I tillegg til oppreisningen skal kommisjonen vurdere en «nasjonal unnskyldning» for diskriminering over flere århundrer, skriver New York Times.
Tiltaket er et av flere president Joe Biden vil innføre for å jevne ut ulikhet mellom folkegrupper i USA.
Avstemningen i justiskomiteen onsdag anses som en milepæl for forkjempere for oppreisning, som i flere tiår har arbeidet for å få avhjelpe ettervirkningene av slaveriet. Den første versjonen av forslaget ble lagt fram for over 30 siden, men nådde aldri fram til avstemning.
– På høy tid
Demokratene i komiteen ga forslaget flertall, tross republikansk motstand. 25 stemte for og 17 imot. Saken går nå videre til Representantenes hus, og for første gang skal det stemmes i Kongressen over et forslag for erstatning til etterkommere av slaver.
– Det er på høy tid at en kommisjon tar for seg de sosiale ulikhetene svarte står overfor, sier Sheila Jackson Lee, som sitter i Representantenes hus og fremmet forslaget.
Den svarte demokraten kom med følgende innstendige bønn til sine republikanske kolleger.
– Ikke stopp oss i kveld. Ikke overse smerten og historien – og det rimelige i å oppnevne denne kommisjonen.
Ifølge forslaget skal kommisjonen komme fram til «et veikart for sannheten om den brutale, belastende og forferdelige byrden slaveriet har plassert på afrikansk-amerikanere, og på nasjonen», sa Lee til justiskomiteen.
Venter motstand
Selv om 150 demokrater står bak forslaget, vil det møte motstand i en delt Kongress. Demokratene har for tiden flertall i begge kamrene, men i Senatet er det ikke nok. I tillegg til å få med seg alle i eget parti, må demokratene også overbevise minst ti republikanske senatorer for på sikre seg de nødvendige 60 prosentene.
Republikanerne erkjenner slaveriets onder, men flere tok likevel til motmæle mot forslaget. Noen kritiserer kostnadene bare ved å opprette en kommisjon, noe som er anslått å koste 20 millioner dollar – nesten 170 millioner kroner.
– Jeg vil advare mot å slå inn på denne stien. Det tar oss bort fra den viktige drømmen om at folk kun skal vurderes ut fra sin karakter, ikke hudfarge, sa Chip Roy i komitémøtet onsdag.
– Arvesynd
Rundt fire millioner afrikanere og deres etterfølgere ble holdt som slaver i perioden 1619 til 1865 i USA og i koloniene som var landets forløpere. Enkelte av politikerne i debatten omtalte dette som landets «arvesynd».
I forslaget står det også at i tiårene etter at slaveriet ble avskaffet, bidro myndighetene til «vedvarende systemstrukturer som diskriminerer dagens afroamerikanere». Svarte i USA ligger etter hvite amerikanere, både økonomisk og når det kommer til utdanning og helse. De har dobbelt så høy arbeidsledighet og i gjennomsnitt en sekstendel av formuen hvite familier har, påpeker forslaget.
(©NTB)
