Unges fremtidsfrykt øker

Hvert femte barn i alderen 11 og 17 år i EU opplever tilværelsen som vanskelig i koronatiden, forteller Europakommisjonens ferske rapport «Our Europe, Our Rights, Our Future»: For mange barn og unge er ikke skolen lenger en trygg og forutsigbar plass. De sosiale restriksjonene har ført til mindre kontakt med venner og familie, og på toppen frykter de å bli smittet.

– Med pandemien som et bakteppe, økt polarisering og økte sosioøkonomiske forskjeller, er det ikke overraskende at mange barn og unge er triste og er bekymret for fremtiden. Vi er ikke overrasket over at mange sliter med psykiske helseproblemer, sier Kristin Oudmayer, direktør for Barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge til Vårt Land.

Vi er ikke overrasket over at mange sliter med psykiske helseproblemer

—  Kristin Oudmayer, UNICEF Norge

[ Farshad (8) bor i Moria-leiren: – Først og fremst et menneske ]

Jenter mer utsatt enn gutter

Europakommisjonen har sammen med organisasjonene ChildFund Alliance, Eurochild, Redd Barna, UNICEF and World Vision det siste året konsultert over 10.000 barn og unge mellom 11 og 17 år fra 112 land. Barna har svart på en nettundersøkelse under pandemien.

Rapporten viser også at 1 av 10 barn og unge i EU-land har psykiske problemer. Jenter er mer utsatt enn gutter, mens eldre barn rapporterer høyere nivåer av problemer enn yngre barn.

Rapporten vil bli brukt som grunnlag når EU skal lage sin strategi for barns rettigheter i perioden 2021-2024. Kristin Oudmayer mener at rapporten er et alvorlig tankekors, og at de i stor grad kjenner igjen situasjonsbildet i Norge.

– Kun ved at myndighetene tydeligere prioriterer barn og unges deltagelse, kan det bygges en kultur for dette. Vi trenger å utvikle strukturer som sikrer at de deltar på alle nivåer i samfunnet, sier hun.

[ Sykehjemsbeboer: – Eneste aktivitet er å spise ]

- Flere barn i Norge sliter mer psykisk nå

I Norge har også ensomhet økt under pandemien. Folkehelseinstituttet begynte i september i fjor å kartlegge den tidlige forskningen av koronapandemiens konsekvenser for barn og unge. Den viser at ensomhet, angst og depresjon øker blant unge. I Oslo fortalte 23 prosent av guttene og 33 prosent av jentene at de var veldig, eller ganske mye, plaget av ensomhet

– Flere barn i Norge sliter mer psykisk nå. Barn og unge trenger organisert samvær på skole, på fritidsaktiviteter og tilgang til god helsehjelp. Barneombudet er derfor svært bekymret for konsekvensene inngripende tiltak har for barn og unges psykiske helse, skriver Lise Raffelsen Hope, seniorrådgiver hos Barneombudet, til Vårt Land.

Barneombudet er svært bekymret for de konsekvensene inngripende tiltak har for barn og unges psykiske helse.

—   Lise Raffelsen Hope, Barneombudet,

---

Europakommisjonens rapport

• 1 av 5 i EU sier de føler seg triste og er bekymret for fremtiden.
• 1 av 10 i EU lever med psykiske problemer eller symptomer som depresjon eller angst. Jenter er langt mer utsatt enn gutter, og eldre barn rapporterer høyere nivåer av problemer enn yngre barn.
• En tredjedel av barna i EU indikerer manglende tilgang til nødvendige helsetjenester.
• En tredjedel har opplevd diskriminering eller ekskludering. For gruppen barn med funksjonsnedsettelser, innvandrere eller etnisk minoriteter eller LGBTQ+, er tallet 50 prosent.
• I EU ønsker 62 prosent av tenåringene mindre lekser. 57 prosent ønsker mer interessante timer. Nesten en tredjedel ønsker å kunne påvirke innholdet i pensum med mer sportsaktiviteter (33 %), lære mer om barns rettigheter (31%), og mer kunstfag (31%)

---

Trenger du noen å snakke med?

• Kirkens SOS: 22 40 00 40
• Metal Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 333 21
• Alarmtelefonen til barnevernet: 116 111

---