Raset i Gjerdrum: Forsker råder folk til å følge med på endringer der de bor

Inger-Lise Solberg er forsker ved NGU, og arbeider med kartlegging og forskning knyttet til skred i løsmasser, hovedsakelig kvikkleireskred.

Det er bare et halvt år siden det gikk et kvikkleireskred, ved Kråknes, i nærheten av Alta.

– Det skjer ganske ofte nå, nesten hvert år, sier Inger-Lise Solberg.

[ Før de selv skulle evakueres, sørget Linda og Kine for påfyll til de frivillige som hjelper til etter raset ]

Klimaendringer: Flere ras

17. desember gikk det et jordras i Nannestad, som er rett i nærheten, hvor ni boliger ble evakuert. 2020 har også vært et rekordvarmt år. Vil klimaendringene føre til flere ras i fremtiden?

– For de fleste skredtyper kan det bli hyppigere skredhendelser ved oftere og kraftigere nedbør. Men når det gjelder kvikkleire er det mer komplisert, sier hun.

Inger-Lise Solberg forklarer: Kvikkleire er nemlig marin leire avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. Denne sjøbunnen er i dag tørt land på grunn av landhevningen. Kvikkleire kan dannes når det salte porevannet i leira blir byttet ut med ferskt grunnvann. Denne utvaskingen tar lang tid. Kvikkleire kan være ganske fast, men når den blir belastet for mye, vil strukturen kollapse, og et skred kan utløses.

[ – Plutselig raser hele dalen. Man tror jo ikke helt hva man ser ]

Vanskelig å forutsi

– Det er vanskelig å forutsi når det kan skje. Men man kan se på kart hvor det har gått skred før. I Gjerdrum er det mange raviner og spor etter tidligere skredhendelser. Erosjon i bekker og elver er den vanligste naturlige årsaken til kvikkleireskred, men skred kan også utløses av menneskelig aktivitet – for eksempel at en fylling er lagt på feil sted, og lignende. Mer nedbør kan derfor føre til mer erosjon, og slik sett indirekte føre til flere skred i leire, sier Inger-Lise Solberg.

Det har vært slike skred i området tidligere, men den utløsende årsaken til det siste skredet er ikke kjent ennå.

– Det er en helt annet type skred enn jordskred i bratt terreng, påpeker forskeren Solberg.

Kvikkleireskred omfattes ikke av jordskredvarslingen, melder NVE.

– Det er langvarige og spesielle prosesser som fører til kvikkleireskred som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til aktuelt vær. Tidspunkt for kvikkleireskred kan derfor ikke varsles, sier NVE. De mener at det er liten sannsynlighet for at tilsvarende store skred vil gå andre steder på Romerike nå.

På leirgrunn

Mye av Romerike er leire – som mange andre steder i Norge: Store deler av østlandsområdet, i Trøndelag og mange steder langs kysten, sier Inger-Lise Solberg.

– I slike områder er det viktig å vite om grunnforholdene, spesielt der man vet det har vært et problem, sier hun.

Ved utbygging må grunnforholdene kartlegges, samt andre forhold som for eksempel erosjon, så man vet hvilke tiltak man kan gjøre, legger hun til.

Hun mener det er nyttig å følge med på forandringer i grunnen.

– Det kan være økt erosjon, små utglidninger i skråninger, setninger og lignende der du bor. Blir du bekymret, også ved eventuell byggeaktivitet, kan man ta kontakt med teknisk avdeling i kommunen, sier hun.

– Er kvikkleire-områder «tikkende bomber»?

– Det er mange områder i Norge som har marin leire, som kan være kvikkleire. Man kan bygge og bo på kvikkleire så lenge man foretar grunnundersøkelser, og deretter gjør riktige beregninger og vurderinger i forhold til tiltak. Dette finnes det retningslinjer for. NGU og mange andre aktører jobber kontinuerlig for å kartlegge landet i forhold til potensielle skredområder. Det er likevel slik at skred er en naturlig prosess, og det vil være vanskelig å forutse eller sikre seg helt mot skred i løsmasser eller berg i Norge, sier Inger-Lise Solberg.

Ber om observasjon

NVEs geologer bistår politiet for å få oversikt over omfanget av skredet, om det er trygt å ta seg inn i området og kartlegge eventuell fare for nye skred. De sier det nå er viktig å observere endringer i terrenget og melde disse inn til kommunen. Dette gjelder da særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

NVE har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver når det gjelder forebygging av flomskader og skredulykker.

Dette inkluderer blant annet jordskredvarselet, et viktig hjelpemiddel for å vurdere aktuell skredfare og skredtype. Jordskredvarslingen varsler imidlertid ikke fare for kvikkleireskred og leirskred, ettersom denne typen skred er utløst av erosjon over tid eller aktivitet som for eksempel deponering av masse, grave- og sprengningsarbeid, skriver NTB.

---

Kvikkeleireskred

Kvikkleireskred er en type områdeskred, som er samlebegrep for skred i jordarter med såkalte sprøbruddegenskaper.

Kvikkleire er i utgangspunktet fast og tåler stort vertikalt trykk, men blir leira utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyter ut i vann: kvikkleireskred.

Rissaskredet i 1978 er et av de mest kjente kvikkleireskredene.

Det er ikke en tydelig sammenheng mellom nedbørsøkning og fare for kvikkleireskred, for kvikkleire dannes over lang tid – hundre til tusenvis av år. Kraftig nedbør kan likevel indirekte gi flere områdeskred.

(Kilder: NVE og Kvikkleireveileder)

---