Da koronavaksinene ble godkjent, var det flere kristne vaksinemotstandere som mente at den var «dyrets merke» – makten som krever at alle skal bære for å kunne kjøpe og selge, og som står i motsetning til Guds segl.
Det reiser gjerne spørsmålet: Har kristne lettere for å tro på konspirasjonsteorier?
«Tja» er svaret fra historiker og skribent Bjørn Are Davidsen. Han har undersøkt koplingen mellom den kristne tro og ulike konspirasjonsteorier, og skrevet et notat om det for tankesmien Skaperkraft der han er rådgiver.
I dette arbeidet kom Davidsen fram til at det finnes noen konspirasjonsteorier veldig mange kristne lett kan tro på, og andre nesten ingen vil tro på.
[ Kristne vaksinemotstandere tror koronavaksinen er «dyrets merke» ]
---
Kristen tro og konspirasjonsteorier
- Historiker Bjørn Are Davidsen har i flere tiår undersøkt koplingene mellom kristen tro og konspirasjonsteorier.
- I et notat til Tankesmien Skaperkraft skriver han at det finnes noen konspirasjonsteorier veldig mange kristne lett kan tro på, og andre nesten ingen vil tro på.
- Det henger blant annet sammen med at enkelte kristne opplever utenforskap og liten aksept fra storsamfunnet. I møte med dette blir de skeptiske til samfunnet for øvrig.
- Davidsen mener det er viktig at både samfunnet og trossamfunn snakker om konspirasjonsteorier får å forstå dem og utfordringene de bærer med seg.
---
«Spychips» – teorien om chiper i huden
Davidsen synes det er spennende hvordan de samme konspirasjonsteoriene går igjen, bare med nye temaer.
Han peker på de kristne vaksinemotstandere, og forteller at fenomenet er kjent:
– Vi har sett gjennom generasjoner historier som knyttes til «dyrets merke». At man vil få et merke i hånden eller pannen, eller i dette tilfelle via en vaksine i kroppen, slik at vi ikke kan opptre privat fordi alt er observert og kontrollert, sier han.
Det finnes flere lignede teorier, forteller Davidsen og peker på boken Spychips av de amerikanske forfatterne Katherine Albrecht og Liz McIntyre. Da den kom ut i 2001 forsterket den en rekke konspirasjonsteorier om at myndighetene vil frata folks rett til privatliv.
Boken beskriver hvordan slik teknologi er i ferd med å ta over verden, og introduserer begrepet «spychips» – bitte små mikrochiper som er programmert til «å spore enhver bevegelse til innbyggerne, samt avsløre befolkningens vaner og hemmeligheter for pengesultne markedsførere, kloke kriminelle og myndighetene».
Året etter ble det utgitt en kristen utgave av samme bok, Spychips-trusselen: Hvorfor kristne burde motstå RFID og elektronisk overvåkning.
Davidsen mener at det var da vaksineskepsis og mistro til myndighetene for alvor satt seg i enkelte kristne miljø.
[ Mener regjeringen blir villedet av Jehovas vitner: – De forteller ikke hele sannheten ]
I stedet for å få sunn evne til å skjelne klinten fra hveten, kan en miste sin kritiske sans.
— Bjørn Are Davidsen
Mistillit til storsamfunnet
Grunnen til at noen kristne tenker i konspiratoriske baner, tror Davidsen, kan skyldes at enkelte kristne miljø er adskilt fra storsamfunnet.
Han sier at utenforskapet forsterkes av hvordan de omtales i media, og fordi enkelte kristne miljø står på flere områder for verdier og synspunkter som latterliggjøres eller stigmatiseres, enten det handler om tro eller politikk.
– Møter man lite aksept for sine meninger, eller lite forståelse for at det er lov å mene noe annet enn flertallet, blir man lettere skeptisk til etablerte oppfatninger, forventninger og forklaringer, forteller Davidsen.
Gjennom internett får man raskere tilgang på internasjonale konspirasjonsteorier, og det fører til at flere adopterer konspirasjonsteorier som oppstår i andre land, peker han på.
– Det handler om en mistillit i samfunnet. Samtidig utvikles en algoritme. I stedet for å få sunn evne til å skille klinten fra hveten, kan en miste sin kritiske sans, sier han.
Den mye omtalte QAnon-bevegelsen fra USA, som også har satt seg i Norge, er en samling av flere konspirasjonsteorier hvor det blant annet hevdes å ha eksistert en «dyp stat», et hemmelig nettverk av mektige personer i det amerikanske statsapparatet og samfunnet ellers, som styrer landet og verden.
[ Facebook forbyr holocaustfornektelse ]
Da Vinci-koden
En del av de kristne konspirasjonsteoretikerne Davidsen har pratet med, har han møtt i forbindelse med foredrag han holdt om boka si Da Vinci Dekodet og om falsk vitenskap.
– I mine foredrag la jeg vekt på at blant annet historien som fortelles i boken Da Vinci-koden. Den er fiksjon, slik som andre konspirasjonsteorier. En gang etter et foredrag kom noen fra publikum opp til meg etterpå, stilte seg veldig nærme, så meg rett i øynene og sa: «Hvorfor er du så opptatt av å si at det er fiksjon?», sier han, og legger til:
– De trodde på historien, selv etter jeg hadde forsøkt å vise frem feilene.
I 2003, da romanen Da Vinci-koden skrevet av den amerikanske forfatteren Dan Brown kom ut, begynte Davidsen å undersøke kristnes forhold til konspirasjonsteorier. Romanen som tok for seg spekulasjoner angående Holy Grail-legenden og Maria Magdalenes rolle i kristendommens historie, vekket reaksjoner – både ved kraftig kritikk og ros.
Mens romanen til Brown var en «snakkis» over hele verden, skrev Davidsen motboken, Da Vinci Dekodet. Den blir sett på som et viktig innspill når det gjelder kritikk av falsk vitenskap og myter omkring kristendommen og Jesus.
– Viktig å snakke
Gjennom sitt arbeid om kristendom og konspirasjonsteorier, har Davidsen møtt kildene sine på svært ulikt vis, men forteller at samtalene ofte likevel er like.
Mange er veldig entusiastiske om hva de mener og tror på. Samtalene kan derfor være vanskelige å avslutte, forteller Davidsen.
I notatet sitt diskuterer Davidsen hvordan man kan møte mennesker med tro på konspirasjonsteorier.
– Vi har alle tendenser til å tro på «sammensvergelser» på lave nivåer, eksempelvis om politisk motstand. Møter vi noen som tror på store konspirasjoner, er det viktig å snakke om det. Man bør gå i seg selv, og reflektere om man selv har slike tendenser. Ledere i kristne forsamlinger bør jobbe med forebygging, og undervise i hva konspirasjonsteorier og diskutere utfordringene med det, sier han.
