– 43 prosent av lokalpolitikere opplever hets og trusler, viser en av KS’ tidligere rapporter. Det mener vi er et alvorlig problem for demokratiet, og derfor foreslår vi at lokale folkevalgte innlemmes i straffeloven paragraf 115, sier Bjørn Arild Gram som er styreleder i KS.
Tirsdag 9. februar lanserte KS en ny rapport som anbefaler at lokalpolitikere skal få samme vern som stortingspolitikere.
[ Minoritetsgrupper får mest hets blant AUF-ere ]
I dag har stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer et særskilt vern som skal beskytte dem mot trusler, hatytringer og trakassering. En som begår en av disse handlingene kan bli møtt med fengsel inntil 10 år.
Vindmøller og bompenger
Tidligere har KS kartlagt situasjonen for lokale folkevalgte og hva slags hatefulle ytringer de møter. Hvilke temaer som folk sender hatmeldinger om varierer stort – alt fra bompenger, vindmøller og andre politiske debatter som vekker sterke følelser.
Unge politikere er mest utsatt for hatefulle meldinger, og kvinner utsettes oftest for kjønnsspesifikke negative ytringer.
Vil lovfeste vern
KS foreslår at ansvaret for sikkerheten til lokalpolitikere bør overføres til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og at lokale folkevalgte innlemmes i paragraf 115 i Straffeloven: Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet.
– Vi har sett at det varierer fra distrikt til distrikt hvordan lokalpolitikere blir fulgt opp etter hets og trusler. Derfor foreslår vi endringer i lovgivningen, slik at også lokalpolitikere beskyttes på lik linje som stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, sier Bjørn Arild Gram til Vårt Land.
Skeptisk til å overføre ansvaret
Politidirektør Benedicte Bjørnland er enig i at det er et demokratisk problem at så mange lokalpolitikere opplever hets og trusler. Hun har tro på forebygging:
– Jeg savnet politiets muligheter til å drive forebyggende arbeid og hvordan det kan utnyttes. Jeg mener ikke at straff er det som løser denne utfordringen, men har grunnleggende tro på god og kunnskapsbasert forebyggende arbeid, sa Bjørnland da rapporten ble lagt frem tirsdag.
Hun er usikker på om lokale folkevalgte bør innlemmes i paragraf 115 og vil gjerne se at forslaget blir grundigere utredet.
Også PST-sjef Hans Sverre Sjøvoll ser at hetsen er et demokratisk problem, men ser heller ikke at en lovendring er løsningen:
– Jeg kan ikke svare eksakt på om PST skal overta sikkerheten for lokalpolitikere, men jeg mener at hovedutfordringen ikke ligger i rettsliggjøringen, uttalte Sjøvoll.
PST og politiet kan ha en mer aktiv innsats med informasjon og oppfølging overfor lokalt folkevalgte enn i dag, mente statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættern. Men han er skeptisk til å overføre ansvaret til PST, blant annet fordi det vil gi PST mye mer arbeid og ansvar.
[ Stopp islamiseringen av Norge (Sian) anmeldt for hatytringer - igjen ]
Et demokratisk problem
KS har gjennom lang tid satt søkelyset på situasjonen for lokale folkevalgte hvilke trusler, sjikaner og hets de blir utsatt for. Våren 2019 rapportert KS at over 4 av 10 har blitt utsatt for hatefulle ytringer og trusler, og flere har enten sluttet eller vurdert å slutte i politikken.
Siden lokalpolitikken ofte er en vei inn i rikspolitikken, er dette også et problem for demokratiet på et nasjonalt nivå, sier KS-leder Bjørn Arild Gram
I den nye rapporten anbefaler KS en obligatorisk folkevalgtopplæring som fokuserer på tonen i ordskiftet og bruk av sosiale medier.
---
Truede folkevalgte
- Det er store forskjeller mellom ulike politidistrikter i hvordan anmeldelser håndteres og prioriteres, og hvordan folkevalgte mottas og følges opp.
- Det er ingen bestemmelser i loven som beskytter lokale folkevalgte særskilt, de er beskyttet av samme bestemmelser som andre innbyggere
- I rapporten «Hatefulle ytringer og trusler mot lokalt folkevalgte», anbefaler kommunesektorens organisasjon KS at ansvaret for sikkerheten til lokalpolitikere skal overføres til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
---