Avgjørelsen falt i en thriller-votering på Høyres landsmøte søndag formiddag.
Et mindretall på fire i programkomiteen hadde på forhånd tatt dissens. De foreslo i stedet «beholde kontantstøtten for å sikre reell valgfrihet til familiene».
Til slutt stemte 184 av delegatene for og 145 mot å vrake ordningen. I sitt nye program går Høyre nå inn for å erstatte kontantstøtten med en ventestøtte til foreldre som venter på barnehageplass.
[ KrF advarte Høyre før landsmøtet: Kan ødelegge omdømmet som parti for valgfrihet ]
Solberg: – Jeg lot være å bruke lederautoriteten min
Det skjedde mot partileder Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner sine stemmer. Nestleder Tina Bru har i flere år ivret for å fjerne kontantstøtten.
I fjor høst gikk Solberg kraftig ut og kalte det «smålig» å fjerne støtten. Men i debatten på Høyres landsmøte valgte hun å ikke gripe inn. Det var bevisst, røpet hun overfor pressen etterpå:
– Jeg var ikke forbauset over at dette kom. Det har vært i modning i partiet over lang tid. Jeg har brukt min partilederautoritet ved par landsmøter for å stoppe det forslaget. Men i år lot jeg være å gjøre dette. For Høyre skal få ta sin eget valg, uten å ta strategisk hensyn til hvor vi står i forhold til andre samarbeidspartier.
Skuffet Ropstad mister KrFs siste allierte i regjeringen
Med vedtaket plasserer Høyre seg på linje med Arbeiderpartiet, som også vil erstatte kontantstøtte med ventestøtte.
Dermed mister KrF sin siste allierte i regjeringen om kontantstøtten. Nå er det kun Sp og Frp som vil beholde den omstridte støtten blant de andre partiene på Stortinget.
En skuffet KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier til NTB vedtaket er «overraskende». Men Erna Solberg mener bestemt at det ikke skader forholdet til KrF.
– Det er fordi vi har så mye annet som er felles for oss. Og det er ikke noe problem for KrF at de har en god valgfrihetssak de kan fronte og få borgerlige velgere, som er for valgfrihet, til å stemme på seg, sa Høyre-lederen til pressen etter vedtaket.
Bollestad: – Oppsiktsvekkende
KrF-nestleder Olaug Bollestad tar ikke like lett på saken:
– Det er oppsiktsvekkende at Høyre fjerner familienes valgfrihet. KrF mener familiene er best til å velge selv. Det er spesielt at Høyre snur, fordi partiet er veldig opptatt av valgfrihet: Fritt sykehusvalg, fritt behandlingsvalg - frie valg. Derfor skurrer dette med det som har vært Høyres linje.
– Vekker Høyres vedtak vemod?
– At de mener staten vet bedre enn familiene selv, er en vemodig vei, svarer Bollestad.
– Hvor alvorlig er dette for kontantstøttens videre liv?
– Vi har funnet sammen om god familiepolitikk med Høyre før. Kommer vi dit, vil vi finne ordninger i en ny plattform, sier hun.
Arina Aamir: Viktig for minoritetskvinner
Fløyen som vant fram i Høyre mener derimot at vedtaket er viktig. Amina Aamir i Unge Høyre mener år med kontantstøtte har vist at den hemmer likestilling og integrering blant minoritetskvinner.
– En stor andel av de som bruker kontantstøtten er minoritetsfamilier hvor kvinnene ikke har vært ute i jobb. Nå viser Høyre at vi tar kvinnene på alvor og sikrer nye muligheter for dem, skriver Aamir i en SMS til Vårt Land.
Nå kan flere av kvinnene sikre seg en fremtid som ikke avhenger av mannens økonomi, mener hun.
Engasjert debatt: – Vi må slå opp med gamlekjæresten
I Høyres digitale landsmøtesal vakte kontantstøtten lang og engasjert debatt. Partiets leder i Familiekomiteen, Kristin Ørmen Johnsen, sammenlignet sitt nei til kontantstøtten med å «slå opp med gamlekjæresten».
– Det er veldig tøft, men det er riktig. Det er på tide å tenke nytt, sa hun.
Selv gikk Johnsen med valgbrosjyrer i Drammen i 1997 med påskriften: støtt kontantstøtten. Da ordningen ble innført av Bondevik-regjeringen i 1998, var det mangel på barnehageplasser, påpekte Høyre-profilen.
– Kontantstøtten skulle gi rettferdig fordeling mellom familier som fikk og ikke fikk plass. Og valgfrihet, sa hun.
Nå viser tall at de som bruker ordningen er mødre med dårlig tilknytning til arbeidslivet, ifølge Johnsen.
– Kontantstøtten er ikke riktig virkemiddel nå. Spørsmålet er om den gir reell valgfrihet. Vi bør heller vurdere andre målrettede tiltak, sa hun.
En rekke talere argumenterte med at støtten hemmer integrering og kvinners yrkesdeltakelse. Og at den er dyr: rundt 1,5 milliarder kroner i året.
Mange advarte: – Utdatert likestillingspolitikk
Mange meldte seg til forsvar for kontantstøtten i landsmøtedebatten:
– Det er en utdatert likestillingspolitikk. Vi er i farlig farvann hvis vi vedtar at kvinner skal ta valgene som vi mener er riktige. Kvinner og familier er ulike, sa stortingsrepresentant Marianne Haukland fra Finnmark.
Også stortingspresident Tone W. Trøen kastet seg inn. Hun tilhørte mindretallet i programkomiteen, som ønsket å beholde dagens støtte.
– Høyre skal anerkjenne at familier er forskjellige og gi dem tillit. Vi skal ikke være partiet som detaljstyrer dem og sier om de har valgt rett eller galt. Den korte tiden fram til barnet har fylt to år avgjør ikke om kvinner blir inkludert eller likestilte, sa Trøen.
Stortingskollega Ingjerd Schou advarte mot alternativet: ventestøtte.
– Jeg er redd den vil bli en sovepute for kommunene i arbeidet med å levere fortløpende barnehageopptak, sa representanten fra Østfold.
---
Kontantstøtte
- Du kan få kontantstøtte hvis du har barn mellom ett og to år som ikke har fulltidsplass i barnehage.
- I Erna Solbergs regjeringstid har støtten økt, først til 6.000 per barn i måneden, så til 7500 kroner.
---
Presset har bygget seg opp
I Høyre har sterke vinder blåst i retning av et farvel til støtten over tid. Motstanden kommer ikke bare fra kvinnebevegelse og liberale krefter i partiet. Også Sveinung Stensland fra tradisjonelt lyseblå Rogaland Høyre flagget før landsmøtet at han vil vrake kontantstøtten.
I partiets programkomité var tunge profiler som Henrik Asheim, Linda Hofstad Helleland og Tone Wilhelmsen Trøen del av mindretallet som ville hegne om støtten.
KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, advarte før landsmøtet Høyre mot å legge om kursen i familiepolitikken. Det kan skade Høyres omdømme som et parti for valgfrihet, hevdet han overfor Vårt Land fredag.
[ Borte var Den norske kirke. Nå henter Høyre den inn igjen. ]
