Nyheter

Ap ønsker nasjonalt råd for rettferdig klimaomstilling

OMSTILLE: Regjeringen har lagt for lite vekt på å involvere arbeidslivets parter i klimapolitikken, mener Ap. Espen Barth Eide foreslår et nasjonalt klimaomstillingsråd.

– Vi må rigge oss og demokratiet for å lykkes med klimaomstillingen, sier Espen Barth Eide, første nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité (Ap).

Mandag debatterer Stortinget regjeringens perspektivmelding. Den drøfter med langsiktig blikk utfordringer for norsk økonomi, offentlige finanser og velferdsordninger. Ap mener at klima må inn i det blikket og sette rammen rundt all politikk.

I innstillingen foreslår partiet at regjeringen skal opprette «et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle».

– Vi mener at regjeringen har lagt for lite vekt på å involvere arbeidslivets parter. Et slikt råd får som mandat å holde litt på de lange tankene og ikke bare slåss om umiddelbare posisjoner. I Danmark har de jobbet en del på denne måten. Vi har sansen for det de har fått til, sier Barth-Eide.

Hvis vi tar inn over oss hvor annerledes landet vårt vil se ut allerede i 2030, for ikke å snakke om 2050, må vi litt opp fra andedammen.

—  Espen Barth-Eide, stortingsrepresentant (Ap)

Bedre løsninger, bredere støtte

Et nasjonalt råd mener Barth-Eide kan gi to viktige fordeler:

  • De politiske løsningene kan bli enda bedre, fordi de som berøres har fått en større mulighet til gi innspill.
  • Flere har et eierskap til de løsningene rådet har funnet fram til. Det kan gjøre det lettere å få gjennomført klimapolitikk.

– Hvordan fikk vi til en pensjonsreform uten mye bråk, mens det i Frankrike ble streiker og konflikt? Dette er noe av det vi utmerker oss på i Norge og Norden. De store endringene tar vi i fellesskap, sier Barth Eide.

Han understreker at poenget med et nasjonalt råd ikke er at beslutninger skal tas ut av politikken.

– Når du aksepterer å bli med i et sånt råd, må du jobbe med en fremtidsforståelse. Du må høre på forskere og eksperter og vurdere hvordan verden ser ut om noen år. Hva er de langsiktige trendene og svarene, og hvordan kommer vi best mulig ut av dette? Hvis vi tar inn over oss hvor annerledes landet vårt vil se ut allerede i 2030, for ikke å snakke om 2050, må vi litt opp fra andedammen og prøve å tenke mer langsiktig og bli enige om noe.

Barth Eide tror at stadig flere ser at det du vil tape på, er å ikke endre deg i tråd med klimamålene.

– Vi er i ferd med å komme dit i Norge, men det er fortsatt en brytning mellom de som først og fremst ser et problem, og de som ser at det her ligger muligheter. Vi må også si at det trengs noen kraftige grep, men da må de som jobber i verkstedhallen i Verdal vite at det finnes en naturlig overgang til noe annet.

Barth Eide hører industriledere som Frode Alfheim i Industri Energi og Jørn Eggum i Fellesforbundet si at de trenger en aktiv, retningsgivende politikk for å gripe de mulighetene som ligger i omstillingen.

– Dette er de samme som tidligere sa at vi ikke må røre oljepolitikken. At de skal være med på reisen, mener jeg er et rimelig krav, sier Barth Eide.

---

Danmarks klimalov og klimaråd

  • Det danske Klimarådet er et uavhengig ekspertorgan, som skal gi råd til klima-, energi- og forsyningsministeren og hele veien følge med at målet i den danske klimaloven nås.
  • I 2019 vedtok Danmark en klimalov som lovfester at landet innen 2030 skal redusere utslippene av klimagasser med 70 prosent fra 1990-nivå. I forrige uke ble regjeringen og støttepartiene enige om at utslippene som ledd i denne planen skal ned med 50–54 prosent innen 2025. Danmark har også vedtatt at oljeproduksjonen skal være helt over innen 2050.
  • Til å bistå Klimarådet er det opprettet et klimadialogforum.

Kilde: klimaraadet.dk

---

Vi må tenke større og spørre: Hvordan kan vi skape arbeidsplasser når vi vedtar klimameldingen eller øker CO2-prisen?

—  Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant (H)

Høyre: Enig i intensjonen

Lene Westgaard-Halle sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for Høyre, og leder også konservativt klimanettverk, som jobber for å redde miljø og klima, og samtidig sikre økonomisk vekst.

– Jeg er enig i at vi er nødt til å ha en klimapolitikk som inkluderer alle. Den skal ikke bare ta høyde for de som har god råd og kan kjøre elbil gjennom bompengeringen.

Westgaard-Halle tror ikke et utvalg er løsningen.

– Vi må tenke større og spørre: Hvordan kan vi skape arbeidsplasser når vi vedtar klimameldingen eller øker CO₂-prisen? Vi må mye mer ha fokus på gjøre det billigere for folk flest å velge grønt, og skape nye jobber til folk samtidig som vi omstiller norsk næringsliv.

– Vil et nasjonalt råd kunne gjøre noe med det problemet at mange forslag stopper opp i Stortinget fordi regjeringen ikke vil stemme for forslag som kommer fra opposisjonen, og motsatt?

– Det er et større samarbeid blant politikere om klima enn det mange er klar over. Espen og jeg jobber tett og godt i mange saker. Jeg har fremmet Dokument 8-forslag sammen med MDG. Hvis du ser på flertallet av spørsmål vi diskuterer, er vi mer enige enn uenige. Men det er noen sider der det er skarpe skillelinjer. Da handler det ikke om å snakke mer sammen. Der er vi reelt sett uenige, sier Westgaard-Halle.

---

Aps fire rettferdighetskrav i klimapolitikken

  • Opprette et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
  • Øke den statlige innsatsen i satsingen på havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart og karbonfangst med transport, bruk og lagring.
  • Sikre at fellesskapet skal få sin del av den framtidige gevinsten ved investeringer i det grønne skiftet.
  • Integrere klima- og naturhensyn sterkere i utredningsinstruksen.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter