77 trygdedommer er gjennomgått: Dømte forsto ikke Nav-reglene

– Den opplevelsen jeg hadde i rettssalen, var beinhard. For det å bli framstilt som en kjeltring. Når du ikke har vært klar over at det du gjorde, er feil. Det var grusomt, sier Marianne Evensen til Klar Tale.

Hun treffer oss gjennom en dataskjerm. Fargerike tatoveringer kan skimtes på armen, delvis dekket av en hvit skjorte.

56-åringen kjemper flere kamper samtidig. Én av dem mot arbeids- og velferds-direktoratet Nav. Bak henne er en hylle full av dokumenter og permer. Det har blitt mange papirer å holde orden på i løpet av de siste årene.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av lettlest-avisa Klar Tale.

Evensen ble dømt for trygdebedrageri. Hun måtte sone 75 dager i fengsel. Hun er et av ofrene i den såkalte Nav-skandalen.

[ Dei gjorde «alt riktig», men mista trygda si likevel – no må Nav betale millionar ]

Hva er det de skriver?

Alt startet med at reglene til Nav var for vanskelige for henne å sette seg inn i, sier hun.

– Det kunne være bare å lese et vedtak og forstå det. Hva er det de skriver her? Hvilken del av dette skal jeg nå forholde meg til? Og hva gjelder? sier hun.

Men var det bare Marianne Evensen som ikke forsto Navs regler?

Den lettleste ukeavisa Klar Tale, som onsdag publiserte denne artikkelen, har undersøkt de første 77 dommene som ble oppdaget i Nav-skandalen. Der folk ble feilaktig dømt fordi de dro utenlands og tok imot trygd samtidig. Konklusjonen av undersøkelsene er tydelig: Marianne Evensen er ikke alene.

Mange som er dømt for bedrageri, sier de hadde problemer med å forstå reglene til Nav.

Dommene forteller

Hva sier dommene om de dømtes forklaring i avhør eller i retten? Og hva sa forsvarerne deres, vitner eller retten? Fortalte de om problemer med å forstå informasjon de tiltalte fikk fra Nav? Hadde de misforstått reglene? Visste brukerne hvordan de skulle fylle ut et meldekort? Hadde de fått med seg informasjonen fra Nav?

• I nesten halvparten av dommene er det nevnt at tiltalte ikke har fått med seg regler, på en eller annen måte. Det gjelder 37 av 77 dommer.
• I 25 av disse dommene er trøbbel med å forstå tydelig et tema. Det utgjør nesten en tredel av dommene. Nesten én av tre Nav-dømte i de første kjente dommene sier altså at de ikke forsto reglene, reglene som gjorde at de ble dømt som kriminelle i retten.
• I 12 av dommene ser det ut som om Nav ikke har nådd fram med hvilke regler som gjelder, men uten at forståelse er nevnt direkte.

[ Vårt Land: «Det granskerne ikke sier noe om, er hvordan et massivt system kan jobbe med å endre sitt menneskesyn» ]

Sikkerhetsnettet Nav

Blir du syk eller mister jobben, skal Nav hjelpe deg. De skal gi deg penger å leve for. Da har du noen plikter. Du må lese informasjon fra Nav. Du må delta på aktiviteter som kan hjelpe deg tilbake i jobb. Du må også melde fra om fravær eller opphold i utlandet. Ellers kan du bli straffet.

I flere år var det Nav selv som ikke forsto hvilke regler som gjaldt. Det ble avslørt i det som kalles Nav-skandalen.

Nav var for strenge mot folk.

De tolket regler feil.

Nav mente det ikke var lov å ta med seg forskjellige typer pengehjelp til utlandet. Selv om europeiske regler sier at det skal være lov å ta slik hjelp med til land i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

Mange ble dømt til fengsel på feil grunnlag. I tillegg måtte flere tusen betale tilbake penger.

77 uriktige dommer ble oppdaget først. Senere har lista blitt lengre.

Den opplevelsen jeg hadde i rettssalen, var beinhard. For det å bli framstilt som en kjeltring. Når du ikke har vært klar over at det du gjorde, er feil. Det var grusomt.

—  Marianne Evensen

Skandalen er gransket. I rapporten «Blindsonen» skriver granskerne blant annet om hvordan Nav har kommunisert med folk. Og hvordan noen av de dømte opplevde dette.

«Han tror han leste noe. Men forklarte at han synes det er vanskelig å forstå informasjonen fra Nav». Sitatet er hentet fra en av dommene. Tiltalte hadde problemer med å forstå reglene han hadde plikt til å følge.

«Tiltalte kunne ikke huske at han hadde fått hjelp fra Nav. Verken til å lese eller til å forstå reglene om arbeidsavklaringspenger», står det videre. Likevel ble personen dømt for å ha svindlet Nav for penger.

I mange av sakene trodde ikke retten på de tiltaltes forklaringer. Flere personer er dømt for å ha lurt Nav med vilje. Selv om de sier at de ikke forsto eller visste om reglene.

Medarbeiderne i Klar Tale har ikke vurdert spørsmål om skyld når de har gått gjennom dommene, men utelukkende sett på teksten – om tiltalte hevder at han eller hun ikke forsto eller visste. I saker der retten har konkludert med at den tiltalte ikke forsto er personene frifunnet for å ha lurt Nav med vilje. De er likevel dømt for uaktsomt bedrageri.

---

Trygdeskandalen

• I oktober 2019 ble det offentlig kjent at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning fra 2012 som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.
• Minst 86 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel. Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel. To av sakene har endt med henleggelse og påtaleunnlatelse. Ingen er så langt blitt frikjent.
• Nav anslår at om lag 4.000 personer kan være rammet av feiltolkningen av EØS-regelverket.
• Så langt er bare saker etter 2012 omfattet. Både EU-kommisjonen, Eftas kontrollorgan Esa og et flertall i det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget mener at feil kan ha skjedd helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS.
• Høyesterett har bedt Efta-domstolen om avklaring av alt 16 spørsmål om hvordan EU-retten skal forstås. Gjenopptakelsen av straffesakene er satt på vent inntil denne foreligger.

---

[ Sjefgransker i trygdehøring: – Ingen handlet mot bedre vitende ]

De vanskelige reglene

Marianne Evensen trodde hun visste hvilke regler som gjaldt. Hun jobbet med transport, men fra 2011 begynte helsa å svikte. Nav ga henne arbeidsavklaringspenger. Mens hun fikk stønaden, dro Evensen til Danmark. Der bodde ekskona og barna. Evensen var sikker på at hun hadde lov til å reise. Men Nav hadde gitt henne informasjon om det motsatte, sa de i retten. Det kommer fram i dommen.

– Visste du ikke at du ikke kunne være i Danmark?

– Jeg mente faktisk at jeg kunne gjøre dette her. Så lenge det var innen Norden. Og jeg leste jo ikke den derre blekka som da ble dratt fram i rettssalen. Som de mente at jeg absolutt burde ha lest bokstav for bokstav. Jeg klarte ikke å sette meg ned og lese alt sammen, sier hun.

Marianne Evensen slet psykisk. Det var grunnen til at hun ikke klarte å få med seg informasjonen fra Nav, forteller hun.

«Tiltalte forklarte i retten at hun ikke leste og satte seg inn i alt skriftlig materiale fra Nav. Årsaken var tunge psykiske plager», står det i dommen hennes.

Både psyken og sykdommen fibromyalgi gjorde at Evensen sov dårlig. Det gjorde det vanskelig å ta tak i hverdagen. Og å huske det hun leste.

– Sa du ifra til Nav at du ikke hadde sjans til å sette deg inn i informasjon du fikk?

– Ja, jeg snakket med saksbehandler. Jeg prøvde å forklare at det var masse jeg ikke klarte å følge opp, sier hun.

Evensen leverte også erklæring fra fastlege og psykiater, ifølge henne.

[ Stort sprik i Navs håndtering av religiøse reservasjoner ]

Skriftlig informasjon: Leste ikke brevene som kom

Klar Tale er en lettlest ukeavis, og derfor er alle sitatene fra dommer i denne artikkelen skrevet om til et enklere språk.

Mange av de dømte syntes det var vanskelig å skjønne skriftlig informasjon fra Nav, ifølge dommene. Nav sender mange brev som brukerne har plikt til å lese nøye. Det kan være brev om vedtak, avslag eller andre ting. I tillegg har Nav mye skriftlig informasjon om regler på sine nettsider.

«Tiltalte leste ikke brevene som kom, fordi han har vansker med å få med seg innholdet i brev. Bokstavene hoper seg opp, og han mister konsentrasjonen», står det i en dom fra Bergen tingrett.

«Tiltalte forklarte at han fikk mange papirer fra Nav. Han leste ikke og forstod ikke papirene skikkelig», skriver Sunnmøre tingrett i en annen dom.

Muntlig informasjon: Mange forteller i retten at de trodde de kunne motta penger fra Nav i utlandet og at de hadde samtykke fra saksbehandlere i Nav til dette.

Meldekort: Folk som får visse typer støtte fra Nav, må fylle ut et meldekort hver 14. dag. Mange av de tiltalte forsto ikke at de skulle ha huket av for ferie eller fravær dersom de var i utlandet, viser dommene.

Dårlig norsk: En tredel av de dømte som ikke har forstått eller fått med seg regler, har annen bakgrunn enn norsk. En del er utenlandske statsborgere. Flere sier de kan lite norsk.

«Han har tatt et norskkurs på 100 timer. Ut over det har han ikke fått noe opplæring i språk», står det i en dom fra Heggen og Frøland tingrett.

Psykisk sykdom: Psykiske plager hos den dømte er nevnt i nesten halvparten av dommene der tiltalte ikke hadde fått med seg regler eller slet med å forstå. Blant annet dommen til Marianne Evensen.

«Men han var deprimert og orket ikke ta kontakt med Nav. Han tenkte at han ikke ville forstå det likevel», skriver Heggen og Frøland tingrett.

Fysiske hindringer: Én av de dømte sier han slet med å lese informasjon fra Nav. Årsaken var at han nesten ikke kunne se.

Overgang fra en stønad til en annen: Flere av de dømte fikk først én type hjelp fra Nav. Så ble det endret til en annen stønad med andre regler. Endringen skal ha forvirret flere av dem.

Informasjonen har ikke nådd inn: I 12 av dommene står det at tiltalte ikke har fått med seg reglene, men uten at det står direkte at personen har slitt med å forstå. Noen hevder at de ikke har fått informasjonen fra Nav. Mens andre sier de ikke har lest viktig informasjon. Det kan tyde på at Nav ikke har nådd fram til disse personene om pliktene deres.

– Et demokratisk problem

– Det er et demokratisk problem. Folk må kunne forstå lovene de kan bli dømt for å bryte, sier Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Han jobber med klart språk i juss ved Universitetet i Oslo. Han sier det er alvorlig at flere av de dømte sier de hadde vansker med å forstå reglene.

– Nav forventer at folk undersøker sakene sine. Da må også Nav gjøre mest mulig for at folk kan undersøke sakene sine. Da må det være regler som folk kan forstå. De må gi god veiledning. Språket må være mulig å forstå. Nettsidene må være lette å forstå, sier han.

Nordrum sier det er viktig å tenke på at mange av dem som trenger hjelp fra Nav, har det vanskelig fra før. Da kan det også være vanskelig å få oversikt over saken.

– Men det kan også være slik at du ikke klarer å prioritere å få oversikt, sier han.

Det er et demokratisk problem. Folk må kunne forstå lovene de kan bli dømt for å bryte.

—  Jon Christian Fløysvik Nordrum

Mannen som skal rydde opp

I et rolig boligfelt i Oslo bor Nav-sjefen med familien. Han er vanligvis kledd i dress og skjorte. Denne vårdagen stiger han ut fra hjemmekontoret i dongeri.

Hans Christian Holte styrer direktoratet som betaler ut over 400 milliarder kroner hvert år. Han virker ikke veldig overrasket over resultatene i denne saken. Men det viser hvor viktig det er at Nav jobber med et klart og tydelig språk, sier Holte.

– Det viser også hvor viktig det er at de som skal forholde seg til Nav, skjønner rettighetene de har. Men de må også forstå de pliktene de har. Informasjonen har ikke alltid vært forstått av dem som er dømt i sakene. Det ser det ut til at dommene dere har undersøkt, legger vekt på, sier han.

Arbeidet med klart språk er et av de viktigste tiltakene han har satt i gang, sier Nav-direktøren, som tok over som direktør i august 2020, omtrent ett år etter at Nav-skandalen ble kjent

Holte vil jobbe med hvordan hvert enkelt Nav-kontor jobber sammen med regionkontorene. Hans andre viktige område er all informasjonen som ligger på nav.no. «Vårt største Nav-kontor», som han kaller det. Han vil også jobbe med én bestemt type stønad: arbeidsavklaringspenger.

– Vi vet at mange sliter med å forholde seg til Nav når det gjelder akkurat den stønaden. Vi skal se på hvordan vi kan gjøre språket tydeligere. Og hvordan vi møter folk når det gjelder en slik type stønad, sier han.

– Nesten en tredel sier de ikke har forstått reglene til Nav i disse sakene. Hva kan dette si om resten av Nav-systemet?

– Det er vanskelig å si noe generelt ut fra én bestemt type sak. Men vi må jobbe med å uttrykke oss tydelig, og at vi møter folk som kommer til Nav, på en måte som er forståelig og tydelig, sier han.

Mannen fra Hellas

Marianne Evensen ble dømt. Straffen ble fengsel. Evensen snakker åpent om dommen. Andre orker ikke fortelle. De vil legge Nav-saken bak seg. Noen er ikke lenger i Norge, andre svarer med stillhet.

En av de Nav-dømte er fra Hellas. Han sier han har dysleksi. Det gjorde all informasjonen fra Nav vanskelig å håndtere.

Mannen flyttet til Norge for snart 40 år siden. Han har lært seg å snakke dialekt, klart og tydelig. Dokumenter og brev gjør at han går i surr.

Bergen tingrett dømte mannen til 60 dagers fengsel for bedrageri av Nav. Men han slapp å sone i et fengsel. Han har skyldt staten en hel årslønn. Men også han ble dømt etter feil regler.

– Jeg er ingen kriminell person, sier mannen i 60-årene bestemt.

Han vil ikke at navnet eller ansiktet hans blir kjent. Mannen jobbet fram til han ble for syk. Han var mye i Hellas hos moren, som også er syk. Mannen sier han sa ifra til Nav om Hellas. Og at han fikk muntlig lov til å reise for å hjelpe moren. Navs person i retten utelukket at det ble gjort muntlige avtaler om utlandet, ifølge dommen.

– Jeg har ikke forsøkt å svindle staten. Det gjør vondt å ikke bli trodd, sier mannen.

Retten dømte ham for bedrageri etter Hellas-turene. Etter Nav-skandalen har Nav kontaktet ham. Han sier de har sagt unnskyld. Mannen vet fortsatt ikke om han blir helt frikjent, eller ikke.

[ Nav-rapport: Koronakrisen kan øke ulikheten ]

Nav-direktør: Åpenbart at Nav har gjort feil i EØS-sakene.

Kan folk stole på Nav? Spørsmålet går til direktør Hans Christian Holte.

– Jeg mener at folk kan stole på Nav. Og at vi også skal være åpne og tydelige når vi gjør feil. Det mener jeg vi virkelig prøver og gjør i denne situasjonen med disse EØS-sakene. Det er åpenbart at Nav har gjort feil i disse sakene. Og at vi skal lære av de sakene, sier han.

– Hvem sin skyld er det egentlig hvis reglene er formulert så vanskelig at mange ikke forstår?

– Jeg tror ikke det er riktig å si det ene eller det andre om hvor skylden skal plasseres. Det må vurderes i hver enkelt sak. Det er flere hensyn å ta når det gjelder regler. De skal være enkle. De skal være så tydelige som mulig. Men det er årsaker til at også regler blir kompliserte, sier han.

Nav må ta hensyn til flere ting, sier Holte. Da oppstår noen dilemmaer, mener han.

– Vi skal være imøtekommende. Vi skal veilede og hjelpe mennesker i sårbare situasjoner. Samtidig har vi ansvar for en tredel av pengene i statsbudsjettet. Vi må sørge for at alle får lik behandling. Vi må sørge for å følge det loven sier på ulike områder, sier han.

Det er åpenbart at Nav har gjort feil i disse sakene. Og at vi skal lære av de sakene

—  Hans Christian Holte, Nav-direktør

Kreftsyk – vet ikke om hun får oppleve å bli frikjent

Både Nav og politiet har sagt at det var gjort feil i saken til Marianne Evensen. Det viste seg at hun hadde lov til å reise til Danmark. Hun har bedt om at saken hennes behandles på nytt. Men ingen kan si når det skal skje.

Samtidig kjemper Evensen mot mer enn Nav. Hun er alvorlig kreftsyk.

– Foreløpig er det ikke noe spredning. Men begynner dette å spre seg, aner jeg ikke om jeg rekker å oppleve å bli frikjent, sier hun.

Hadde hun bare skjønt at Nav mente hun ikke kunne være i Danmark. Da ville kanskje alt vært unngått.

– Selvfølgelig har vi plikt til å sette oss inn i reglene. Men det må være regler som syke mennesker lett kan sette seg inn i. Det må være regler som en saksbehandler faktisk klarer å forklare til dette mennesket, sier hun.

[ Ektemannen ringde Wenche 50 gonger om dagen ]