Nyheter

Her sitter de som rammet USA-valget

TROLLFABRIKK: Innerst i Østersjøen sitter tusen russiske «troll» og prøver å destabilisere vestlige demokratier. Det amerikanske valget i 2016 viste hva de er i stand til.

Et glasskledd kontorbygg ligger omgitt av grå og triste bygninger. Området heter Lakhta, en bydel i utkanten av St. Petersburg.

I bygningen ligger «trollfabrikken» Internett Research Agency (IRA).

På innsiden sitter de som tidligere har påvirket valg med suksess: 2016-valget i USA. Da satt i de i et annet bygg, ifølge rapporter var det da omlag 1.000 personer med kontorplass der. Flere skal også arbeide fra andre steder.

Vårt Land har gjennomgått Mueller-rapporten, etterforskningen bestilt av den amerikanske kongressen. Den var ledet av spesialetterforsker og tidligere FBI-direktør Robert Mueller, og gir et unikt innblikk i den enorme påvirkningsaksjonen før Donald Trump vant presidentvalget. Den viser i detalj hvordan Russland påvirket den amerikanske valgkampen.


Mueller-rapporten etter 216-valget i USA

Trollenes metode

Allerede i 2014 søkte fire russere om USA-visum. De løy om formålet med turen og hevdet å ha møtt hverandre på fest. I juni fikk to av dem visum. De IRA-ansatte kvinnene reiste til USA for å gjøre research, ta bilder og innhente annen informasjon for å manipulere og forlede amerikanske velgere.

Trollene, eller «spesialister» som de kalles internt, manipulerte mesterlig den amerikanske valgkampen, med falske profiler på sosiale medier, falske grupper og ved å rekruttere intetanende innfødte til å hjelpe dem med demonstrasjoner på amerikansk jord.

Mer Hillary-hat

Da valgåret kom i 2016, hadde de lokket til seg millioner av følgere. Facebook anslår at 26 millioner amerikanere ble nådd av sidene.

Facebook-gruppene så tilsynelatende ut som fora av og for engasjerte amerikanere. De tilhørte begge «sider» av spekteret – fra stopp-innvandring-grupper til «Black-Lives-Matter»-grupper. «United Muslims of America» hadde for eksempel 300.000 følgere.

Da det nærmet seg valget, ble Hillary-hatet mer intenst. Interne troll-dokumenter som Mueller-kommisjonen har fått tak i, viser hvordan trollene fikk kjeft av sjefs-troll hvis de ikke var tilstrekkelig negative om presidentkandidat Clinton.

Falske profiler

«Jenn Abrams» fra Virginia eller «Pamela Moore» fra Texas var tilsynelatende engasjerte Trump-tilhengere på Twitter. Egentlig var de styrt fra en russisk trollfabrikk. Noen av de falske brukerne hadde flere titalls tusen følgere.

Facebook-gruppene arrangerte demonstrasjoner og folkemøter. De falske brukerne sendte meldinger til følgerne og ba dem komme. De overtalte andre til å være ansvarlige for selve gjennomføringen, og unnskyldte sitt eget fravær med at de var et annet sted i USA.

Deretter kontaktet trollene media, for å tipse dem om folkemøtet og ba dem snakke med den «ansvarlige» for arrangementet. Noen slike demonstrasjoner ble også organisert fra disse gruppene etter valget.

Trollene kjøpte også massevis av reklame for sine egne grupper og sider, i tillegg til at hadde falske anti-Clinton-reklamer på sosiale medier.


1

Hack og lekk

Samtidig som trollfabrikken intensiverte Hillary-hatet og Trump-hyllingen, hacket en militær cyber-enhet Det demokratiske partiet. De hacket seg inn på servere og datamaskiner. De fant passord, intern kommunikasjon mellom ansatte, bankinformasjon, sensitiv personinformasjon og e-poster.

Et utvalg informasjon ble sluppet i innspurten av den amerikanske valgkampen av hackergruppen Fancy Bear, en del av den russiske militæretterretningen.

Democratic presidential nominee Hillary Clinton, right, speaks as Republican presidential nominee Donald Trump listens during the second presidential debate at Washington University in St. Louis, Sunday, Oct. 9, 2016. (Rick T. Wilking/Pool via AP)

Mener Russland har tre motiv

Den russiske journalisten Andrei Soldatov er ekspert på hjemlandets cyberstrategier og har skrevet boka The Red Web.

Han er skeptisk til forestillingen om at russiske hackere kan sette i gang noe på nett som i seg selv kan destabilisere befolkningen i et annet land. Soldatov mener de snarere er gode til å utnytte allerede eksisterende skandaler og diskusjoner.

– Trump ble ikke funnet opp av russerne, Brexit skyldtes ikke russisk innblanding. Begge deler handlet om debatter og hendelser som skjedde i landene selv.

Russland har tre intensjoner bak hackerangrepene, slik Soldatov ser det: Beskytte sin egen makt, vise omverdenen hva de er i stand til, og trene opp folk. Dersom de gjennom disse operasjonene finner noe interessant, kan dette utnyttes.

Tester hva de kan

Soldatov trekker fram flere forklaringer på hvorfor Russland kan regnes som en digital stormakt. Han mener landet i øst fortsatt nyter godt av arven etter Sovjetunionen, da de bygget opp et verdensledende ingeniørmiljø.

– Etter at Sovjet kollapset, startet mange av mennene som brått mistet både jobb og status, sine egne firmaer som drev med hacking, forteller han.

I nyere tid har mange unge menn heller vervet seg til «datatropper» enn å avtjene klassisk militærtjeneste, påpeker han.

I tillegg til at cyber-operasjoner er en nokså billig måte å forsterke makten på, mener Soldatov mye handler om å teste ut hva man kan. Det at norsk etterretning advarer mot at Russland vil forsøke å påvirke stortingsvalget til høsten, er han skeptisk til. Soldatov mener dette ikke vil være i russernes interesse. I så fall bunner det i et slags eksperiment for å teste hva de er kapable til, tror han.

Lammet nabolandet fullstendig

Et land som også har fått kjenne på russisk cybermakt, er Estland.

Estland ble utsatt for et massivt digitalt angrep, et såkalt tjenestenekt-angrep, i 2007. Det slo ut myndighetenes nettsider, banker og massemedia i flere dager. I ettertid har Estland, som er et av verdens mest gjennomdigitaliserte land, vært svært opptatt av sikkerhet. Tãnu Tammer i den estiske etaten for informasjonssikkerhet (RIA) sier til Vårt Land at angrepet ble en vekker for Estland – og resten av verden. Selv om Estland ligger nært Russland, mener han Norge kan være et vel så viktig mål.

– Estland er ett mulig mål, men er vi det letteste? Hvis du vil ha informasjon, går du dit hvor du får ut mest og må investere minst arbeid og ressurser. Både Norge og Estland er Nato-land, og hvis man er ute etter dokumenter, kan man få dem fra alle landene i NATO.

– To dager til å oppdatere

At folk venter med å installere nye oppdateringer i et dataprogram, trekker cybereksperten fram som en vanlig årsak til sårbarhet. Dette jobber RIA mye for å minne folk om. Også politikerne.

Tammer sier han tror denne svakheten ble utnyttet i hackingen av Stortinget i Norge. Når det kommer nye oppdateringer, må de installeres snarest. Etter to dager kan det være for sent.

– Venter du et par uker, er du sjanseløs. Vi er nødt til å endre tankesettet rundt dette. Da tar vi vekk i hvert fall ett verktøy fra skurkene, sier Tãnu Tammer.


Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter