Nyheter

Dialogmøte om islam i Norge: – Et steg i riktig retning

Selv om Sian-leder Lars Thorsen synes Yousuf Gilani er menneskevennlig, er han fortsatt usikker på hans intensjoner som muslim. Gilani mener på sin side at han har fått en litt bedre forståelse for Sian.

Av Helle Svanevik/Dagsavisen Fremtiden og Elias Bakken Johansen/Vårt Land.

Lørdag ettermiddag møttes Sian (Stopp islamiseringen av Norge) og Muslimsk Dialogforum til dialogmøte på Drammensbiblioteket i Drammen. På forhånd hadde begge partene gjort det tydelig at de ikke vil forsøke å omvende hverandre, men heller prøve å forstå hverandre.

I panelet satt initiativtaker og tidligere politiker Yousuf Gilani, Hatice Lük Elmacioglu, leder av Tyrkisk hovedorganisasjon i Norge, og Sajid Mukhtar, styreleder i Drammen moské. For Sian deltok Lars Thorsen, Anna «Fanny» Bråten og Ellen Due Brynjulfsen. Lars Petter Soltvedt, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, var møtets ordstyrer.

– Sian klarer ikke å skille mellom norsk islam og hvordan islam kan praktiseres andre steder i verden, mener Yousuf Gilani, initiativtaker av lørdagens dialogmøtet og medstifter av Muslimsk Dialogforum. Foto: Helle Svanevik/Dagsavisen Fremtiden.

Diskuterte Koranen

– Det ble som forventet. Jeg hadde noen sommerfugler i magen og var redd det skulle skjære seg, men heldigvis gikk dette veldig bra. Begge parter respekterte dialogen, sier Gilani (bildet) i etterkant av møtet.

Sians syn på Anders Behring Breiviks terrorhandlinger og Muslimsk Dialogforums syn på kvinneundertrykkelse var blant annet temaene som ble tatt opp i løpet av det to timer lange møtet. Også Sians inntrykk av at formålet med islam i Norge er å endre grunnloven og ulike tolkninger av vers i Koranen, ble diskutert. Stemningen blant paneldeltakerne ble tidvis amper, men det gikk stort sett rolig for seg.

Ingen omvending

Gilani forteller at han har fått en litt bedre forståelse av Sian, og mener dette var et steg i riktig retning. Han mener de ofte refererer til statistikk i andre land når de snakker om sharia eller ting begått av muslimer.

– Når man utfordrer dem direkte på hva de tenker om islam i Norge, så har de ikke så mye å komme med. Dette er et godt utgangspunkt for å finne tilnærmingsmodeller på norsk islam. Det er derfor vi fikk imamer i Norge til å utarbeide svar, og ikke de som sitter i Tyskland eller Arabia, forklarer Gilani.

– Men det virket som om Sian fremdeles tar avstand fra islam?

– Ja, og det kommer de nok til å fortsette å gjøre. Dette dialogmøtet ble ikke holdt for å prøve å få Sian til å bli muslimer, men for at vi skal kunne forstå hverandre. De sier at det er så hyggelig å møte muslimer én til én, så jeg håper de har fått en bedre forståelse av oss også, sier Gilani og tilføyer:

– Det er religionen islam som er problemet for Sian. De klarer ikke å skille mellom norsk islam og hvordan islam kan praktiseres andre steder i verden.

Norsk-muslimer

Denne uenigheten om hvem paneldeltakerne fra Muslimsk Dialogforum kan snakke for og ikke, var også gjenstand for diskusjon under møtet. Mens Sian-medlemmene ønsket å snakke om et bredt spekter av muslimer, var Shuktar, Elmacioglu og Gilani opptatt av å understreke at de primært snakket fra sitt eget ståsted.

Spesielt viktig var det å understreke overfor Sian-medlemmene at de snakket om norske muslimer og norske forhold.

– Mye av deres faktagrunnlag er fra andre land. Men hva som har skjedd i Iran eller Indonesia, er ikke så interessant her i Norge. Mitt ønske neste gang dere skal demonstrere, er at dere snakker om norske forhold, sa Gilani under møtet.

– Er islam i Norge annerledes enn i Danmark? Er det ikke én religion, kontret Due.

– Så absolutt er islam én religion, akkurat som kristendommen. Men menneskene som praktiserer det er forskjellige. Det er særlig ett budskap i Koranen som er viktig for meg, nemlig at du skal respektere landet du bor i. De fleste i Norge tenker sånn – vi er norsk-muslimer, svarte Gilani.

– Hvis vi skal komme videre, må vi ha en ærlig og brutal debatt, sier Lars Thorsen, leder i Sian. Han savnet en bedre definisjon av «brobygging». Foto: Helle Svanevik/Dagsavisen Fremtiden.

Tar tid

Til tross for visse uenigheter om utgangspunktet for dialogen og diskusjonen, er også Sian-leder Lars Thorsen fornøyd med møtet. Han mener dialogmøtet var faktabasert og med relevante temaer. 
Det eneste han savnet, var en bedre definisjon av konseptet «brobygging».

– Gilani har kanskje drevet med brobygging i 20 år, men jeg har aldri sett en sånn bro. Spørsmålet er om denne broen er det beste verktøyet vi kan bruke i Norge, men det er jo noe vi kan se nærmere på senere.

Thorsen forteller også at dialogformatet var ukjent for ham. Derimot følte han at det skled litt mer over i debatt – noe han er glad for.

– Hvis vi skal komme videre, må vi ha en ærlig og brutal debatt, for dette er et vanskelig tema og en tematikk som ikke lar seg løse ved et knips.

– Har du fått noen nye inntrykk av islam etter dette møtet?

– Nei. Det jeg opplever, er at enkeltmuslimer forteller om hvordan de opplever, praktiserer og definerer islam. Det er en tilnærming til saken som vi kaller for «muslimologi» – altså læren om hvordan muslimer lever livet sitt. Det vi fokuserer på er islam som teologi, og det er to vidt forskjellige vitenskaper.

LES OGSÅ:

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!


Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter