Nyheter

Familier i «førstelinjen» kan ha blitt pandemi-taperne

Foreldre i samfunnskritiske jobber opplevde at velferdsstaten ikke strakk til da det gjaldt som mest under nedstengningen i vår. Kjell Ingolf Ropstad sier at skole og barnehage neppe stenges igjen.

– Det er klart at det er vondt å dra hjemmefra og vite at tiåringen sitter alene hjemme, sier Eirin Pedersen om foreldre i samfunnskritiske jobber. Hun forsker på familier og arbeidsliv på universitetet OsloMet.

I juni i år intervjuet hun og medforfatter Cathrine Egeland familier om hvordan situasjonen var under nedstegningen tidligere i år.

Det er 14 familier i Oslo og omegn som er intervjuet. Familiene betegnes som middelklassefamilier, ingen som er intervjuet har blitt permittert eller mistet jobben. Forskningen er en kvalitativ undersøkelse, med få deltagere.

Funnene kan derfor ikke fastslå hvordan alle har hatt det under vårens nedstengning, men gir en dypere forståelse for hvordan disse familiene har hatt det.

Oppdragsgiver for forskningen er Barne- og familiedepartementet.

LES OGSÅ: Yonatan Shapira (48) var pilot i den israelske hæren. Han trodde han deltok i det godes tjeneste. Men gradvis ble samvittigheten vanskeligere og vanskeligere å ignorere.

Foreldrene i førstelinjen

Historiene til tre av foreldrene dystrere enn resten. De jobbet i førstelinjen, og hadde i mindre grad mulighet til å jobbe hjemmefra eller avpasse arbeidsmengden.

– Flere av de som har samfunnskritiske jobber synes at tilbudet som i barnehager og skoler under nedstegningen har vært ganske dårlig, sier Pedersen.

Foreldrene forteller om et dårlig tilbud fra skole og barnehage, og at tilbudet for barn kun var opp til fjerde klasse. I noen tilfeller kan derfor tiåringer ha hatt hjemmeskole alene hjemme.

En forelder forteller at eldstebarnet trenger faste rutiner for å holde ting gående, og at «alt faller sammen» hvis ikke, og spør seg:

– Hvor mye har gått tapt og hvor mye er det som må tas igjen, og hva er skaden av det her skolemessig?

Stenger trolig ikke skole og barnehage

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad forteller at historiene fra foreldre i samfunnskritiske jobber gjør inntrykk på ham.

– Med den kunnskapen vi nå har om barns betydning for smittespredning, så tror jeg ikke vi hadde stengt ned skole og barnehage en gang til. Samtidig ga en nasjonal stenging bedre regler og sendte et kraftig signal, som nok medvirket til at alle tok korona på alvor og at vi dermed klarte å slå ned smitten, sier Ropstad.

– Kan vi ha ofret noen barns læring – og dermed deres framtid – mot å ha en god nok beredskap i samfunnskritiske jobber?

– Dette var noe av det jeg, sammen med kunnskapsministeren tidlig engasjerte oss for. Men samtidig tror jeg at mange kunne eller burde fått bedre avlastning. Dette er et av læringspunktene vi tar med oss videre, sier han.

LES OGSÅ: I programmet Sånn er Norge har Harald Eia undersøkt hvorfor færre nordmenn enn før tror på Gud. Selv la han fra seg den hissige religionskritikeren.

Mangelfullt tilbud til samfunnskritiske

Forsker Pedersen mener at man fra avisene kunne få inntykk av at barna til foreldre i samfunnskritiske roller kunne dukket opp på skolen som vanlig.

– De tre familiene vi har snakket med, opplever at tilbudet var utilstrekkelig og at de måtte krangle seg til ting, sier Pedersen.

En av familiene forteller at de valgte å holde barnet hjemme, og heller jobbe på «skift» på hjemmekontoret. De forteller at de ikke ville ha barna på skolen, i undervisning med en AKS-assistent.

– Jeg tenker ikke at de er kvalifiserte til å lære barn så veldig mye, sier en forelder.

En annen forelder forteller at de måtte krangle med skolen for å få et tilbud til sin tiåring.

– Etter at vi klagde til rektor, og med sterk oppfordring fra arbeidsgiveren vår, så gikk de en runde med kommunen, og så var det greit for dem opp til tolv år. Og da fikk hen også tilbud.

Forelderen forteller i forskingsartikkelen at det medførte mye stress ikke å vite om de fikk plass på skolen.

– Vi nok følte at vi måtte være på jobb, også, og bistå, sier vedkommende.

Også positive sider

De fleste foreldrene som er intervjuet i undersøkelsen hadde vanlige jobber. De forteller om både positive og negative sider med hjemmekontoret, men økt samvær med barn har vært positivt for de fleste.

– Fleksibiliteten i småbarnsfasen er kjempeviktig og noe folk har fått øynene opp for, sier Pedersen.

Flere familier sier at de kan tenke seg å ha et par dager med hjemmekontor i uken, også etter pandemien.

Hun mener det kan tas politisk lærdom av det.

– Det kunne vært sterkere føringer for at arbeidsgiver skal legge tilrette for småbarnsforeldre. Det er mange lirkinger som kunne gjort arbeidshverdagen lettere. Nå er du et avhengig av at du har en hyggelig arbeidsgiver.

Ropstad mener også det kan bli politikk av hjemmekontor-eksperimentet.

– Jeg synes diskusjonene rundt hjemmekontor er spennende. Jeg er tilhenger av at det skal være mulighet også etter pandemien, sier Ropstad, som åpner for at det kan få en plass i KrFs stortingsvalgprogram for valget neste år.

– Jeg er sikker på at det kan være politiske virkemidler som kan stimulere til bruk av hjemmekontor for de som ønsker det. Samtidig må vi huske at det vil være uheldig med utstrakt bruk av hjemmekontor for eksempel i barnevernet og helsestasjon- og skolehelsetjenesten, hvor de trenger fysiske møter for å kunne ivareta et godt nok tilbud, sier Ropstad.

Les flere saker om hvordan mennesker rammes av koronapandemien:

• Veslemøy Østrem kommenterer: Husker du i vår, da landet stengte og vi sa til hverandre at det var godt det var lyse dager og snart sommer? I dag begynner vi på et nytt og krevende kapittel i historien om 2020.

Hele Lunden kloster i Oslo er i karantene etter at en av søstrene har fått påvist covid-19-smitte etter Polen-besøk.

Flere organisasjoner etterlyser mer penger til «pandemibarna».

---

Forskningen

  • Ro og råkjør: innblikk i familiers hverdagsliv under covid-19-nedstengningen, heter forskningsartikkelen til Eirin Pedersen og Cathrine Egeland.
  • Oppdragsgiver er fra Barne- og Familiedepartementet (BFD), utført av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet
  • BFD bestilte først forskning høsten 2019 om tidsklemma i barnefamilier. Da ble 15 familier intervjuet..
  • Men da koronapandemien kom, tenkte forskerne at dette var en ypperlig mulighet til å sammenligne resultatene fra høsten 2019 med covid-nedstengte Norge. 14 av de 15 familiene ble intervjuet til en ny runde i juni i år.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter