Ni år på å utrydde fattigdom

I dag lanserer Norad sin nye strategi fra mot 2030. Ifølge Norad-direktør Bård Vegar Solhjell har mye av bistanden vært veldig detaljstyrt. Nå skal den være målstyrt. Og målene er FNs bærekraftsmål, som skal være innfridd nettopp i 2030.

– Bærekraftmålene er en sentral agenda, og mange av målene er beslekta med hverandre. Denne agendaen må gjelde langt utover bistanden, mener Solhjell.

De vanskelige tjueårene

FNs bærekraftmål ble vedtatt i 2015, og er et slags målstyringsverktøy for utvikling. Framgang mot de 17 målene rapporteres på et grunnlag av hele 231 indikatorer. Noen av målene, som en halvering av antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom, har blitt vanskeligere å nå i løpet av pandemiåret 2020.

– 2020-årene vil bli veldig annerledes enn vi så for oss. Vi kan ikke understreke nok at covid-19 ikke bare er en liten dump, det er mer et varig tilbakeslag. Vi kan forvente mer ulikhet og fattigdom, og vi ser alt en svekkelse av politiske rettigheter mange steder, sier Norad-direktøren.

Det stiller krav til bistanden, både den klassiske utviklingshjelpen, og nye måter å ta tak i fattigdommen på, som å få på plass private investeringer. Solhjell mener det derfor er viktig at man nå har klare mål.

[ Frykter tilbakeslag for de fattigste ]

Ustabile mottagere

I strategien pekes det på at dette har vi klart før. Bærekraftmål nummer én er å utrydde fattigdom, og særlig da ekstrem fattigdom. I 1990 var det 1,9 milliarder mennesker som levde i ekstrem fattigdom, godt og vel en tredel av datidens befolkning. I 2015 hadde dette tallet falt til 737 millioner, altså i overkant av ti prosent av verdens befolkning. Men de som fortsatt lever i ekstrem fattigdom her i verden, gjør det gjerne i områder der det er konflikt og uro.

– Det faktum at ekstrem fattigdom ofte er noe man finner i land med svake stater, gjør det veldig mye vanskeligere. Land i Sahel eller Sør-Sudan, de er fryktelig mye vanskeligere å jobbe i enn Ghana eller Kenya. Det er også mye viktigere å forstå situasjonen godt. Skal man lykkes, er kunnskap en nøkkelfaktor.

Nettopp kunnskap er viktig i den nye strategien. I den er det definert fem utviklingsområder man skal bli bedre på, de fire første områdene gjelder eksternt, som det heter i Norad, det handler om forhold der ute, og hvordan bistanden skal organiseres. Det femte utviklingsområdet Norad skal bli bedre på er kunnskapsinnhenting- og deling

– Som Gro sa, alt henger sammen med alt, og bærekraftmålene er jo en veldig oppdelt agenda. Så hvordan skal du nå dem samtidig som du får med deg konteksten, og forståelsen for situasjonen.

Bistandsbransjen har tidligere vært kritisert for å komme utenfra og trykke løsninger ned over hodene til folk, er dette bare en ny utgave av det?

– Vi er oppmerksom på at det ikke bare er å reise ut og presentere løsninger. Der har kanskje ambisjonsnivået tidligere vært for høyt. Jeg tror vi nå har mye større ydmykhet. Vi skjønner at det er mye vi ikke forstår, og at vi må ta mer hensyn til blant annet den politiske og økonomiske konteksten.

[ Kronprins Haakon: Jeg er feminist ]

Klima en del av alt

Norads portefølje har nylig blitt utvidet til å omfatte midler gitt gjennom klima- og skogsatsningen og Klima- og miljødepartementet. Tidligere forvaltet organet rundt fire milliarder norske kroner i året, nå er dette økt til nesten nitten milliarder

– Klima og miljø er viktig i alt vi jobber med. Klimaendringer driver fattigdom og vi kan få tilbakeslag som følge. Det hensynet må integreres i alt annet. Men ofte ses det på separat fra for eksempel helse. Men luftforurensing er jo en av de største helseutfordringene vi har. Det er også tap av miljø for dyr. Da kan vi få zoonoser, sykdommer som smitter fra dyr til mennesker

Bistand og miljø kan jo høres veldig snilt og fint ut, men det betyr ikke at dette er mindre viktig enn annen utenrikspolitikk, eller at bistanden er en slags «myk» makt.

– Internasjonalt er dette et tungt politikkområde. Tenk for eksempel på slike ting som vaksinetilgang og klimafinansiering. Dette er jo tung realpolitikk. Og Norad skal være verktøykassa. Men det er fortsatt viktig å understreke at målet er å bekjempe fattigdom og nå bærekraftmålene, ikke tjene norske interesser, sier Bård Vegard Solhjell.

– Men det vi gjør ut fra solidaritet kan jo og være i vår interesse, legger han til.

[ Mer plass til de private i bistand ]

---

Norad med ny strategi

• Norad lanserer tirsdag 16. mars sin strategi fram mot 2030. Strategiens overordnede mål er FNs 17 bærekraftsmål.
• Tidligere forvaltet Norad i overkant av fire milliarder av utviklingshjelpen årlig. Nå er mandatet utvidet, til og også omfatte midler gitt gjennom Klima- og miljødepartementet. Til sammen forvaltes i overkant av 18 milliarder av Norad. Det er rundt halvparten av all utviklingshjelp
• En god porsjon av bistanden forvaltes stadig av UD. Dette gjelder blant annet bistand til områder som har vært viktig for norsk utenrikspolitikk, som bistanden til de palestinske områdene, og stat- til stat-bistanden. Norad forvalter midler som går gjennom norske, internasjonale og multilaterale organisasjoner.
• I tillegg til å forvalte bistandsmidler skal Norad evaluere og samle kunnskap om virkningene av norsk bistand. Kunnskapsinnhenting og -deling er en viktig del av Norads nye strategi.

---