Nyheter

Han tok fornuften fangen

Thomas Aquinas (1225-74) hentet frem igjen Aristoteles' «gyldne middelvei», brøt med nyplatonismen som vektla idéene og rettet blikket mot den sansbare verden.

– Thomas Aquinas regnes som den mest innflytelsesrike tenkeren fra middelalderen. Han satte dype spor for ettertiden som teolog, filosof, etiker og vitenskapsfilosof. Alle som kjenner middelalderen og skolastikken vet at den var ikke så mørk og primitiv som ryktene vil ha det til, sier Nils Heyerdahl.

Pensjonert idéhistoriker Nils Heyerdahl har oversatt to av Thomas Aquinas' verk til norsk, han er for mange også kjent som tidligere sjef for Radioteatret.

Aristoteles

1200-tallet var en brytningstid for kirken – og retningsgivende for hva slags kriterier man skulle legge til grunn for å forstå verden.

– Thomas brøt med den nyplatonske idéverdenen, og det skapte turbulens. Aristoteles’ tanker var nærmest blitt glemt i 1500 år, og det var i stor grad muslimske tenkere som hadde viderebåret hans filosofi. Nå ble det gamle tankegodset løftet frem og brukt av Aquinas, – som var mer opptatt av å se og forstå verden som den faktisk er, mindre av å spekulere over idéenes verden, sier Heyerdahl.

Thomas Aquinas, malt av renessansemaleren Fra Angelico i 1440.

Thomas Aquinas kom fra en italiensk lavadelsfamilie. Han forlot tidlig en løpebane innenfor den gamle benediktinerordenen og sluttet seg til den nye dominikanerordenen – et radikalt og konfliktfylt brudd med familietradisjonen.

– Allerede her ser vi at han tenker moderne. Mens de gamle ordenene, benediktinerne og cistercienserne, gjerne holdt til i store abbedier på landet, var de dominikanske «prekebrødrene» stasjonert i byene og hadde sterke forbindelser til universitetene.

Utforske skaperverket

Drivkraften i Thomas Aquinas tenkning lå i en intens vilje til å forstå hvordan verden er og fungerer. Han ville utforske hele skaperverket, fra den livløse materien over mange livsformer opp til mennesket, englene og Gud.

– Veien til forståelse gikk for Thomas fra observasjon til tankens bearbeidelse av dette materialet. Thomas mente at fornuften kan gjennomlyse alt – også troen på Gud.

– Han ser ingen motsetning mellom tro og fornuft, og mener at de har et felles objekt: sannheten – og den kan ikke være i strid med seg selv.

Skolastikken karakteriseres av en sterk tro på menneskets rasjonelle evne og tankedisiplin. Logikk og argumentasjon er viktig. Det gjelder å slutte seg fra sikre innsikter og prinsipper til hva som følger av dem. Men det hele begynner med sansningen: «Intet er i intellektet som ikke først var i sansene», skriver Thomas. Det vi har sanset må så bearbeides og begripes – ved hjelp av begreper! Slik vil vi kunne forstå hvordan fenomenene i skaperverket oppstår, virker, utvikler seg og forsvinner.

Poetisk salmedikter

Men midt i all rasjonalitet finnes det også en poetisk og mer emosjonell åre hos Thomas.

– Den finner vi for eksempel i Salmeboken (nr. 154), i gjendiktningen «Sion, pris din saliggjører», som er en praktfull salmetekst. I Den katolske salmeboken finnes det flere salmer av Thomas, og de viser den andre siden av ham: hans dype, personlige kristentro. Han var en stor tenker og kirkelærer, men først og fremst var han troende og prest.

– Mot slutten av livet ser det ut til at Thomas blir mer og mer opptatt av at vår tanke ikke kan forstå alt til bunns. Han hadde en mystisk-religiøs opplevelse som rørte så sterkt ved ham at han til slutt ga opp å skrive. Han sa til sin sekretær at hans utallige skrifter og verker bleknet og var «som halm» mot denne opplevelsen, forteller Heyerdahl.

Det går en historie som kanskje treffer noe typisk: Noen av hans medbrødre kom inn på cellen hans og ropte at det gikk en kalv med to hoder forbi klosteret. Han gikk straks til vinduet for å sjekke, hvorpå han ytret bryskt: «Dere har løyet for meg!»

– Det forteller noe om hans trang til å undersøke enhver påstand, før han konkluderte – men det sier kanskje også noe om en ikke altfor sterkt utviklet humoristisk sans, sier Heyerdahl.

Naturretten

Thomas var sterkt opptatt av det som kalles «naturretten», at det er nedlagt i menneskets en naturlig morallov, en bevissthet om rett og galt.

– Denne innsikten er Gud-gitt og minner oss på at vi ikke nødvendigvis skal godta alle samfunnets lover og påbud. Vi har en plikt til å følge samvittigheten selv, og ta ansvaret for det vi gjør. I denne tanketradisjon ligger en begrunnelse for menneskeverdet som har fulgt oss helt siden antikken. Thomas forsvarte retten til å gjøre opprør mot – og fjerne – ledere som tyranniserer folk, og klart bryter med naturrettens og Guds lov. Forsvaret av opprørsretten var nok radikalt i det sterkt hierarkiske samfunnet på 1200-tallet.

– I sin politiske tenkning var Thomas blant annet tilhenger av at alle spørsmål burde avgjøres på et så lavt nivå som mulig – det vil si av dem det angår. Bedømt fra vårt ståsted fremstår han som en forsvarer av rettsstaten og lokaldemokratiet, sier Nils Heyerdahl.

Som person var han antagelig en meget saklig og systematisk type.

– Noen vil kanskje si at han var en nerd: ekstremt opptatt av én ting: å forstå – og skape orden og oversikt.

Han fremstilles gjerne som noe korpulent, enda han etter sigende spiste bare én gang om dagen. Men han blir også omtalt som en høyreist og flott mann, som folk samlet seg for å se når han dro forbi på sine mange reiser – høy, lys og litt nordisk av utseende. Det hadde han kanskje fra sin mor, som var av normannisk ætt, forteller Heyerdahl.

LES MER: Frans av Assisi – berømt og fryktet

---

Thomas Aquinas

  • Thomas Aquinas, født i Aquino i Italia i 1225. Døde i Terracina i 1274.
  • Regnes som en av kirkens mest betydelige tenkere, og hadde stor innflytelse på middelalderens filosofi.
  • Thomas regnes som den mest betydningsfulle bidragsyteren til skolastikken og ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.
  • Helligkåret i 1323, og har sin festdag 28. januar.
  • Vernehelgene for universiteter, studenter og vitenskapsmenn – og mot storm og lyn.

---

---

Kristne tenkere

  • Vårt Land presenterer en rekke kristne tenkere som har formet kirken og kristnes tro.
  • Neste: John Wyclif

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter