Nyheter

Riksrevisjonen: Pårørende og etterlatte fikk for dårlig hjelp

KIELLAND-ULYKKEN: Overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken fikk for dårlig oppfølging, mener Riksrevisjonen, Men det er ikke grunnlag for en ny gransking av ulykken.

Ifølge en spørreundersøkelse har 82 prosent av de overlevende og 64 prosent av de etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken i 1980 liten eller ingen tillit til granskingen som ble gjort i 1981. Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken og skriver i sin konklusjon at den forstår at det er viktig å få svar på spørsmålene som er stilt etter ulykken.

«Etter en samlet vurdering mener vi likevel at det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny gransking. Selv om vi har funnet noen svakheter i granskingen, er ikke disse betydelige nok til å trekke granskingskommisjonens hovedkonklusjon om årsaken til ulykken i tvil».

Mangel på åpenhet overfor de overlevende og etterlatte i starten mener Riksrevisjonens kan ha bidratt til å svekke tilliten til kommisjonens arbeid. 88 prosent av de berørte av ulykken som har svart på en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har fått utført, mener de fikk for lite informasjon.

Tekniske beviser er borte

Riksrevisjonen vurderer det som lite sannsynlig at en ny gransking vil kunne frambringe vesentlig ny informasjon om årsakene til ulykken, fordi store deler av det tekniske bevismaterialet er borte.

«Selv om det i dag er mulig å gjøre nye analyser og simuleringer av årsaksforholdene, vil dette kreve detaljert informasjon, blant annet om bruk av plattformen og om utmattingssprekken i staget som knakk. Det vil være vanskelig å få mer pålitelig informasjon om dette i dag enn det kommisjonen hadde i 1980. Resultatene av nye analyser vil derfor være usikre».

Den norske granskingskommisjonen konkluderte i 1981 med at en sveisefeil fra det franske verftet CFEM i Dunkerque var årsaken. Verftet bygde plattformen i 1976 og iverksatte en egen gransking, som i 1985 konkluderte med at sveisefeilen ikke var avgjørende for ulykken.

For dårlig oppfølging av overlevende og etterlatte

I sine konklusjoner skriver Riksrevisjonen at de etterlatte ikke fikk oppfølging, og at oppfølgingen av de overlevende ikke var god nok. Det mener Riksrevisjonen er sterkt kritikkverdig.

Riksrevisjonen skriver at oppfølgingen av de overlevende var sentralstyrt, og at Sosialdepartementet ikke sørget for å involvere og veilede det lokale hjelpeapparatet.

«Etter vår vurdering var det en uheldig sammenblanding av forskning på og oppfølging av de overlevende etter Alexander L. Kielland-ulykken».

Riksrevisjonen skriver at flesteparten av de overlevende – 61 prosent – har klart seg bra og hatt lite problemer etter ulykken. Andre har hatt større utfordringer. For noen har problemene tiltatt med årene.

«Ulykken har hatt negativ innvirkning på deltakelsen deres i arbeidslivet. I dag opplever 74 prosent av de overlevende at helsemyndighetene ikke i det hele tatt eller i liten grad sørget for tilstrekkelig oppfølging i tiden etter ulykken», skriver Riksrevisjonen.

Ble forsket på

Riksrevisjonen mener at systemet for å ivareta overlevende og etterlatte etter katastrofer er betydelig styrket etter ulykken. Alle kommuner må nå ha planer for psykososial oppfølging etter større alvorlige hendelser.

Forsker Siri Thoresen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier til Vårt Land at det har vært en forbedring av støttetiltakene etter katastrofer. Hun har imidlertid ikke inntrykk av at det skjedde mye på denne fronten umiddelbart etter Alexander Kielland-ulykken.

– Dersom Alexander Kielland-katastrofen førte til forbedringer, tror jeg ikke så mye av det skjedde umiddelbart. Men det har skjedd en gradvis forståelse for at det er viktig å følge opp de berørte etter katastrofer i de 40 årene som er gått siden da. Det ble gjort forskning etter Alexander Kielland som var viktig, og den samlede kunnskapen etter katastrofer har vært viktig, sier Thoresen, som var med på å undersøke Scandinavian Star-ulykken i 1990.

---

Alexander Kielland-ulykken

  • Boligplattformen Alexander Kielland kantret 27. mars 1980 og 123 mennesker mistet livet.
  • Stortinget ba i juni 2019 Riksrevisjonen undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken. Stortinget avgjør hvordan undersøkelsen nå skal følges opp videre.

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter