Nyheter

- Vi får høre at vi bor i et smittereir

BULGARIA: Korona-pandemien har ført til økt diskriminering av romer i flere europeiske land. I Bulgaria har hatpropaganda og særbehandling ført til at romske områder er blitt stigmatisert som smittereir. Mange romer frykter nå at de neste korona-bølgene vil føre til enda tøffere tider.

Den 37-årige trebarnsfaren Krasiv Nikolov peker opprørt mot avløpsvannet som sildrer langs en hullete grusvei i Fakulteta, en av forstedene til Bulgarias hovedstad Sofia.

– Hvis nå myndighetene er så bekymret for vår helse, så burde ikke veiene ha sett ut sånn som dette, sier han.

I Fakulteta bor rundt 50.000 mennesker. Samtlige er romer. En del bor i områder med hus med innlagt vann og strøm. Andre bor i illegalt oppførte rønner, uten vann, og tjuvkoblet til strømnettet.

I midten av mars innførte Bulgaria som resten av Europa tiltak for å stoppe spredningen av Covid-19.

Nedstengninger ble kunngjort i hele landet. Politikere fra den høyrenasjonalistiske alliansen Forente Patrioter, som inngår i regjeringskoalisjonen, syntes ikke det var nok.

Vi framstilles som hunder som skal sparkes ut fra resten av samfunnet.

—  Adden Nikova

De krevde at romske områder skulle sperres helt av fra resten av samfunnet. De sammenlignet dem med «smittereir».

– Hvordan det føltes å høre det? Det føltes som om vi ikke er mennesker. Vi framstilles som hunder som skal sparkes ut fra resten av samfunnet, sier den 36-årige trebarnsfaren Adden Nikova.

– Nå ser folk på Fakulteta som et smittereir for Covid-19, sier 48-årige Troiko Nikolov.

Desinfeksjonsmiddel

Det forelå ingen beviser for at Covid-19 skulle være mer utbredt i romske områder. Selv om det ennå ikke var blitt gjort noen PCR-tester i Fakulteta, ble bydelen avsperret den 19. mars. Først deretter ble det utført PCR-tester. De ble finansiert av en privatperson, ikke av myndighetene.

– Her bor det 50 000 mennesker, men bare sju testet positivt, sier 58-årige Krasimira Alexandrova.

---

Fakta: Korona i Bulgaria

  • Bulgaria opplever som Europa for øvrig en andre smittebølge nå i høst.
  • I følge Worldometer er det 145.000 som har vært smittet av Covid-19 i Bulgaria siden utbruddet startet.
  • 4035 er døde.
  • De aller fleste dødsfallene har kommet nå i høst, mens det i vår var svært lite smitte i landet.

---

I september publiserte European Roma Rights Centre (ERCC) en rapport om situasjonen for romer i Europa under de første månedene av korona-pandemien. Den viste omfattende diskriminering og særbehandling i flere europeiske land, først og fremst i Mellom-Europa og på Balkan.

I Bulgaria ble minst sju romske områder sperret av. Noen steder ble det foreslått å sprøyte hele områder med desinfeksjonsmiddel fra lufta. I Fakulteta sprayet myndighetene gatene med desinfeksjonsmiddel. I to uker ble inn- og utfartsveier til bydelen avsperret av politiet. Krasimira sier at de opptrådte truende og ubehagelig.

– De mishandlet tre unge gutter som prøvde å sykle gjennom avsperringen. Jeg har ikke hørt om at noe lignende skulle ha skjedd i «bulgarske» områder, sier hun.

Mistet jobben

For å besøke leger eller apotek utenfor Fakulteta krevdes det tillatelse fra myndighetene. Bare personer med attest fra arbeidsgiver om at de var nødvendige på arbeidsplassene, fikk dra på jobb. Den 31-årige tobarnsmoren Nadia Dimotrova arbeider som renholder. Hun forteller at hun og mange andre romer arbeider uten ansettelseskontrakt. De fikk derfor ikke forlate bydelen på to uker.

– Jeg fikk ingen lønn, og min mann mistet jobben. Vi klarte oss takket være at mine foreldre hjalp oss økonomisk, sier Nadia.

Svigermoren hennes jobber på samme arbeidsplass. Hun har ansettelseskontrakt og fikk derfor dra til arbeidet.

– Svigermor fortalte at utenfor Fakulteta var folk ute og gikk. Parkene var fulle av familier, sier hun.

Nadia har fått igjen jobben sin, men Bulgaria er blitt hardt rammet av den andre korona-bølgen. Flere harde tiltak fra den første tiden av pandemien er blitt gjeninnført.

– Sjansen er stor for at vi blir avsperret igjen. Da tviler jeg på at vi klarer oss økonomisk, sier Nadia.

Hatefulle uttalelser

Karakteriseringen av romske områder som smittereir ble flittig sitert i mediene. TV-kanalen Alfa TV sendte live fra Fakulteta. I innslaget ble bydelen framstilt som et urent sted der ingen gikk med maske. Innbyggerne mener at innslaget ga et falskt bilde.

Også på sosiale medier ble det spredt hat. En Facebook-gruppe la ut et bilde av romer som sto i kø ved et postkontor i Fakulteta. Igjen ble bydelen beskrevet som et smittereir. Kommentarfeltet var fullt av hatefulle uttalelser, som for eksempel at Fakulteta burde brennes ned og at man burde koke såpe på innbyggerne.

– Vi er blitt stemplet som at vi bor i et korona-område. Folk herfra er helt sjanseløse på arbeidsmarkedet nå, sier Krasimira.

Nadia forteller at mennesker rygger tilbake på bussene når det kommer passasjerer på i Fakulteta.

– Det er lett å se at jeg er romsk, siden jeg er mørk. Romer med lysere hud og hår prøver ofte å skjule at de er herfra. Hadde jeg hatt lysere hud, ville jeg også ha latt som om jeg var etnisk bulgarer, sier Nadia.

Alvorlige konsekvenser

Sevda Miladinova er sosialarbeider på Stiftelsen for sosial forandring og inkludering i Fakulteta. Hun forteller at undervisningen på skolen i bydelen er undermåls og at mange barn hopper av. I vårsemesteret ble skolene stengt etter at pandemien brøt ut. Undervisningen ble gitt på nettet. Mange barn kunne ikke delta, «siden de ikke har råd til datamaskiner og andre enheter som trengs for å kunne følge med,» sier Sevda.

Skolene åpnet igjen i september, men 27. november stenger de igjen. De romske barna skal undervises online, men foreldrene deres er ikke akkurat blitt rikere – og har lite tilgang på digitale hjelpemidler.

– Mange her jobbet som drosjesjåfører. En del mistet jobben og har ikke fått den igjen. Dessuten, når passasjerer ser at det er en romsk sjåfør, vil de ikke gå inn i bilen, sier hun.

Bulgarias rundt 750.000 romer er en utsatt og diskriminert gruppe. Mange lever i illegale bosetninger uten infrastruktur og med høy arbeidsløshet. Krassimir Kanev, ordfører ved menneskerettighetsorganisasjonen Den bulgarske Helsingforskomitéens kontor i Sofia, anslår at minst 100.000 romer ble avskåret fra resten av samfunnet i begynnelsen av korona-pandemien.

– Det fikk alvorlige konsekvenser. Områdene som ble sperret av, er ghettoer som mangler samfunnsfunksjoner. Alt – banker, butikker, myndigheter, kirker og apotek – ligger utenfor ghettoene, sier Krassimir.

OK å hate romer

Også han sier at arbeidsløsheten har skutt i været blant romer. Pandemien har slått hardt mot Bulgarias økonomi. De fleste romer har lavtlønnsjobber eller arbeider innenfor den uformelle sektoren.

– I krisetider er det vanligvis romer som først mister jobben. Slik var det også denne gangen. Dessuten ble mange romer som jobbet i utlandet stående uten arbeid. De ble nødt til å vende hjem igjen. Det har gjort situasjonen enda vanskeligere, sier han.

Ingen romer har hittil henvendt seg til Helsingforskomitéen for å få hjelp mot diskriminering i forbindelse med pandemien. Krassimir mener det skyldes at romer er så vant til å bli diskriminert at de knapt nok reagerer.

– Vi tok det opp i mediene flere ganger, men fikk ingen respons fra myndighetene. Samtidig fortsatte ledere fra Forente Patrioter å kreve at alle romske ghettoer skulle sperres av. De utpeker romer som en fare for resten av samfunnet, men myndighetene reagerer ikke. Ingenting skjer hvis hatet retter seg mot romer, sier Krassimir.

I mai publiserte to menneskerettighetsadvokater fra FN et åpent brev som oppfordret regjeringen til å slutte å særbehandle romer i tiltakene mot Covid-19, og til å stoppe hatpropagandaen.

– Men regjeringen har ikke besvart kritikken, sier Krassimir.

Demonstrasjoner

Europarådet har flere ganger utgitt rapporter som belyser diskriminering og kollektiv avstraffelse av romer. Handlinger av enkeltromer har flere ganger resultert i kollektive tvangsutkastelser og husrivninger. Krassimir mener det trengs et regjeringsskifte for at diskrimineringen skal bli tatt på alvor. Siden 9. juli pågår landsomfattende demonstrasjoner for å få regjeringen til å gå av. Demonstrantene anklager statsminister Boiko Borisov fra partiet GERB for korrupsjon og for å gi fordeler til oligarkene i landet. Ifølge Transparency International er Bulgaria EUs mest korrupte land. Krassimir anser at protestene har en viss betydning.

– Ettersom de belyser flere samfunnsproblem, men selvfølgelig ikke romernes situasjon.

Regjeringen nekter å gå av og kommer antakelig heller ikke til å gjøre det, men det er mange problemer som diskuteres åpent nå, for eksempel korrupsjon, sier han.

På sikt kunne det lede til at også romernes situasjon etterhvert havner på dagsordenen. På den annen side var det lokale myndigheter som stengte de romske områdene. Det var ikke noe regjeringsdekret.

– Men de lokale myndighetene fikk hjelp fra regjeringen. Politiet er en statlig myndighet, og det var de som opprettholdt karantener og avsperringer, sier Krassimir.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter