Nyheter

Regjeringen kritiseres for å lovfeste menneskerettsbrudd mot mindreårige asylsøkere

ASYLPOLITIKK: Regjeringen foreslår å lovfeste at mindreårige asylsøkere ivaretas av UDI, og ikke av barnevernet. Forslaget kritiseres for forskjellsbehandling og diskriminering av barn og unge.

– Nå har regjeringen tenkt til å lovfeste menneskerettighetsbruddene sine. Det er nedslående, sier Karin Andersen i SV.

Andersen leder kommunal- og forvaltningskomitéen og frykter tirsdagens utfall på Stortinget. Da vil Regjeringen foreslå å lovfeste at mindreårige asylsøkere i alderen 15 til 18 år skal ivaretas av UDI og ikke barnevernet.

Dette har også vært praksis frem til i dag, men det nye er at regjeringen vil lovfeste praksisen.

– SV har foreslått flere ganger at alle barn i Norge skal ha rett til samme omsorg når de kommer inn til landet. Det står i Barnekonvensjonen, og Norge plikter å følge den, sier Andersen.

I Norge har barnevernet ansvaret for barn som ikke har omsorgspersoner. Unntaket er altså barn mellom 15 og 18 år som flykter hit alene. De har UDI ansvaret for.

Forskjell i kompetanse og bemanning

Omsorgstilbudet til de asylsøkende ungdommene kritiseres for å ikke være likeverdig med det yngre barn får i barnevernets ansvar.

Asylungdommene har også muligheten til å ivaretas av barnevernet, men kun om det er behov for det.

– Det er et omsorgstilbud som er snudd på hodet. De trenger barnevernets omsorg i utgangspunktet, ikke bare når de har gjort noe galt, sier Andersen.

Det er et omsorgstilbud som er snudd på hodet.

—  Karin Andersen, SV

Under pandemien og etter flyktningkrisen, er antallet asylsøkere i landet lavere. Dette mener Andersen taler for å bruke anledningen til å sette omsorgstilbudet under rett ansvar.

— For det først er det en menneskerettighetsforpliktelse, men viktigst er det for ungdommen. Enten de skal bli eller dra, trenger de voksne som bryr seg om dem og som kan sitt fagfelt, sier Andersen.

Kritikken får støtte

Sammen med FNs barnekomité, FNs menneskerettighetskomité, FNs rasediskrimineringskomité og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, retter SV kritikk mot forslaget. Under høringen har også Redd Barna vært blant dem som har stilt seg mot forslaget.

– Det er skuffende. Vår anbefaling til Stortinget er å forkaste hele forslaget og heller regulere omsorgstilbud i barnevernloven sånn at man sikrer at de rettslige rammene for omsorgen er like som for andre barn, sier Camilla Scharffscher Engeset.

?

Engeset er spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna og mener det er lavere nivå på omsorgstilbudet når ungdom ivaretas av UDI. Dette gjelder blant annet kvalitets- og bemanningskrav, og det stilles ikke samme krav til uavhengig tilsyn og ettervern. Regjeringens lovforslag legger opp til en videreføring av forskjellsbehandlingen, både rettslig og kvalitetsmessig, forteller Engeset.

– Ungdommene har behov for tett oppfølging av voksne. De forteller at de ofte er ensomme og savner noen å snakke med. De har opplevd forferdelige ting, både i hjemlandet og på flukten. De trenger veiledning, råd og støtte, sier Engeset.

KrF tapte saken i regjeringen

Med KrF rundt regjeringsbordet, svarer Torild Bransdal fra kommunal og forvaltningskomiteen på kritikken.

– Vi mener at barnevernet burde hatt ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere, det ville ivaretatt ungdommene på en god måte, men det har vi ikke fått gjennomslag for i regjering, sier Bransdal.

Vi mener at barnevernet burde hatt ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere.

—  Torild Bransdal, KrF

— Mer praktisk og målbart hos UDI

Ove Trellevik, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, mener det er rett at UDI som sektormyndighet skal ha det faglige ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere.

– Hvem som utfører tjenesten, er av mindre betydning. Det er betydelig mer praktisk og målbart om ansvaret blir plassert ett sted, fremfor at ansvaret fragmenteres mellom stat, kommuner, sektormyndigheter og UDI.

Katinka Hartmann er assisterende avdelingsdirektør i region- og mottaksavdelingen ved UDI. Hun støtter den politiske beslutningen om at ansvaret bør lovfestes som deres.

Hartmann viser til gjennomførte tiltak som hun mener har bedret situasjonen. Mottakene under UDI har hatt tre ekstra stillinger i tillegg til ordinær bemanning, med krav om formell barnefaglig utdanning.

– Vi mener de tre ekstra barnefaglige stillingene er det enkelttiltaket som har hatt størst betydning for ivaretakelse av omsorgen, fordi det innebærer en betydelig økning av bemanningstettheten og styrking av fagmiljøet, sier Hartmann.

Kompetansehevingen UDI viser til er ansettelsen av en veileder som jobber med traumebevisst og relasjonell omsorg, som er et samarbeid mellom UDI og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). UDI forteller at fører tilsyn både når det gjelder faglig kompetanse og bemanningskrav.


Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter