de muligheten til å prøve ut ideen sin og sjekke ut om den fungerer. Dette vil gi mindre aktører muligheten til å få et fast forhold til NAV ved at de får sjansen til å delta i den innovative innkjøpsprosessen, opplyser han.

---

Sosialt entreprenørskap

  • Sosialt entreprenørskap – aktivitetene – skape noe nytt for å møte et sosialt problem. Sosiale entreprenører – aktørene som rendyrker det sosiale entreprenørskapet og tilbyr en tjeneste eller produkt som både gir en sosial effekt og en bærekraftig virksomhet.
  • Effektene – sosial verdi og sosial innovasjon. Effektene kan skapes alene eller i samarbeid med andre aktører: Offentlig sektor, frivillig sektor og næringslivet.
  • Utfordringen for sosiale entreprenører er ofte at menneskene de forsøker å hjelpe ikke har evne til å betale for tjenestene eller teknologien de trenger. I Norge har vi et så godt utbygd velferdssamfunn at de fleste som har sosiale utfordringer er i kontakt med ett eller flere av “hjelpesystemene”. Utfordringen vil da være å overbevise dem om at dette er en bedre løsning som de burde investere i, ta i bruk eller formidle til sine “brukere”.

Kilde: Ferd og KS

---

Optimistisk

Den sosiale entreprenørbedriften Moving Mamas er blant de som har slitt med å få innpass i tiltakssystemet. Det regjeringen nå foreslår vil trolig hjelpe bedriften.

– Jeg blir optimistisk når jeg hører hva regjeringen vil gjøre. Det må komme system-endringer som hjelper aktører som oss, sier Moving Mamas-gründer Kirstine Holst. Hun startet den sosiale entreprenørbedriften i 2015, etter å ha jobbet som siviløkonom i den private sektor i mange år. Da bedriften ble startet var de syv ansatte. I dag er de 20 medarbeidere.

Utenforskapsmeldingen. Nå skal det bli enklere for  mindre aktører å komme seg inn som leverandører på det offentlige markedet.

Holst er opptatt av at det trengs gode aktører utenfor offentlig sektor for å bidra til å skape muligheter. Flere sosiale entreprenører er med på å gjøre dette. De er med på å utvikle nye og målrettede løsninger på utfordringer enkelte møter.

Moving Mamas er opptatt av å få innvandrerkvinner inn i norsk arbeidsliv. Innvandrergrupper er mer utsatt i arbeidsmarkedet. Ifølge integrering og mangfoldsdirektoratet er 67 prosent av innvandrerne i Norge mellom 20 og 66 år i jobb. Tilsvarende andel er 79 prosent i den øvrige befolkningen. Varig utenforskap koster både samfunnet og den enkelte mye. I 2018 hadde 14,4 prosent av ungdom i alderen 16-25 år verken bestått videregående eller var i videregående opplæring. Omtrent halvparten av ungdommene som i fjor sto utenfor videregående opplæring, var heller ikke i jobb.

Utenforskapet biter seg fast

– Alle våre kvinner er førstegenerasjons innvandrere. Vi ser at når innvandrerkvinner er i jobb gir det mange positive ringvirkninger. De blir rollemodeller, både for andre kvinner som kommer til Norge og deres egne barn, sier Holst.

Utenforskapsmeldingen. Nå skal det bli enklere for  mindre aktører å komme seg inn som leverandører på det offentlige markedet.

Fatima Ashoor forteller at man fort kan føle på utenforskap når man kommer til et nytt land.

– Det er viktig å bli integrert, men det kan være vanskelig fordi man ikke kan språket ordentlig. Hvis man føler på utenforskap, kan det være vanskelig å få håp og troen tilbake. Det kan gjøre at utenforskapet biter seg fast. Hvis man ikke møter norske eller andre på en arbeidsplass, er det vanskelig å møte de sosialt, forteller Ashoor.

Hvis man føler på utenforskap, kan det være vanskelig å få håp og troen tilbake. Det kan gjøre at utenforskapet biter seg fast.

—  Fatima Ashoor

– Hva betyr arbeidslivet for deg?

– Arbeidslivet gjør at jeg forsørger meg selv. Jeg er selvstendig og jeg bidrar til samfunnet jeg bor i. Jeg trodde ikke at det skulle være vanskelig å komme inn i arbeidslivet da jeg kom til Norge. Jeg ble møtt av folk som sa at jeg drømte da jeg sa at jeg ville jobbe administrativt. Det er viktig at man holder fast i drømmene sine. Jeg hadde viljen og jeg møtte de riktige personene på veien, sier Ashoor, som jobbet i bank før hun kom til Norge.

---

Om sosialt entreprenørskap i Utenforskapsmeldingen

  • Det viktigste tiltaket for å stimulere til mer sosialt entreprenørskap er at det offentlige bruker anbudsprosesser og innkjøp på en slik måte at sosiale entreprenører kan delta i konkurransen og får vist frem sine tilbud.
  • Økt kunnskap i arbeids- og velferdsforvaltningen om sosialt entreprenørskap, hvilke muligheter som ligger i samarbeid med sosiale entreprenører og hvordan dette samarbeidet kan gjennomføres i praksis er viktig.
  • Arbeids- og sosialdepartementet vil derfor gi Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale om samarbeidet med sosiale entreprenører og legge til rette for erfaringsutveksling mellom enheter i arbeids- og velferdsforvaltningen og med sosiale entreprenører og andre aktører som arbeider med sosialt entreprenørskap, inkludert KS.
  • Vi vil vurdere endringer i regelverk og forvaltning av tilskuddsordningene til sosialt entreprenørskap og tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Målet er å bidra til mer nyskapende løsninger og tiltak.
  • Vi vil vurdere endringer som bidrar til at samarbeid med sosiale entreprenører i større grad inngås i utvikling av de sosiale tjenestene.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter