Nyheter

Nytt naturprogram: – Industrialiseringen ga oss mye, men nå trenger vi et oppgjør

DE GRØNNE: «Gjøk og sisik, trost og stær» heter det i sangen «Alle fugler». Men fort kan stæren være en saga blott. Det vil Une Bastholm og MDG gjøre noe med.

– Dette er den store utfordringen i vår tid: Etter mange år med industrialisering og et syn på naturen som en ubegrenset kilde til ressurser som vi kan skape verdier ut fra, må vi se at vi er avhengig av et samspill med naturen, sier Une Bastholm.

Lederen for Miljøpartiet De Grønne (MDG) snakket i sin landsmøtetale torsdag ettermiddag om hvordan tapet av natur også går ut over kulturarven. Mange av artene som har vært nevnt i den norske folkefortellingen og barnesanger i mange år, er nå rødlistede og holder på å forsvinne.

– Et eksempel er stæren, som vi synger om i «Alle fugler». Nattergal, snøugle, sanglerke, hettemåke og hønsehauk er alle på rødlista. Det handler ikke om arter som bare ornitologene kjenner til, men fugler vi alle har hørt om. Det er også mindre laks og annen fisk i elvene, og ærfuglen som min bestefar vokste opp med på en øy i Nord-Trøndelag, er dramatisk redusert i Norge, sier Bastholm.

Utvikling = slutte fred med naturen

I forslaget til nytt partiprogram heter det at MDG ønsker en «revolusjonerende naturpolitikk». Bastholm ønsker en grunnleggende holdningsendring der det å ta vare på natur ikke blir sett på som et hinder for utvikling, og det å eie grunn som har rikt naturmangfold, gir stolthet.

– Industrialiseringen ga oss mye, som kjøkkenmaskiner og støvsugere til de som var mødre på 1950-tallet. Men den tidsalderen lærte oss aldri å ta vare på de ressursene som vi er avhengige av, sier hun.

Bastholm mener at et oppgjør med bruk- og kasttanken henger tett sammen med synet på natur.

– Vi må få en utvikling og velferd der vi tar med oss gode ting fra industrialder og 1900-tallet, men at dette må skje innenfor naturens tålegrense, ellers gir vi videre en fattigere klode til barna våre.

MDG-lederen tror mange partier synes det er tullete hvis det dukker opp en salamander som er rødlistet og dermed ødelegger for byggingen av en motorvei.

– I manges øyne er det å bygge ned natur lik utvikling. Det må dette tiåret ta et oppgjør med, slik at vi forstår utvikling som å slutte fred med naturen, og se at vi kan leve kreative, utviklende liv innenfor naturens rammer, sier Bastholm.

35 punkter

Under landsmøtet skal MDG vedta et nytt naturprogram. Ifølge Bastholm har partiet gjort et grundigere arbeid for å se på hva som truer natur i Norge og finne forslag som kan møte det.

– Vi har tatt et stort steg, sier Bastholm.

Forslagene er en blanding av reguleringer, støtte og belønning. Partiet vil ha en egen naturlov tilsvarende klimaloven, der det skal lovfestes at tapet av natur skal være netto null innen 2025. Innen 2030 skal naturtilstanden være bedre enn den er i dag, og innen 2050 skal den være 20 prosent bedre.

Natur inn i planer og budsjett

MDG vil gi fylkeskommunene ansvar for å utarbeide helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplaner som skal være juridisk bindende. Areal- og naturbudsjett skal inkluderes i budsjettbehandlingen i kommuner og fylkeskommuner.

Et nasjonalt kompetansesenter skal gi kommunene veiledning og støtte i dette arbeidet. Partiet vil styrke forskningen på hvordan natur kan verdsettes i form av for eksempel naturkapitalregnskap.

Natur- og miljøskadelige subsidier vil MDG ha bort og flytte forvaltningen av plan- og bygningsloven tilbake til Klima- og miljødepartementet. En naturavgift skal gjøre løsninger som gir lav naturskade, mer konkurransedyktige.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter