– Ingen «quick fix» for barna etter pandemien

– Mange barn og unge vil slite med alvorlige konsekvenser. Det er ingen «quick fix», sier Kjell Ingolf Ropstad.

Påsken står for døren når Vårt Land treffer KrFs barne- og familieminister. Snart skal Jesu død og oppstandelse minnes og markeres. Til sommeren kan også et mer normalt liv gjenoppstå etter pandemien, håper regjeringen.

Men for en god del barn og unge vil det ikke bare være å fortsette livene sine, som om ingenting har skjedd.

– Vi kommer til å stri med dette som land over lang tid, sier Ropstad.

Varsler nasjonalt krafttak

I dette intervjuet snakker statsråden og KrF-lederen om:

• Hvordan regjeringen bør møte langtidsvirkninger for barn og unge.
• Beredskapen for sårbare barn. Var den god nok?
• Situasjonen for KrF før høstens valg.

– Når siste vaksine er satt og tiltakene borte, vil noen være merket av vold, overgrep, psykiske lidelser, tapt skole, eller foreldre som har mistet jobben, sier Ropstad.

Nå trengs et krafttak for å bøte på skader, mener han. Først i revidert nasjonalbudsjett før sommeren, så i neste års statsbudsjett.

– Tiltak og penger vil komme?

– Ja. Langtidsvirkningen av pandemien er noe av det regjeringen må ha størst oppmerksomhet på.

I mars satt den ned et ekspertutvalg, ledet av kjendispsykolog Peder Kjøs. I vår skal det dokumentere folkets psykiske helse og foreslå tiltak.

– Det blir viktig for arbeidet fremover, sier Ropstad.

Dette ønsker Ropstad seg

Regjeringen følger allerede opp vedtak fra Stortinget, understreker han.

• Skolehelsetjeneste og barne- og ungdomspsykiatri har fått hundre millioner hver
• Sommerskole for å ta igjen tapt skolegang en halv milliard.

Nå mener Ropstad at regjeringen må gi ekstra penger til psykisk helsevern: Lavterskeltilbud, sykehus og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

– Det er lange køer i psykisk helsevern, og økt pågang av tyngre lidelser ved sykehusene, sier han.

Svikt for funksjonshemmede

Da Norge stengte ned i mars i fjor, ble det ropt varsko om funksjonshemmede barn og deres familier. Avlastning og rehabilitering forsvant, foreldre var «helt på felgen», barn mistet spesialundervisning.

– Vi har en koordineringsgruppe mellom direktoratene. Den har hele veien sagt at disse familiene ikke får avlastningen de har krav på. Derfor la vi inn hundre millioner i budsjettet for 2021. Vi ser at de er slitne. Avlastning for dem vil bli sentralt, sier Ropstad.

– Oppsummert: Penger kommer i revidert budsjett, men det er ikke avgjort hva tiltakene blir?

– Regjeringen har ikke bestemt noe ennå, men det mener jeg.

Regjeringen har derimot lovet at kommuner skal kompenseres videre for ekstra kostnader. Det er også for å prioritere barn, ifølge Ropstad.

Konsekvenser av smittevern var ikke vektlagt i planer

I vår skal Koronakommisjonen legge fram første evaluering av håndteringen av pandemien. Konklusjonene kan prege årets valgkamp.

– Omfatter beredskapsplanene fra før pandemien hvordan man skal forholde seg til at sårbare barn rammes?

– Nå har ikke jeg alle beredskapsplaner i hodet. Men at smitteverntiltak skulle bli utfordringen, er ikke så betont der. I en pandemitenkning er sykdom det overordnede, svarer Ropstad.

Men de inngripende tiltakene har vært nødvendige, også for sårbare barn. Det er Ropstad klar på. Uten kontroll på smitte, ville tilbud blitt hardere rammet:

– Konsekvensene hadde blitt mye verre for dem. Dilemmaene har vært mange, men barn har vært viktigst fra starten av, ved siden av liv og helse.

– Hvis ikke barneperspektivet var på plass i planene, var de da bra nok?

– Vi jobber med planene kontinuerlig. Ja, vi stengte skolene og barnehagene i fjor vår. Men husk at kommuner først stengte ned selv. Foreldre aksjonerte og holdt ungene hjemme. Vi hadde gjort mye på samme måte igjen, svarer han.

– Trengs en egen beredskapsplan for barn og unge?

– Nå må Koronakommisjonen evaluere først. Vi har klare planer for barnevern, psykisk helse og skolen. Evalueringen etter 22. juli viste at det er viktig å holde på sektoransvaret, så det ikke blir mange kokker og mye rot, sier Ropstad.

– Være eller ikke være for KrF

3,1 prosent og to på Stortinget. Det er er status for KrF på gallupene i slutten av mars, ifølge Poll of polls. Sist partiet lå over sperregrensen på fire prosent var i februar i fjor. Nå nærmer valget seg.

– Det er et være eller ikke være, dette valget, sier Ropstad.

Likevel øyner han håp: KrF klarte 4,1 prosent ved fylkestingsvalget i 2019. Ropstad tror KrF kan mobilisere igjen, men alvoret har vært klart lenge. KrFs nye generalsekretær fikk fullmakt til å ta av sparebøssa i stortingsvalgkampen da han begynte i 2019.

– Blir KrFs valgkamp større enn vanlig?

– Ja. Vi brukte mindre penger i fjor, så vi har oppsparte midler. Nå må vi kjøre full valgkamp. Valget er avgjørende for sakene KrF kjemper for. De vil få et annet utfall uten oss i regjering og på Stortinget, svarer KrF-lederen.

Kamp mot stemmetyven Vedum

Sp, Høyre og sofaen er stemmetyvene KrF sliter med. Ropstad er enig.

– Hovedoppgaven blir å få de som stemte KrF sist ned fra gjerdet, sier han.

Da må KrF vise at de «fortsatt er det kristendemokratiske sentrumspartiet», mener Ropstad. Seire som barnetrygd og fritidskort må feires, nye saker som pårørendestøtte løftes fram. Der tar KrF til orde for en kontantstøtte for å ta vare på eldre slektninger.

– Hvordan skal du gjenvinne velgere fra Sp?

– Jeg tror mange undrer seg over at Sp vil regjere med Ap. Da får de jo SV, MDG og Rødt på kjøpet. Når de ser konsekvensene det kan få i mange verdispørsmål, kan det gjøre at en del lander ned på KrF, svarer Ropstad.

Sp legger seg på ytre venstre-linjen.

—  Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Advarer mot Sp: Kan ramme trossamfunn

Nå advarer KrF-lederen: En stemme på Sp kan føre til flere statlige krav til trossamfunn og at færre får støtte:

– Sp, Ap og SV gikk inn for å overstyre trossamfunn i lærespørsmål da ny troslov ble behandlet i Stortinget. Det vil ramme mange sin mulighet til å få offentlig støtte og aktiviteten lokalt. Det er overraskende av Sp og dramatisk om en ny regjering gjennomfører det.

– Mener du Sp har kurs mot å bli et vanlig sentrum/venstre-parti her?

– De legger seg på ytre venstre-linjen, svarer Ropstad.

Ordknapp om småpartier og følger av valgtap

Småpartiene Sentrum og Partiet De Kristne har KrF-lederen derimot lite lyst til å snakke om. På enkelte lokale målinger har de kostet KrF avgjørende stemmer og mandat på Stortinget.

– Alle stemmer er viktige, men til nå har de fått veldig få, sier han.

I skrivende stund ligger Erna Solbergs ikke-sosialistiske flertall klart an til å ryke. Hva da for KrF?

– Kan dere samarbeide med en Ap/Sp-regjering i Stortinget?

– Da får de andre gjøre opp mellom seg. Ingen av dem vil ha oss med i regjering. Jeg tror vi har gode sjanser på flertall. Da kan mindretallsregjeringen vår ha større mulighet til å samarbeide begge veier – også med Sp, sier Ropstad.

Vedtar liberal abortpolitikk etter KrFs veivalg

Vårens landsmøter preges av forslag om å liberalisere abortloven. MDG har vedtatt selvbestemt abort til uke 18, Rødt til uke 22.

På venstresiden provoserte Høyres åpning for å forhandle om abortloven under KrFs retningsstrid i 2018 – og at regjeringen så forbød selvbestemt fosterreduksjon (tvillingabort).

– Er det bra eller dårlig for KrF i valgkampen? Ville du gjort det annerledes i dag?

– Det var riktig å ta en behandling av tvillingabort. Det er en viktig sak i KrFs program, som vi kjemper for, svarer Ropstad.

[ Ropstad og Ulstein ut mot Sp-Vedum: «Ingen er tjent med vaksinenasjonalisme» ]