Kirkene kan miste kontroll med omgivelsene sine

De fleste kirkebyggene i Bygde-Norge ligger fint plassert med mye plass rundt seg. De romslige omgivelsene er blitt ivaretatt av kirkeloven, som gjorde det forbudt å bygge nærmere enn 60 meter fra kirken i spredtbygd område uten tillatelse fra departementet. I praksis er kirkenes omgivelser blitt «passet på» av biskoper og bispedømmeråd i tillegg til fylkeskommune og Riksantikvar.

Med innføringen av den nye loven for tros- og livssynssamfunn fra nyttår, kan dette spesielle vernet bli borte. En forskrift til forvaltning av kirkebygg har nettopp vært på høring, og i den nye kirkebyggforskriften går det frem at 60-meterssonen ikke lenger får den samme beskyttelsen som i kirkeloven.

– Det en stor fare for at kirkebyggenes omgivelser får dårligere vern, sier seniorrådgiver Jens Z. Meyer i Bjørgvin bispedømme.

– I verste fall får vi ikke lenger kontroll med det som skjer 1 meter ut fra kirkeveggen.

Kan miste «vetorett»

Omgivelsene rundt kirkebyggene er viktige for hvordan kirken er synlig i lokalsamfunnet. Hittil har biskopen hatt godkjenningsmyndighet med «vetorett», noe som nå kan bli erstattet av kommunal saksbehandling. Det er uklart om kirken får en stemme som høringsinstans med innsigelsesrett, og det finnes ingen garantier for at kommunene vil ta de samme hensyn til vern av kirkens omgivelser som biskopene. Fra kirkelig hold fryktes det at kommunene kan bli presset av økonomisk sterke interesser.

– Her kan vi ane en mulig utvikling som sterkt vil forringe kirkebyggenes symbolfunksjon i lokalsamfunnet. En glorete bensinstasjon rett ved en kirke gjør noe med helheten. Det samme gjelder et bolig- eller forretningsbygg eller et industrianlegg vegg i vegg med den hvitmalte kirke ved fjorden, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme.

– I samfunnets interesse

I høringssvaret sitt skriver Bjørgvin bispedømmeråd at Den norske kirke som et særlovsregulert rettssubjekt utenfor staten, men med oppgaver på vegner av hele samfunnet, bør få hjemmel til å forvalte kirkenes omgivelser også i fremtiden.

– Du trenger ikke være medlem i Den norske kirke for å være glad i kirken på hjemstedet ditt. Å ta vare på kirkens omgivelser bør være i samfunnets interesse, sierseniorrådgiver Meyer.

Fra 1. januar 2021 vil bispedømmerådet også miste ansvaret for å forvalte godkjennelser etter gravferdsloven.

– Da får ikke kirkene engang kontroll med sin egen «hage», sier Meyer.

Bekymret

Også i Møre bispedømmeråd knyttes det bekymring til at 60-meterssonen får mindre vern under den nye trossamfunnsloven. Bestemmelsen om 60-metersgrensen har vært sentral i svært mange saker som Møre biskop har behandlet, melder bispedømmet i sitt høringssvar. Møre bispedømmeråd mener det må «fremgå tydelig av nye forskrifter og det nye rundskrivet om forvaltning av kirker og deres omgivelser at biskop/bispedømmeråd skal være høringsinstanser innenfor slike saker og kan fremme innsigelser».

– Det er klart at vi er bekymret for dette. Det er et vakuum her. Departementet ønsker å ansvarliggjøre kommunene, men her kan man tenke seg mange ulike konsekvenser, sier rådgiver i Møre bispedømme, Svein Magne Harnes.

Høringsrunden er nettopp avsluttet, og saken ligger nå på bordet til tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad. Han sier at kirkebyggforskriften må innrettes i tråd med det Stortinget allerede har vedtatt.

– Da Stortinget vedtok ny trossamfunnslov i vår, var det enighet om at det ikke var aktuelt å videreføre bestemmelsen om bebyggelse nærmere enn 60 meter i rammelovgivningen om Den norske kirke. Saken var på bred høring og proposisjonen til Stortinget gjør det klart at hensynet regelen skal ivareta, i stedet bør vurderes innenfor plan- og bygningslovgivningen og det lokale planarbeidet, sier Ropstad.

– Vi arbeider nå med problemstillingene sammen med kirkelige instanser og andre departementer, og jeg har tillit til at det vil bli etablert gode prosesser som ivaretar kirkelige hensyn.