Mange dro fra Norge i mars, flere er tilbake til et usikkert liv på gaten

– Det er mange romer i Norge som forteller om en mer utrygg situasjon, sier Marit Nybø, avdelingsleder for fattige tilreisende i Kirkens Bymisjon.

Kort tid etter at de strenge koronatiltakene ble innført 12. mars satt Oslo kommune opp et fly for at bostedsløse rumenere skulle få komme tilbake til Romania. Flere av dem tilhørte den utsatte folkegruppen romer, tidligere kalt for «romfolk».

Men fremdeles er det mange av dem som har blitt igjen i Norge. De er nå særlig utsatt, ifølge kristne hjelpeorganisasjoner Vårt Land har snakket med.

[ Oslo kommune satte opp fly til Romania: – Men hjemme har vi verken penger eller inntekt ]

Vanskeligere både i Romania og Oslo

Ifølge Nybø kan man anta at gruppen av tilreisende i dag bare er én tredjedel sammenlignet med foregående år. En av årsakene til dette er karantenebestemmelsene for innreise. Blant annet prisen gjør det vanskelig for mange romer, som ofte kommer fra dårlige kår i hjemlandet og har inntekter fra tigging og panting av flasker som en av måtene å brødfø familien på.

– Koronakrisen gjør det enda vanskeligere å skaffe seg jobber og inntekt både i Romania og i Oslo, sier Nybø.

Nybø vektlegger at man også under koronakrisen må være rause med tilreisende fattige som er i Norge.

– Folk mangler jo alternativer. Det er viktig å ikke mistenkeliggjøre folks motiver. Når folk kommer til Norge på tross av pandemien, er det i mangel av alternativer.

Ifølge henne viser forskning at fordommene og fremmedfrykten mot romer har økt under pandemien.

– Man må tenke seg om før man dømmer andres valg. Mange har det vanskeligere enn vi har det her i Norge. Man må være raus i møte dem de som er her. Enten det gjelder å åpne dørene, gi helsehjelp eller legge igjen noen penger i tiggerkoppen.

[ Diskrimineringen har økt under koronaen: - Vi får høre at vi bor i et smittereir  ]

Sliter med å få tak i mat

– Hvordan har de det, de som ble sendt hjem fra Norge da landet stengte?

– Mange har snakket om den prekære situasjonen hjemme. Med strenge restriksjoner og problemer med å skaffe seg inntekt, samt materiell nød.

Nybø mener det er viktig å være ekstra solidarisk under koronakrisen.

– Det er jo det store paradokset nå: At alle beskytter seg selv og sine under pandemien. Samtidig har det aldri vært mer nødvendig med solidaritet over grensene. Jeg synes det er en kjempeutfordring. Det har aldri vært et større behov med solidaritet med de fattige.

---

Rom

• Det finnes ingen sikre tall for hvor mange personer som selv regner seg som rom. Ifølge anslag fra Europarådet bor det ti til tolv millioner rom i Europa.
• Rom utgjør Europas største minoritetsgruppe. De største konsentrasjonene av rom finner vi i Sentral-Europa og på Balkan.
• I Romania regner man med en rombefolkning på over én million.

Kilde: Store norske leksikon

---

Får ikke hjelp fra staten

Alexandra Czech jobber ved Frelsesarmeens Migrasjonssenter i Oslo. Hun sier at færre folk i gatene og færre folk på fest får konsekvenser for dem som livnærer seg på penger fra tigging og panting av flasker.

Ifølge Czech forteller romer i Norge om store utfordringer med å hjelpe familien hjemme i Romania. Der er det en krisesituasjon, og det er ikke en velfungerende infrastruktur for mennesker i nød. Ifølge henne får romer ofte ikke hjelp fra staten, og mange har heller ikke strøm eller vann i hjemmene sine.

Czech forteller at romer i Norge ofte kommer til migrasjonssenteret for å bruke internett og ringe familien.

– Man kan høre at de gråter fordi de trenger penger, sier hun.

Drar til Sverige for å tigge

Ifølge Czech er situasjonen så dramatisk at mange har reist til Sverige for å tigge eller jobber svart i Norge eller Sverige.

– En annen utvikling er at romer blir erstattet av arbeidsinnvandrere til Norge, også de er blitt fattigere under koronakrisen. En gruppe som har vokst er polsktalende arbeidsinnvandrere.

Etterlyser flere sanitær- og veiledningstilbud

Ifølge Camilla Tangen Monsen, leder for akuttovernattingen i Røde Kors, er det blant deres brukere rundt en fjerdedel av dem som reiste ut av landet i begynnelsen av koronakrisen som nå er kommet tilbake.

– Vi ser også at en del venter på å komme tilbake når det blir lettere å bevege seg over landegrensene.

Ifølge Monsen har Røde Kors nok sengeplasser slik situasjonen er nå, men opplever at det er behov for flere sanitær- og veiledningstilbud.

– Vi må også hjelpe dem til å navigere i Nav-systemet. Noen av dem har rettigheter, men det er vanskelig å finne ut av, sier hun.

[ Vårt Land: Den norske motviljen stopper ikke ved Moria, og Frp har all grunn til å være fornøyd ]