Kjersti Willumsen var en av de første som ble korona-smittet

Etter en skiferie til Østerrike i februar i fjor følte Kjersti Willumsen fra Stavanger seg litt uggen.

– Det kjentes bare ut som en lett forkjølelse først. Det var ikke mye snakk om viruset i Østerrike på det tidspunktet, men jeg ville teste meg likevel siden jeg hadde lest om hvordan det var blitt i Italia. Det var jo bare på andre siden av fjellheimen fra hvor vi var, forteller hun til Vårt Land.

26. februar ble de første tilfellene av koronavirus oppdaget i Tromsø. Willumsen testet positivt for korona 10. mars. Hun var dermed blant de 277 første i Norge. To dager senere stengte hele landet ned.

[ Eldreombudet ber i et brev til Helsedirektoratet om at det åpnes for kulturtilbud på sykehjem. Beboer: – Jeg savner sang og dans. ]

---

Korona i Norge

• 26. februar 2020 gikk alarmen i Tromsø: Norge hadde fått de første påviste tilfellene av koronavirus.
• En kvinne som hadde vært i Kina testet positivt og ble isolert.
• I dagene etterpå ble det registrert flere smittetilfeller over hele landet, spesielt fra skiturister som hadde vært i Alpene. Kjersti Willumsen var en av dem.
• Nært 70.000 nordmenn har hittil blitt smittet av covid-19-viruset, ett år inn i pandemien.
• Over 600 nordmenn har dødd som følge av koronaviruset.

---

Vinterferie i Østerrike

– Det er jo egentlig vår skyld at vi fikk korona i Norge, sier hun.

Etter Willumsen fikk tilbake en positiv koronatest, ble hele selskapet hun jobber i satt på hjemmekontor.

Det gikk noen dager fra Willumsen kom hjem fra Østerrike-turen til at hun begynte å føle seg litt dårlig. Hun hadde hørt at skiturister fra Oslo var smittet etter å ha vært på samme sted, og testet seg derfor umiddelbart da hun kjente på symptomer.

– Det var egentlig et sjokk. Korona var fortsatt nytt, og ikke mange i Norge hadde fått det da. Vi hadde heller ikke hatt en vill festferie. Vi hadde stått på ski og kost oss litt på kveldene bare. Men ikke på en sånn «alle drikker fra samme glass»-måte, sier Willumsen.

Folkehelseinstituttet (FHI) meldte 3. mars 2020 at svært mange av de da registrerte smittetilfellene gjaldt nordmenn som hadde vært på skiferie i Østerrike og Nord-Italia i vinterferien. Samme dag ble den første koronasmittede personen innlagt på sykehus i Norge.

Deretter gikk det slag i slag.

12. mars ble det første norske koronarelaterte dødsfallet registrert, og Solberg-regjeringen iverksatte de mest inngripende tiltakene i fredstid.

[ Da Norge stengte ned var jeg seks måneder på vei. Jeg fryktet å måtte føde alene ]

«Covid-brain»

Willumsen har vært en av de heldige. Hun ble verken veldig syk, ei smittet hun mer enn én person.

– Jeg pleier å tøyse med at det er ingenting som feiler meg nå som ikke feilet meg før jeg ble smittet med korona, ler hun, men forteller:

– Jeg mistet smaks- og luktesansen en god stund, og det var litt ekkelt å drikke kaffe som smakte som metall. Hvis det noe jeg føler enda sitter igjen, er det at «husken» min har blitt dårligere. Men den er tilbake igjen nå.

Hukommelsestap som følge av korona har fått navnet «covid-brain». Det er mest vanlig blant pasienter som har vært innlagt, men kan også forekomme hos andre, lettere smittede. Willumsen sier at legen hennes tror det heller henger sammen med stress.

– Jeg vil ikke si at jeg er blitt hysterisk, for det er jeg ikke. Og jeg er ikke redd for å få det igjen, fordi det er veldig få som har fått det mer enn én gang. Men jeg er påpasselig nok, bruker munnbind der jeg må, og spriter hendene mine ofte, sier hun.

[ Endelig fikk Bjørg (87) klemme barnebarna sine. ]

Eier ikke skam

Ettersom det var så få som kunne noe om viruset da Willumsen testet positivt, har hun ikke opplevd den såkalte «koronaskammen».

– Nei, fordi jeg synes jo at jeg gjorde mye riktig i den perioden med tanke på hvor lite vi egentlig visste, forteller hun.

Willumsen synes det er ubehagelig å ha hatt et virus i kroppen som i dag har krevd 2,5 millioner menneskeliv på verdensbasis. Hun er likevel ikke skremt fra å leve videre som normalt når flere er vaksinert og det er færre tiltak å følge.

– Kunne gått verre

FHI-direktør Camilla Stoltenberg ser i dag tilbake på et hektisk år.

– Det har vært intenst, engasjerende og krevende for meg, som for veldig mange andre i Norge og andre steder i verden, sier hun til Vårt Land.

I USA har flere omkommet fra covid-19-viruset enn på slagmarkene i første verdenskrig, andre verdenskrig og Vietnamkrigen til sammen. Sjokkerende 500.000 amerikanere har mistet livet til viruset.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) mistet 10.262 nordmenn livet under andre verdenskrig. Ett år inn i pandemien har i overkant av seks hundre norske menneskeliv gått tapt. Stoltenberg tror det er flere faktorer som kan forklare forskjellene mellom lands ulike korona-situasjoner.

– Det ene er at vi har et velfungerende samfunn og en regjering som tok ansvar, og begynte å samarbeide med FHI og Helsedirektoratet, tidlig. Vi har en engasjert befolkning som holder seg informert. Og vi har medier som både støtter og formidler informasjon, men samtidig stiller kritiske spørsmål til myndighetene og tiltak som settes inn, sier hun:

– Jeg tror også vi har hatt flaks. Skiturister fra Østerrike og Italia var mange nok til at vi fanget opp smitten, men få nok til at situasjonen ikke gikk ut av kontroll.

[ Da det kun var 561 kjente tilfeller av korona, inngikk denne mannen en avgjørende avtale med Norge ]

Krevende tid fremover

Til tross for at vaksineringen er godt i gang i stadig flere land, tror Stoltenberg at verden må belage seg på å leve med korona i lang tid.

– Korona blir ikke borte. Vi må utvikle vaksiner og vi må få en annen forståelse for virkningen av tiltakene vi iverksetter og hvem de rammer, slik at vi kan legge best mulig til rette, sier hun.

Det er varslet at det tjueførste århundre vil preges av pandemier – både større og langt verre enn koronapandemien. Stoltenberg håper derfor at koronapandemien bidrar til å utvikle beredskapen i flere land.

– Vi har grunn til håp. Dette vil gå over, men vi står fremdeles foran en krevende tid. Hvordan epidemien vil utvikle seg og hvordan vaksinene vil fungere på sikt, vet vi ennå ikke nok om, sier Stoltenberg.