Nyheter

Gammelt brannskum forurenser flyplasser

MILJØGIFTER: Brannøvelser ved flyplasser har ført til de største utslippene av farlige evighetskjemikalier i norsk natur. Utslippene skjedde for flere år siden, men stoffene sprer seg fortsatt.

Vårt Land skrev lørdag om de menneskeskapte miljøgiftene PFAS, som brukes i tusenvis av hverdagsprodukter på grunn av sine praktiske egenskaper. PFAS kalles evighetskjemikalier fordi de nesten ikke brytes ned. Stoffgruppen består av mer enn 8.000 stoffer, ifølge amerikanske myndigheter, og kjennetegnes av at de er vann- og fettavstøtende, og tåler ekstremt høye temperaturer.

Derfor har evighetskjemikalier vært effektive ingredienser i brannskum, blant annet brukt av Avinor og Forsvaret i brannøvelser ved norske flyplasser. Mange av brannøvelsene foregikk utendørs, og giftig brannskum ble sluppet rett ut i naturen. Bruken var ikke ulovlig da den skjedde.

Samlet ikke opp skum

– Flyplassene har vært pålagt å drive brannøving opp mot en gang i uken, og da dette ikke var kjent som et stort miljøproblem tidligere, ble skummet ofte brukt uten å bli samlet opp, forklarer Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Avinor sluttet å bruke PFAS i brannskum i 2012, men skaden var allerede skjedd. Samme år begynte de å kartlegge forurensningen ved alle sine flyplasser. I 2019 kom Avinor med en omfattende rapport om PFAS-forurensing ved 39 flyplasser etter pålegg fra Miljødirektoratet.

«Rapporten fra Avinor viser at det er en uakseptabel miljø- og helserisiko ved mange av flyplassene. Vi er bekymret for stor årlig spredning, uakseptabelt høye konsentrasjoner i fisk og andre organismer rundt flyplassene, samt at det finnes risiko for forurensning av drikkevann ved 5-6 flyplasser», skriver Miljødirektoratet i et brev til Avinor om rapporten.

Marit Kjeldby

---

Flyplass-forurensning:

  • Evighetskjemikaliene PFAS har vært mye brukt i brannskum fordi stoffene tåler ekstremt høy varme.
  • I 2001 sluttet Avinor å bruke enkeltstoffet PFOS, som ble forbudt i 2007. Avinor faset ut all bruk av evighetskjemikalier i brannskum i 2012. Utslippene var ikke ulovlige på tidspunktene de skjedde.
  • Ved mange av flyplassene er det en «uakseptabel miljø- og helserisiko», ifølge Miljødirektoratet. Det finnes en risiko for forurensning av drikkevann ved 5-6 flyplasser.
  • Mattilsynet advarer mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann nær flyplasser.
  • Totalt har Avinor ansvaret for 43 flyplasser der evighetskjemikalier er brukt i brannøvelser. Forsvarsbygg har ansvaret for 10 flyplasser med samme problem. Begge er i gang med å rydde opp etter pålegg fra Miljødirektoratet.

Kilder: Miljødirektoratet, Mattilsynet, Avinor.

---

Forgiftet sjømat

Høye verdier av evighetskjemikalier i blodet hos mennesker og dyr har blitt knyttet til blant annet økt risiko for kreft, høyt kolesterol, stoffskiftesykdommer, tykktarmbetennelse, dårligere effekt av vaksiner og svekket immunforsvar.

– Flere av stoffene kan ha alvorlige effekter. Mange evighetskjemikalier er klart påvist giftige, med langtidsvirkning for liv i vann, sier Kjeldby.

I dag finnes evighetskjemikalier i blodet til så å si alle mennesker. Vi får det i oss gjennom bruk av produkter som er tilsatt PFAS med vilje, som allværsklær, hudprodukter, skismøring og emballasje, men også gjennom mat og drikke. Mat- og drikkevarer er ikke tilsatt PFAS, men kan ende opp med å ha det i seg likevel på grunn av forurensning.

Funnene til Avinor i rapporten fra 2019 gir en forklaring på hvordan dette skjer. PFAS spres med grunnvann og overflatevann fra brannøvingsfelt til hav, innsjøer, vassdrag og naturområder i nærheten.

Rett ved Alta lufthavn fant for eksempel Avinor høye verdier av evighetskjemikalier i flerbørstemark, skrubbe og torsk. Ved Bergen lufthavn var det ørreten som hadde mest gift i seg, i tillegg til at Avinor fant lave verdier av evighetskjemikalier i lokale drikkevannsbrønner. Lignende funn er gjort ved til sammen 20 flyplasser i Avinors rapport. Gift er funnet i abbor i Fagernes, lomre i Haugesund, sjøørret i Lakselv, stripesandreke i Florø, og strandsnegl i Røst.

Brannøvelser ved norske flyplasser er den største kilden til utslipp av evighetskjemikalier i norsk natur. Mattilsynet advarer mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag nær norske flyplasser, som Evenes lufthavn.

Derfra spres evighetskjemikaliene videre i næringskjeden, og potensielt videre til jord vi dyrker mat i.

I desember 2020 ga Mattilsynet derfor en generell advarsel mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.

Advarselen gjelder ikke for drikkevann fra vannverk, fordi det der er krav til behandling som gjør vannet trygt å drikke. Den gjelder heller ikke saltvannsfisk i sjø nær flyplasser, fordi evighetskjemikalier fortynnes raskere i sjøen, og gjør verdiene lavere.

Avinor og Forsvaret pålagt å rydde opp

Miljødirektoratet har gitt Avinor og Forsvarsbygg pålegg om å rydde opp i de giftige utslippene. Så langt er opprydningen i gang ved flyplassene Rygge, Ørland og Evenes. I tillegg er det et stort renseanlegg på Gardermoen som renser grunnvannet som ligger under brannøvingsfeltene.

Det finnes ingen enkle metoder for å bryte ned evighetskjemikalier så de forsvinner. Opprydningen foregår ved å grave opp bakken som er mest forurenset, og flytte den til to spesial-deponier for PFAS-forurensning med ekstra sikring mot lekkasje. Samtidig blir vann og grunnvann renset under og etter opprydningen for å begrense videre spredning. Avinor opplyser at de jobber med å finne alternative måter å rydde opp på, inkludert utvikling av ny teknologi.

Fordi opprydningen på hver enkelt flyplass er et stort og omfattende arbeid, har Miljødirektoratet bedt Avinor rydde opp ved to flyplasser i året, med mål om å rydde ved 14 flyplasser på syv år.

– Vi planlegger å etterleve dette målet. Vi er i dialog med Miljødirektoratet for å bestemme hvilke to lufthavner som skal ryddes i 2022, og hvordan den videre rekkefølgen skal være, sier kommunikasjonssjef i Avinor, Joachim W. Andersen, til Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter