Åpnet «Norges dyreste matbutikk»

Brød til 106 kroner, kjøttdeig til 128 kroner, og en kilo gulrøtter til 82 kroner.

Dette er noen av prisene i «Norges dyreste matbutikk», et pop-up-prosjekt av Kirkens Bymisjon, som viser hvordan en handletur kan se ut for en familie i fattigdom.

– Dette er helt vilt, sier Anette Trettebergstuen (Ap) etter handleturen sin.

I «Norges dyreste matbutikk» må hun bruke over dobbelt så mye penger som i vanlige matbutikker. Det er fordi en norsk gjennomsnittsfamilie har 2,35 ganger mer i inntekt enn en familie under lavinntektsgrensen.

Siviløkonom og programleder Hallgeir Kvadsheim har vært med på utregningen. Han mener Kirkens Bymisjon får fram et viktig poeng i stuntet:

– Dette prosjektet synliggjør noe som mange glemmer, nemlig at det er mye dyrere å ha lite penger, sier Kvadsheim.

LES OGSÅ: Trump eller Biden? Han som vinner presidentvalget bør huske på Techumsehs forbannelse 

Fattig i verdens rikeste land

Andelen mennesker som lever i familier med vedvarende lav inntekt er økende. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 111.000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge.

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, sier at det er en myte at ingen norske barn går sultne til sengs eller mangler varme klær.

– Våre informanter forteller oss hver dag at de mangler både mat i kjøleskapet, går med fiktive matpakker på skolen for å skjule fattigdomsproblematikken, og at de fryser og har for dårlig tøy til det klimaet vi lever i. Det er forferdelig for de som vokser opp i dette. Vi kan ikke være bekjent av det i dagens Norge, sier hun.

LES OGSÅ: Reagerer kraftig på kirkens involvering i polsk abortlovgivning 

Å føle det på kroppen

Anette Trettebergstuen sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun kom innom for å fylle handlekurven med matvarer tilsvarende det hun og hennes treåring trenger på en uke.

– Jeg er ganske bevisst på at ukeshandligen min pleier å koste 500 kroner. Jeg handla det vi stort sett trenger i løpet av en uke, og det var helt riktig, for nå ble det summen på 1362 kroner. Ganske så nøyaktig 2,35 ganger mer, sier hun.

Trettebergstuen tror det er viktig å sette seg inn i situasjonen til familier med lav inntekt.

– Dette er et bra stunt for å få føle på kroppen hva mennesker i lavinntektsfamilier faktisk opplever hver gang de handler nødvendige matvarer.

Grunnleggende urettferdig

– Barnefattigdom er et økende problem, og noe som alle ønsker å gjøre noe med. Hvorfor er det vanskelig?

– Det er forferdelig at antallet barn som lever i lavinntektsfamilier øker, og at stadig flere har dårlig råd. Det er nødvendig med grep langs to spor. Det ene er å ha en skattepolitikk som omfordeler - som løfter de i bunn, og tar mer fra de i toppen. I dag er det motsatt. Og vi trenger tiltak for å få flere som står utenfor jobb til å komme i jobb. Vi må også gjøre mer for de som opplever fattigdom akkurat nå, svarer Trettebergstuen.

Hvambsal i Kirkens Bymisjon lover å holde problematikken «varm» inn mot stortingsvalget neste år.

– Vi kommer til å fortsette å formidle det vi vet, sier hun.

– Er det politikerne som er målgruppa for dette prosjektet?

– Fattigdommen kan i hvert fall ikke endres uten at vi får noen systemendringer. I neste års statsbudsjett kan politikerne gjøre noe med den grunnleggende urettferdige strukturen i dette.

– Hva slags «grunnleggende urettferdig struktur» er det som bør endres på?

– Det handler hovedsakelig om å øke satsene til de som lever av offentlige stønader, og de som tjener altfor lite. Altfor mange familier med barn lever under fattigdomsgrensa, svarer Hvambsal.

Utfordrer familier med god inntekt

Kjendisøkonom Hallgeir Kvadsheim utfordrer familier med god inntekt til å være mer bevisste utfordringene til lavinntektsfamilier. Han foreslår å ha et gave-tak på 50 kroner i barnebursdag, og å gjøre støtteordninger i idrett eller fritidsaktiviteter lettere tilgjengelige.

– De ordningene finnes ofte, men de er ikke framme i hyllene, men nede i skuffen. Og da etterspørres det ikke. For det er ikke de med lave inntekter som vil foreslå noe sånt, sier han.

Kvadsheim poengterer at de fleste med lav inntekt lever i bynære strøk, der boutgiftene er høye.

– Når du har en inntekt som så vidt bærer til nødvendig livsopphold, så har du ikke penger til bufferkonto eller til å komme deg inn på boligmarkedet. Ting koster mye mer når du har lav inntekt, men det er ikke alle som tenker på det på den måten, sier han.

LES OGSÅ:

• Øystein Gjerme om ny pastoroppsigelse i Hillsong: – Et kraftig signal

• BCC brukte minst 10 millioner kroner på å håndtere påvirkningsaksjon

• Mangeårig personalkonsulent i NLM sendte bekymringsmelding

---

Lavinntektsfamilier

• SSB regner vedvarende lavinntekt som under 60 prosent av medianinntekten over tre år.
• En norsk gjennomsnittsfamilie med to inntekter, har 886.410 kr disponibelt i året. En familie som lever under lavinntektsgrensen, har 377.790 kr i gjennomsnitt.
• 111.000 barn under 18 år lever i familier med vedvarende lavinntekt.
• Dette utgjør 11,3 prosent av alle barn i denne aldersgruppen.
• Barn med innvandrerbakgrunn utgjorde 57,2 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier i 2018.
• Kilde: SSB og Kirkens Bymisjon

---