Nyheter

Klemmen som kom i klem: Vil vi endre hvordan vi klemmer?

HILSE: Vil korona endre hilserutinene våre? Det kan bli en ny vår for ikke-klemmerne. Eller sommer. Eller høst.

I fjor snakket vi om hvordan hilse under pandemien når vi ikke kunne klemme eller håndhilse. Nå snakker vi om hvordan vi vil hilse etter pandemien en gang er over.

Sigrid Sollund er programleder i Dagsnytt 18 og kom i 2019 med boka Skikk og bruk – praktisk folkeskikk for moderne mennesker. Der tok hun også for seg hvordan hilsevanene våre har endret seg de siste tiårene. Vi klemmer og kysser mye mer, og er mer uformelle enn før.

– Til og med folk som ikke kjenner hverandre særlig godt, forventes å klemme når de møtes. Ikke alle har intimgrenser som lar seg forene med denne trenden, skriver hun.

Klem

Hvem tar jeg sjansen på?

– Vil vi klemme like mye?

– Jeg tror det blir en lang overgangsperiode. Samfunnet åpner seg ikke opp igjen fra en dag til en annen slik at det plutselig blir fritt fram for for klemming. Her blir nok noen forvirret før de kaster seg inn i en klem: Hvem skal jeg ta sjansen på å omfavne? Det kan bli mange morsomme situasjoner, og det kan også bli rart og påtrengende for noen.

Sollund påpeker at klemmen og håndtrykket har mye av den samme funksjonen – det er signaler som innleder og avslutter et møte mellom mennesker. De «rammer inn» et treff.

– Men når folk snakker om hva de savner nå, er det ingen som nevner håndtrykket, sier hun.

Da hun jobbet med boka, merket hun at det ikke er alle som er glade i å klemme. Etter korona blir det lettere å takke nei til vill-klemmere med abstinens etter et år med avhold.

– Ikke-klemmerne har en fordel i tida framover. De kan bare si nei og henvise til korona, sier Sigrid Sollund.

– Vipps, så er dette et rart minne

Psykologen Thomas Hansen tror at ting raskt vil gå tilbake til «normalen». Han har forsket på aldring, eldre og livskvalitet i 17 år. Han jobber på NOVA/OsloMet og Folkehelseinstituttet.

– Folk tilpasser seg fort. Vipps, så er dette et rart minne, og vi tenker «var det virkelig sånn?»

Som småbarnsfar har han ikke akkurat opplevd klemmemangel i 2020 – foreldre har alltid faste klemmepartnere.

Vi har visse medfødte, psykologiske behov, understreker han. Klem og berøring er et av dem, og vi vet at kroppen utskiller hormoner som er positive for velvære og tilknytning når vi klemmer.

– Du føler deg fysisk bedre, rett og slett. Det er sånn vi er skrudd sammen som mennesker.

Hansen peker på at klemmen også viser noe annet: Tilhørighet, vennskap, hengivenhet overfor andre, og anerkjennelse fra andre. En klem inngir tillit, som igjen gir trygghet. Så i tillegg til det fysiske som skjer ved berøring, styrker det ditt psykologiske immunforsvar, mener han.

– Jo lengre tid det går uten at vi får dekket behovene, jo større og mer alvorlige blir konsekvensene for helse, velvære og hvordan vi fungerer, sier han.

– Hvor lenge kan vi gå uten?

– Det vet man ikke helt, men jeg vil ikke overdrive det. Folk dør jo ikke som fluer bare fordi de ikke får en klem.

Klem

– Skal ikke gå rundt å skamklemme folk

Thomas Hansen vet at mange introverte liker koronapandemiens berøringskonsekvens: De slipper klemming og sosialisering.

At ikke alle er interessert, er utrolig viktig å huske på – og respektere, mener landbruksminister Olaug Bollestad. Hun legger ikke skjul på at hun er en klemmer.

– Ja, eg e ei knibedama, sier hun.

– Men vi må ha full respekt for at folk er forskjellige. Det er ikke alle som vil ha en klem. Vi skal ikke gå rundt å skamklemme folk, men alltid høre om det er greit.

Og legger til: Du må ikke føle deg avvist når du får et nei.

– Men som samfunn, har vi ikke vondt av «en knib».

Olaug Bollestad er intensivsykepleier, og vet hvor viktig det er med fysisk kontakt i krisesituasjoner hvor pasienter er livredde. Men igjen: man må spørre, sier hun.

Klem

– Jaja, det går vel greit uten

Hun vet at mange tenker på året som gikk og at ‹«jaja, det går greit uten en klem».

– Men for andre kan ensomheten blitt tyngre, og det preger synet deres på seg selv.

– Jeg tenker også på ungdommene. De tøffeste ungene kan synes det er godt med en klem. Det må vi ikke glemme.

Det er mange hun gjerne skulle gitt en klem det siste året:d De med ekstra behov for oppfølging. De kan ha mistet ektefellen, eller bor alene uten familie.

– Det har gjort dypt inntrykk, de som står alene og er fratatt kontakt på grunn av pandemien, sier hun.


Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter