Om klærne du har på deg har blitt til gjennom slavelignende arbeid, er vanskelig å vite. Det er dette regjeringen ville til livs da de sist måned la frem et forslag til en åpenhetslov, som skal hindre menneskerettighetsbrudd og moderne slaveri.
Torsdag ga Familie- og kulturkomiteen regjeringen tommel opp, og nå gjenstår bare behandling i Stortinget 9. juni.
[ «Vi unge vil kjøpe klær der vi vet at arbeiderne har hatt det bra» ]
– Kjempestress
Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, er godt fornøyd med at en lov om åpenhet nærmer seg, og mener problemstillingen opptar ungdom over hele landet.
Gleden over at lovforslaget «kom seg bra gjennom høringsrundene» og nå får tilnærmet full tilslutning fra komiteen, er likevel ikke udelt. At ikke krav om åpenhet om produksjonssted er en del av loven, skuffer henne.
– Jeg tenker at det er en essensiell del av loven. Selv om man får informasjon om leverandørene, er det ekstremt vanskelig å ettergå den om bedriftene ikke er åpne om fabrikken de har brukt.
– Stor svakhet
Fra Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, kommer det heller ikke bare lovord. Regjeringens lovforslag bygget på anbefalinger fra Etikkinformasjonsutvalget. De anbefalte blant annet en plikt om åpenhet om produksjonssted, noe Riise er skuffet over at regjeringen hoppet bukk over.
– Uten «åpenhet om produksjonssted» blir ikke selskapers påstander om hvilke forhold en vare er produsert under, etterprøvbare. Det er en stor svakhet.
[ Regjeringens nye åpenhetslov: – Det bekrefter at det nytter å kjempe mot vår tids former for slaveri ]
AP, Sv og Sp – som utgjorde et mindretall i komiteen – la på sin side frem forslag om å gjøre åpenhet om produksjonssted til del av loven.
– Loven viktigste
Med den nye loven blir bedrifter pålagt å fortelle om leverandørkjeden for sine produkter, i tillegg til å foreta en såkalt aktsomhetsvurdering av egne leverandører. Samtidig som dette beskrives som et stort steg i riktig retning, beskrives altså uteblivelsen av åpenhet om produksjonssted, som en hemsko for reell innsikt i produksjonen.
Kjell Ingolf Ropstad er kjent med at dette er et ankepunkt for mange. Han påpeker likevel at verdien av informasjon om produksjonssted er omdiskutert, og at den største risikoen for menneskerettighetsbrudd ligger i tidligere ledd.
– Det hadde også betydd at bedrifter måtte offentliggjort produksjonsstedet sitt, og det er en konkurransemessig ulempe. Mange av de større bedriftene vil ikke avsløre det. Ikke fordi de har noe ulovlig å skjule, men fordi de vil skjule fabrikken sin fra konkurrentene.
– Så bedriftene går foran?
– Dette punktet var ikke utredet godt nok av, og skulle vi inkludert dette måtte vi gjennomført en større utredning, og da ville vi ikke fått loven gjennom før sommeren.
Frp: Symbolpolitikk
Fremskrittspartiet var det eneste parti som gikk imot lovforslaget. Himanshu Gulati er en av to som sitter i komiteen for Frp og mener forslaget ikke er særlig mer enn en god intensjon.
– Det er flotte og fine ord, men vi frykter at dette bidrar til økt byråkrati og kostnader for norsk næringsliv uten at man får så mye effekt.
– Det vil vel være mer effektivt enn uten en slik lov?
– Norsk næringsliv holder en høy etisk standard og tar disse tingene på stort alvor. Når man pålegger næringslivet økt rapportering, må det være en forholdsmessig med tanke på hva det kan bidra til. Frp er opptatt av at vi skal bekjempe brudd på menneskerettigheter, men å innføre slike krav uten at det kan gi nevneverdig effekt, er ikke hensiktsmessig.
– Hva ville vært hensiktsmessig?
– Det har vært stor satsing på Arbeidslivskriminalitetssenteret, og lagt inn målrettet innsats for å avdekke uønskede arbeidsforhold. Vi er løsningsorienterte, men vi er mot et økt rapporteringskrav vi ikke kan se vil gi særlig effekt.
