Nyheter

Sp splittet om klima-avgifter. Landsmøtet får oppgjør i fanget

MILJØPROFIL: Forslag om å fjerne prinsippet om at den som forurenser skal betale, kan gi Sp åpen landsmøtekamp om klimaavgifter. Da kan også uro om presseutspill nå overflaten.

Mens Sp-toppers klimautspill på ny skaper overskrifter, er partiets programkomite splittet i siste utkast til nytt stortingsprogram: De er uenige om prinsipper for klimaavgifter.

• Flertallet, anført av komitéleder Marit Arnstad, vil at klimaavgifter for å kutte utslipp fra transport innrettes så de ikke øker sosial og geografisk ulikhet. Forsikringen fra forrige program om «skal man forurense, skal man betale» er vraket.

• Mindretallet med blant annet eks-statsråd Terje Riis-Johansen vil beholde «prinsippet om at forurenser skal betale» og at det ligger til grunn for «eventuelle endringer i CO2-avgiften».

Landsmøtet i juni kan bli tvunget til å ta valget - to måneder før valgkampspurten.

Frykter «versting-image»

Trygve Slagsvold Vedum og andre profiler har i lang tid gått høyt ut mot at drivstoffavgifter rammer vanlige arbeidsfolk og utkanter hardt. Det skaper uro blant miljøengasjerte i deler av partiet for svekket grønn profil utad, meldte Klassekampen forrige uke.

Flere tillitsfolk Vårt Land har snakket med frykter Sp oppfattes som «klimaversting» og at partiets egne verktøy havner i skyggen, selv om de støtter at avgifter ikke skal ramme skjevt.

Arnstad ut mot «forurenseren betaler»

Sp får uansett for første gang et eget klimakapittel i programmet. Og det er bred tilfredshet med at partiet ruller ut en rekke grep for utslippskutt.

Men mindretallet i komiteen liker ikke at Sp vraker parolen mange i norsk politikk begrunner klimaavgifter med: Forurenser skal betale.

Programsjef Arnstad forklarer hvorfor flertallet «velger en annen inngang»:

– Begrepet «forurenseren betaler» er de siste årene brukt om rene fiskale avgifter uten klimaeffekt i det hele tatt. Begrepet tar ikke hensyn til geografiske og sosiale konsekvenser av klimaavgifter. De kan være et legitimt virkemiddel, men vi må se utslagene de gir, sier Arnstad.

– Men blir ikke signalet at dere da vraker et prinsipp?

– Tvert om. Det er helt avgjørende for legitimiteten til klimapolitikken i årene som kommer at vi innretter avgifter på en slik måte at vi tar hensyn til sosiale og geografiske utslag. Ellers vil det i det lange løp svekke oppslutningen om klimapolitikken. Det kan ikke være de med minst penger, eller som bor slik til at de ikke har kollektive alternativer, som tar den største byrden.

Arnstad får støtte av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete fra Sogn og Fjordane:

– Jeg støtter flertallet. Mange bor slik til at elbil ennå ikke er godt nok. Avstandene er for store. Det er verre å få økte utgifter hvis du ikke har et valg, sier den tidligere partilederen.

---

Parti med nøkkel til klimapolitikk

• Senterpartiet fikk 19,6 på Vårt Lands gallup forrige uke og er nøkkelparti om rødgrønne skal ta makten etter valget. Partiet avvikler landsmøte helgen 4-6. juni.

• I programutkastet er det også dissenser om elbilfordeler og om såkalt karbonavgift til fordeling (KAF).

• I forrige program het det at «Skatte- og avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp. Skal man forurense skal man betale. Men et «grønt skatteskift» må være forutsigbart og koblet til andre tiltak som sikrer sosial og geografisk fordeling».

---

Dette er Sps klima-dissentere

Om ikke nye alternativer kommer på bordet, kan det bli oppgjør om de to retningene på landsmøtet.

Det er tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, Oslo-leder Bjørg Sandkjær og lederne i Senterungdommen (SU) og Senterkvinnene som står bak dissensen, som vil sikre «forurenseren skal betale» ved avgifter i transportsektoren.

Sandkjær poengterer at uenigheten ikke er en prøvesak om «god eller dårlig klimapolitikk».

– Men hvis CO2 koster litt mer, vil vi slippe ut litt mindre. Slik er det, sier Sandskjær.

Hun ønsker i tillegg at Sp vedtar ordningen KAF - karbonavgift til fordeling – for å jevne ut sosiale forskjeller. Men det avviser flertallet i programkomiteen blankt.

SU-leder Torleik Svelle sier Sp trenger «en stor og god verktøykasse» i klimakampen - også for å unngå skjev fordeling av byrder. Det bidrar «forurenser må betale»-prinsippet til, mener han:

– Vi må ikke binde oss slik at vi ikke kan stille krav til næringslivet for å kutte utslipp.

Toppe og Lundteigen ønsker «tredje vei»

I praksis har de flere profiler på laget. Både parlamentarisk nestleder, Kjersti Toppe, og Buskerud-representanten Per Olaf Lundteigen ber om at det jobbes frem en «tredje vei» i saken.

– At forurenser skal betale er et viktig prinsipp. Det bør med som et tillegg til det flertallet foreslår og jobbes med frem mot landsmøtet, sier Toppe.

Hun viser til at en slik kombinert formulering var på plass i forrige stortingsprogram. Også Lundteigen ber om en alternativ vei, i «beste sentrumsånd».

– Vi må kutte CO2-utslipp i transportsektoren både med stimuleringstiltak og avgifter. Hvor sterke avgiftsgrepene skal være, må henge sammen med hvor stor mulighet folk har for å bruke biler som går på miljøvennlig drivstoff. Folk må gis gode miljøalternativ som er rimelige, sier Lundteigen.

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen synes «forurenser betaler» er et godt prinsipp.

– Men det er ikke sort/hvitt. Vi kan gjerne jobbe litt med det, siden utjevning av sosiale og geografiske forskjeller er Sp-læresetninger, sier hun og vil ha en god diskusjon i fylkeslaget før hun bestemmer seg foran landsmøtet.

Uro over at Sp blir «klimaversting» utad

Alle Vårt Land har snakket med betegner Sps klimapolitikk som god og at programutkastet er en forbedring.

Men etter nyttår kan overskrifter som «Sp-toppene til kamp for dieselbiler i Oslo sentrum» ha blåst liv i intern klimauro som Vårt Land avslørte før landsmøtet i 2019. Utspillene partitoppene velger å kjøre i pressen gjør partiet til «klimaversting» i manges øyne, fryktes det i deler av partiet.

– Utspillene våre må få en langt klarere og grønnere profil, sier Per Olaf Lundteigen.

Nevnte Aftenposten-sak om at Sp sier nei til forsøk med nullutslippssoner i storbyer kom med et bilde av Trygve Slagsvold Vedum poserende foran sin dieselbil sammen med Sps Oslo-topper.

– Vi er ikke så blankpusset på kløveren, som jeg skulle ønske. Enkelte utspill har jeg ikke vært helt enig i. Enten det er vår oljeglade nestleder, eller partilederen av og til. Jeg støtter nullutslippssoner i storbyer, som har egne helse- og miljøutfordringer, vedgår Liv Signe Navarsete.

Frustrasjon kan nå landsmøtet

Enkelte partikilder forteller om frustrasjon nedover i rekkene, som kan nå overflaten på landsmøtet. Andre tror klimadebatt kan være sunt:

– Jeg er ikke like bekymret som noen av de andre. Vi kan sikkert bli enda flinkere til å si hvor grønne vi faktisk er. Men det er så mange andre kamper, sier Åslaug Sem-Jacobsen.

Per Olaf Lundteigen synes derimot Sp har gått altfor ensidig ut mot regjeringens «avgiftskåthet».

– Det er viktig, men viktigst er at partiet fremover går inn for stimuleringstiltak og alternative drivstoffkilder, som gir for folk med dårlig råd og behov for bil et miljøvennlig alternativ, sier han.

I et stort parti er det også naturlig med «litt ulike syn» på selve politikken, mener Liv Signe Navarsete, som etterlyser «tøffere» tale mot oljebransjen i det lange løp.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter