Nyheter

Frp stemte ned forslaget om å vrake kontantstøtten helt

LANDSMØTE: Krefter i Frp ønsker å avvikle kontantstøtten helt. Det møtte motstand, både blant unge foreldre som bruker eller har vurdert å bruke ordningen og internt i partiet.

– Foreldre skal ha valgfrihet, men vi kan ikke ha ordninger som aktivt bidrar til at enkelte forblir langvarig utenfor arbeidslivet. Vi vet at mange av de som i dag tar ut kontantstøtte aldri har vært i arbeid, og mange har minoritetsbakgrunn, skriver Sylvi Listhaug, leder i programkomitéen og nyvalgt Frp leder, i en e-post.

Listhaug mener at det er viktig at kontantstøtten beholdes, men er opptatt av at man må ha vært i jobb for å få kontantstøtte. Man må ha opparbeidet seg rett til det gjennom forutgående arbeidsinntekt, mener Listhaug.

Hun viser til at ved å stille jobb-krav, vil flere stå i arbeid før de får barn, integreringen blir bedre, men det vil også sikre valgfrihet for småbarnsforeldrene.

Vårt Land har tidligere skrevet at det er særlig to grupper som omfavner kontantstøtten: Innvandrerkvinner og kvinner fra «bibelbeltet», Vest-Agder og Rogaland.

Forslaget fra et mindretall i programkomiteen om å avikle kontantstøtten falt med 25 mot 75 prosent av stemmene.

Foreldre skal ha valgfrihet, men vi kan ikke ha ordninger som aktivt bidrar til at enkelte forblir langvarig utenfor arbeidslivet

—  Sylvi Listhaug (Frp)

---

Dette ble foreslått på landsmøtet

Flertallet ønsket følgende formulering:

  • Frp vil at at kontantstøtteordningen strammes inn og knyttes til forutgående arbeidsinntekt
  • Utrede om, og eventuelt hvilke kriterier som skal ligge til grunn for, å gi studenter tilgang til kontantstøtte

Mindretallet ønsket heller følgende formulering:

  • Frp vil avvikle kontantstøtten

---

– Å avvikle kontantstøtten helt kan gi positive ringvirkninger

Et mindretall i programkomiteen mente at kontantstøtten burde skrotes helt. Aina Stenersen (Frp), leder av helse- og sosialutvalget i Oslo kommune, støttet dette.

– Kontantstøtten er et hinder i integreringsprosessen. Vi ønsker å ha flere minoritetskvinner i jobb og at flere barn skal gå i barnehage. Å avvikle kontantstøtten helt kan gi en positive ringvirkninger for barnas fremtid, sier Stenersen.

– Flertallet ønsker å kutte kontantstøtten for foreldre som ikke har vært i jobb, heller enn å fjerne den helt. Hva tenker du om dette?

– Det et lite steg i riktig retning. Jeg er positiv til å innføre tiltak som fører oss nærmere målet om å avvikle kontantstøtten helt på sikt, sier Stenersen.

Hun understreker at hun mener det offentlige ikke bør betale verken de med som er født i eller utenfor Norge for å ikke bruke gode velferdstjenester, som for eksempel barnehager.

Stenersen

– Kontantstøtten gir meg mulighet

Cecilia Ingulstad er mor og kontantstøttebruker. Hun er kritisk til å fjerne ordningen helt.

– Kontantstøtten gir meg mulighet til å være sammen med barnet med mitt i en viktig tid i hans liv. Jeg kan nå følge hans utvikling i ro og fred, sier hun til Vårt Land.

For tiden nyter hun mer tid sammen med sønnen Manu.

– Debatten om kontantstøtte handler mye om at den er et hinder for kvinner for å komme seg i jobb. Jeg er en kvinne som har vært i jobb og har studert. Jeg opplever at muligheten til å ta ut kontantstøtte er positivt, sier Ingulstad.

Hun vil ikke bli direkte påvirket, med mindre mindretallet i Frp får partiet med seg og de vedtar å fjerne hele ordningen. Hun er opptatt av at man må få lov til å være «mor på sine egne premisser». Ingulstad skrev et debattinnlegg om dette i Vårt Land forrige uke. Hun forteller at hun har stort sett fått positive tilbakemeldinger.

– Jeg har fått noen tilbakemeldinger hvor det står «fint for deg som har råd til det». Jeg skjønner at dette kan være et problem for noen, sier hun.

Cecilia Ingulstad og sønnen Manu

---

Kontantstøtte

  • Kontantstøtten ble innført i 1998 under Bondevik-regjeringen
  • Kontantstøtte gis i dag til foreldre med barn mellom 1 og 2 år som ikke har fulltidsplass i barnehage
  • Maks-satsen er 7500 kroner per måned

---

Ropstad: - Poenget er ikke at flest mulig skal ta ut kontantstøtte

Kjell Ingolf Ropstad, partileder for KrF er kritisk til at Frp bruker integrering som argumentasjon for å gjøre endring i kontantstøtte ordningen.

– I KrF ser vi disse tingene uavhengig av hverandre. Det finnes gode tiltak for å øke integrering som ikke går på bekostning av barnefamiliers valgfrihet, som eksempelvis gratis kjernetid i barnehage, skriver Ropstad i en e-post.

På KrFs landsmøte ble kontantstøtten reformert. Flertall gikk inn for «en moderne vri på kontantstøtten». Foreldre skal kunne «jobbe 80 prosent med lønnskompensasjon fram til barnet er to år».

– Poenget er ikke at flest mulig skal ta ut kontantstøtte, men at flest mulig skal ha mulighet til å bestemme selv hva som passer best for sin familie. KrF er snart den eneste garantisten på Stortinget for kontantstøtten og barnefamilienes valgfrihet, skriver Ropstad.

På landsmøtet i april vedtok Arbeiderpartiet at det vil «fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for de som ikke har fått barnehageplass». SV og Rødt støtter dette. Flertallet i Høyres programkomité vil også gjøre kontantstøtten om til ventestøtte. Høyre har landsmøte i mai, hvor dette vil bli avgjort.

Det finnes gode tiltak for å øke integrering som ikke går på bekostning av barnefamiliers valgfrihet

—  Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Partileder

Ikke alle er klare for å begynne i barnehagen

Også mor Irene Nystuen fra Elverum mener kontantstøtten er et godt tilbud.

– Det er fint at man kan ha muligheten til å ha barnet sitt hjemme lengre. Den bør ikke avvikles, sier Nystuen.

Nystuen forteller at hun og samboeren Eskild Løkken vurderte sterkt kontantstøtte fordi begge jobbet turnus da sønnen Kasper ble født i desember 2019. Hun ble imidlertid tilbudt en 100 prosent stilling som kommunejordmor i Elverum, og valgte derfor å sende sønnen i barnehage.

– Han er veldig utadvent og var klar for å begynne i barnehagen. Ikke alle er klar for det når de er ett år gamle. Jeg tror derfor kontantstøtte er en fin mulighet for mange, sier hun.

Selv valgte Nystuen og Løken å ta langtidspermisjon i nesten 14 måneder for å kunne være hjemme med sønnen.

x



Les mer om mer disse temaene:

Lea Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter