– Jeg vil kalle det en Marshall-plan for klimaet, sier Sturla Henriksbø, leder for KrFs internasjonale utvalg.
Han mener at klimafondet kan bli Norges viktigste framlegg på klimatoppmøtet i Glasgow til høsten, og bidra til å mobilisere flere til å tenke langs samme bane.
– Scoring på åpent mål
Dagfrid Forberg er nestleder for miljøstiftelsen Zero, som har vært en pådriver i flere år for at Norge skal satse mer på investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Hun viser til at dette var noe regjeringen lovte i Granavolden-plattformen.
– Tiden for å lansere et klimafond som dette og realisere lovnadene i Granavolden, det er nå. Her har Norge en gyllen anledning til å framskynde energiomstillingen der det er aller mest utslipp, sier Forberg.
Hun mener også at timingen er god opp mot klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i høst.
– Her kan Norge virkelig bidra internasjonalt. Det er knapt noe viktigere vi kan gjøre for klimaet ved siden av å kutte egne utslipp, sier Forberg.
Ti milliarder kroner
I resolusjonen sier KrF at partiet vil:
- Trappe opp norsk bistand til klimatilpasning og matsikkerhet til det tredobbelte innen 2025.
- At Norge etablerer et eget klimafond med en kapitalinnsats fra staten på 10 milliarder kroner. Dette skal være finansiert utenfor bistandsbudsjettet.
Henriksbø understreker at det å sette av 10 milliarder til et klimafond, ikke skal ta penger fra statsbudsjettet. Det kan være en pengeplassering som gir avkastning. Henriksbø viser til at Norfund, det statlige investeringsfondet for næringsutvikling i utviklingsland, har opplevd bedre avkastning enn Oljefondet. KrF mener at tapsavsetningen for fondet kan tas av overskuddet som Norfund har levert på sine investeringer.
– Dermed kan vi bidra effektivt et globalt grønt skifte – uten at det går på bekostning av øvrig bistand til å bekjempe fattigdom, sier han.
[ Vietnam skal bygge ut masse kull - slik vil Hoang Hong stoppe dem ]
Kapital kan snu beslutninger
Henriksbø understreker at den største kilden til klimaendringer er energiproduksjon, med kullkraft som den største driveren. Fortsatt velger en del fattige land å investere i ny kullkraft framfor fornybar energi. Å snu det valget kan ha stor betydning for å få ned klimagassutslippene på verdensplan. Mens store deler av verden får utslippene ned, øker de i land som fortsetter å bygge ut kullkraft.
Kostnadene ved fornybar energi som sol og vind er størst ved utbyggingen. I drift er sol- og vindkraft billig. Ofte er mangel på kapital bøygen som gjør at et kullkraftverk virker lettere å få realisert.
Tidligere i april la utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) fram strategien Klima, sult og sårbarhet. Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken, ba i mars regjeringen legge fram en stortingsmelding om klimatiltak i utviklingsland. Han syntes strategien Ulstein kom med, ikke ga klare nok svar, verken på midler til klimatilpasning eller utbygging av fornybar energi i utviklingsland.
[ SV mener regjeringen svikter fattige land i klimakrisen: – Langt unna målet ]
– Det beste er nytt investeringsfond
Utenriksdepartementet har nylig fått utredet hvordan et statlig klimafond for fornybar energi i utviklingsland kan innrettes. Utrederne fra Oslo Economics, Rystad Energy og The Governance Group konkluderer med at den beste løsningen er å opprette et nytt investeringsfond.
Et alternativ er å utvide Det grønne klimafondet, men utrederne mener at Det grønne klimafondet har begrenset klimavirkning fordi det retter seg mot bestemte land, og støtten dermed ikke nødvendigvis går til land der kullkraft ville vært alternativet.
Spent på regjeringen
Forberg i Zero mener KrF-landsmøtets resolusjon har stor betydning.
– Den viser at KrF har forankret dette i eget parti, og at Ulstein nå har som oppgave å vise handlekraft og levere på dette. Nå er vi spente på om regjeringen gjør alvor av lovnadene om å satse på fornybar energi i utviklingsland, sier Forberg.
