Nyheter

Ber om varig amnesti-ordning for papirløse asylsøkere

ASYL: Etter 22 år i Norge er Kenna (44) blant de 50 papirløse asylsøkerne som snart kan søke om amnesti. NOAS og Norsk Folkehjelp vil ha en permanent ordning for ureturnerbare asylsøkere.

1. juni skjer det: Da kan de som er lengeværende, ureturnerbare asylsøkere søke om få asylamnesti. Regjeringen innfører en engangsløsning som gir oppholdstillatelse til enkelte lengeværende, ureturnerbare asylsøkere, selv om de har fått avslag på asylsøknad.

Kenna flyktet fra Etiopia til Norge i 1999 og har levd mange år i Norge som papirløs. Hun er en av dem den nye ordningen vil gjelde for. Kenna vil ikke bruke sitt ekte navn, men er glad for at denne amnestiordningen nå kommer på plass.

– Når man får oppholdstillatelse så får man jobbe, man får forsørget seg selv og man får betalt skatt. Det er bra for landet.

– Det er ingen som nyter livet når man er papirløs, legger hun til.

Totalt er anslaget at den nye amnestiordningen vil gjelde for rundt 50 mennesker. Det er ca. 2.250 personer med endelig avslag på asylsøknad som oppholder seg i Norge, ifølge Politiets utlendingsenhet (PU).

---

Kriteriene for å få opphold med engangsløsningen:

  • Må ha bodd minst 16 år i Norge senest 1. oktober 2021
  • Alder og botid sammenlagt må være på minst 65 år
  • Kan ikke være dømt til fengselsstraff, men kan ha blitt ilagt bøter.
  • Engangsløsningen trer i kraft 1. juni 2021, og siste frist for å søke er 1. desember 2021. Bestemmelsen blir opphevet når de aktuelle sakene er ferdigbehandlet.

Kilde: Regjeringen.no

---

– Fryktelig dårlig

Norsk Folkehjelp er svært kritiske til engangsløsningen til regjeringen.

– Vi synes at ordningen er fryktelig dårlig, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Hun mener at regjeringen har brukt for lang tid på å få på plass ordningen.

– Når de først kommer med ordningen, er den enda strengere enn den var i utgangspunktet. I utgangspunktet var det eneste kravet en oppholdstid i Norge på over 16 år. Nå har de plusset på med et alderskrav.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, jubler over nyheten. Hun mener dette er en av de beste nyhetene på lang tid. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Mer restriktive

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener Norge har vært mer restriktive med å gi amnesti til «papirløse» enn andre land. Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen mener kriteriene i ordningen er for strenge og skisserer opp et eksempel:

– Skulle vi gitt opphold til alle med 10 års botid i Norge, uavhengig av alder, så vil det kun medført at cirka 677 ville fått opphold i Norge. I det store og det hele er det snakk om lave tall, særskilt hvis vi ser det i sammenheng med de ekstremt få asylsøkerne som har kommet de siste 5 årene. Men det ville likevel bety at langt flere enn 50 personer ville fått opphold, sier han.

Portrett av organisasjonsledere

– Glad for at løsningen er på plass

Statssekretær for justis- og beredskapsministeren, Hilde Barstad, sier til Vårt Land at hun er glad for at de nå har fått på plass en løsning. Hun sier at de det gjelder er tallmessig få, men at de er i en vanskelig situasjon. Videre forteller hun at de som nå får tillatelse vil bli bosatt i en kommune. Barstad legger imidlertid til at hovedregelen må være at man retter seg etter lovlig fattede vedtak og forlater landet når man har fått avslag på søknad om asyl.

– Løsningen er derfor rammet inn slik at den ikke skaper presedens. Den ville heller ikke gjelde straffedømte.

Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim er blant kritikerne av den nye ordningen. Tidligere i vår sa han at han mener Høyre har «hengitt seg til total ansvarsløshet for å gi KrF en symbolsk seier i innvandringspolitikken».

– Man har konstruert en gruppe slik at man kan gi 50 asylsøkere belønning for å ha brutt loven. Det er absurd.

Strenge krav

NOAS og Norsk Folkehjelp er ikke enige i kritikken fra Helgheim og mener ordningen ikke oppfordrer folk til å bli i Norge ulovlig.

– Vi vet at det å leve som papirløs er ekstremt vanskelig. Det er ikke en eksklusiv situasjon. De lever i en nødssituasjon som ingen ønsker å leve med, sier Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Martinsen i NOAS peker på at dette på ingen måte er et nytt tiltak og at det ble foreslått allerede i 2003.

– Vi hadde håpet på en rausere engangsløsning, samt en varig forskriftsbestemmelse. Det hadde kanskje vært nærmere det arbeidsgruppen fra UDI og Senter for menneskerettigheter foreslo allerede i 2003, sier Martinsen i NOAS.

Arbeidsgruppen Martinsen viser til foreslo å gi oppholdstillatelse til ureturnerbare asylsøkere. Fristen skulle settes til fem år fra endelig avslag for personer der tvungen retur ikke var mulig. For personer der manglende identitet skal ha umuliggjort tvungen retur, skulle fristen settes til åtte år etter endelig avslag.

– Det gjør vondt

Kenna sier at det har vært tøft å leve som «papirløs» i Norge.

– Jeg levde uten jobb og uten tillatelse i 12 år. Det er helt grusomt. Det gjør vondt. Jeg blir emosjonell av å tenke på det, sier Kenna og tar en liten pause.

– Synes du at Norge er for strenge når det gjelder asyl?

– Mennesker jeg har møtt har vært fantastiske. Det er systemet som er for strengt. Ikke Norge, sier «Kenna».

Selv uten oppholdstillatelse har Kenna jobbet som husøkonom, som personlig assistent og på sykehjem.

Fått hjelp i de tøffe tidene

Kenna har fått mye hjelp i løpet av sine 22 år i Norge, særlig fra sjefen sin og Jon Ole Martinsen fra NOAS.

– De har hjulpet meg i de tøffe tidene. De er fantastiske helter.

Kenna håper at søknaden hennes om asylamnesti blir godkjent, men hun er bekymret for at hun kan få avslag. Om hun får opphold som en del av engangsløsningen vil Kenna tilbake til jobben sin og etterhvert begynne å studere.

– Alt blir enklere da. Man kan planlegge framtiden sin, sier hun.

Da ønsker hun også å hjelpe andre.

Les mer om mer disse temaene:

Sarah Hervé

Sarah Camille Hervé

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter