Nyheter

Tidligere Frp-topp mener Stoltenbergs ro forhindret opprivende oppgjør

22. JULI-BOK: Tidligere Frp-statsråd Per Sandberg roser Jens Stoltenberg for å ha unngått konfrontasjoner med Frp etter terrorangrepene. Det motsatte ville gitt harde motangrep.

– Jeg er slett ikke overrasket, sier Sandberg om at Aps tidligere partisekretær, Raymond Johansen, jobbet målrettet etter terrorangrepet for å konfrontere Frp med ansvaret for å gi grobunn for ekstremistiske krefter.

Det kommer frem i Hallvard Notakers bok om «Arbeiderpartiet og 22. juli», der nytt kildemateriale ligger til grunn.

Johansen ønsket høsten etter terroren i 2011 å dra igang en samfunnsdebatt om hvordan høyreekstremismen hadde gitt næring til terroren - og om partier som Frp viker unna mulig ansvar. Han ville konfrontere Frp. Raseri hadde bygget seg opp i AUF og store deler av Ap.

Siv Jensen – som også var Frps leder 22. juli 2011 – avstår overfor Vårt Land å kommentere opplysningene i boken og Frps rolle.

Var Frps hardtslående talsmann

Per Sandberg har nå forlatt Frp, men var i 2011 partiets talsmann og derfor i frontlinjen når partiet markerte innvandringspolitikk.

– Det var jevnt og trutt utspill som ville klistre oss opp mot det ekstreme høyre, både før og etter 22. juli. Jeg husker ikke alle tilfellene, men de kom særlig fra AUF. Også før terrorhandlingen var dette en del av debatten, sier Sandberg.

Men nettopp en opptrapping av tøff debatt ville statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg unngå. Boken om Ap og 22. juli avdekker at Stoltenberg tidlig etter terroren var på vakt mot strid som kunne bidra til at «felles trøst» i nasjonen forsvant. Han ville stanse splittende debatt.

Han stoppet i praksis sin egen partisekretærs planlagte oppgjør med Frp. I Ap var det stor frykt for at Frp inntok en «offerrolle» dersom de fikk for stort ansvar for terrorgjerningen.

Ville «absolutt» slått tilbake

– At Stoltenberg – som jeg både hadde og har stor sans for – holdt dette tilbake, er helt nytt. Han skjønte nok at det ville ende med å møte seg selv i døra og særlig etter 22. juli rammet Ap enda mer.

– Hvordan da?

– Hele landet var jo i sorg. Å prøve å utnytte fellesskapet ville slå motsatt vei. Han håndterte det på en fantastisk måte, med å forene folket og ikke skape konfrontasjoner. Momentet med fellesskap ville gått tapt om Ap hadde valgt en konfrontasjonslinje.

– I motsatt fall ville Frp slått kraftig tilbake?

– Ja, absolutt, svarer Sandberg.

---

Bokutgivelsen Arbeiderpartiet og 22. juli

  • Denne uken ga Hallvard Notaker ut boken «Arbeiderpartiet og 22. juli». Sommeren som kommer er det ti år siden massedrapene på Utøya og bombeangrepet mot regjeringskvartalet fra en norsk, høyreekstrem gjerningsmann.
  • I boken bretter Notaker ut hvordan Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg og partisekretær Raymond Johansen hadde ulike veier i oppgjøret med ekstremisme påfølgende måneder.
  • Johansen ønsket å konfrontere Frp med politikk som også ga næring til ytre høyre-krefter.

---

Oppdaget hvor tungt preget Ap var

For politiske motstandere både i sentrumspartier og på venstresiden ble han opplevd som hardtslående i asyl- og innvandringspolitiske oppgjør. I hans egen memoarbok fra 2013 skriver Sandberg at også Frp hadde mange «strategiske møter om hva vi skulle gjøre i kjølvannet av 22. juli og fremover mot valget. Vi ble utfordret, rettmessig eller ikke om dette med ord og utrykk, selv om statsministeren hadde vært klinkende klar».

Men i boken erkjenner han at det «først halvannet år etter gikk opp for meg hvor tungt dette har vært for mange i Ap». Det var på reise med tidligere Ap-statsråd Knut Storberget i New York.

– Jeg tror at jeg, og mange med meg, har undervurdert hvor sterkt denne hendelsen har påvirket Ap, skriver Sandberg i boken.

Skapte opprivende reaksjoner

Men i 2011 havnet nettopp Sandberg i hovedrollen i det som ble det store, opprivende stortingsoppgjøret høsten etter terrorangrepene. I egen bok stemplet han det som «en fadese».

I en spontanspørretime ble det full konfrontasjon mellom Ap og Frp om kraftfulle uttalelser partisekretær Johansen og AUFs leder Eskil Pedersen hadde kommet med på en stor fagforeningskonferanse. I oppslag derfra hadde Pedersen sagt at det ikke var tvil om at Frp har ̧«bidratt til en ganske hatsk debatt om innvandring» og at enkeltpolitikere ikke tok «ansvaret som følger med ytringsfrihet».

I Stortinget kvitterte Sandberg med salven: «Hvis det er noen som har spilt offer etter 22. juli, er det til de grader Arbeiderpartiet». Ordene var så opprivende for Ap at oppgjøret bølget etterpå. Forfatteren av «Arbeiderpartiet og 22. juli» konkluderer med at hendelsen bidro til at Ap skrinla videre innsats for å konfrontere Frp.

Mener Ap har flyttet seg

Tidligere Ap-sekretær Raymond Johansen uttalte i Vårt Land i går at det nær ti år etter terrorangrepet fortsatt er en tone i den offentlige debatten som til tider er «skummel».

– Vi har sett utslag av dette helt opp på regjeringsnivå, påpekte han.

Sandberg, som nå er med i partiet Liberalistene, går ikke inn på spørsmålet om hvordan Frp i årene etter terrorangrepet bidro til å unngå å gi næring til ytterliggående debatt. Men han vektlegger at den faktiske politikken på innvandringsfeltet har endret seg.

Det gjelder også Aps tone i innvandringsdebatten. Sandberg påpeker at de langt på vei har stilt seg bak den politikken som Frp forhandlet inn i Erna Solbergs politiske plattformer.

– Også Ap har endret budskapet sitt vesentlig i innvandringspolitikken. Der har Frp kommet seirende ut, mener Sandberg.

«Gullstol» fikk for stor plass

Men hvordan ytre høyre-krefter har fått næring tiåret etter terrorangrepene, skyldes ifølge Sandberg også at «venstresiden» har presset på og at mediene har spisset enkelthendelser.

Han trekker frem oppmerksomheten som Sylvi Listhaugs ord om å bære asylsøkere «på gullstol» fikk.

– I forhold til hva saken gjaldt, fikk det uforholdsmessig stor plass, mener Sandberg.

Også trykk for å fjerne gamle hverdagsord fra bruk, fordi de kan oppleves rasistiske, er ifølge eks-Frp-eren også et indirekte bidrag til å polarisere og gi ytterliggående krefter næring.

– Jeg er rimelig sikker på at en majoritet av folk som ikke har noe på ytre å høyre å gjøre, reagerer på slike endringer. Og samtidig får de som oppholder seg på ytre høyre kant, påfyll i argumentasjonen sin, sier Sandberg.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter