Da skoleklokka ringte inn mandag denne uken, stod lærer Kristin Ask i klasserommet. Omtrent helt frem til den første eleven tok i dørhåndtaket, var hun usikker på om hun skulle gjennomføre opplegget hun hadde forberedt.
Til slutt dro hun frem en perm som hun la på katetret sitt. I permen lå et bilde av Muhammed-karikaturen til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Etter at målet med timen var presentert, og elevene hadde satt seg, sa hun til dem at de som ønsket å komme opp og se, fikk lov til det. Alle fikk vite at det dreide seg om tegningene, men bare de som ønsket å se tegningen, fikk gjøre dette. Noen valgte å ikke komme opp.
– På grunn av sin religiøse bakgrunn?
– Ja, det var primært muslimske ungdommer som ikke vil se. Men det var også muslimsk ungdom som valgte å se den, sier Ask til Vårt Land.
– Den eneste reaksjonen jeg har fått til nå, er en muslimsk gutt som sa han ikke følte seg krenket, sier hun.
LES OGSÅ: Haddy Njie: – Pappa er muslim. Mamma er tvilar og feminist. Eg har gifta meg med ein kristen mann
Mener det er viktig for å forebygge radikalisering
I et innlegg i Vårt Land argumenterer Ask for at det å vise Muhammed-karikaturene kan være forebyggende mot radikalisering. Hun synes debatten om hva lærere burde gjøre, er blitt for polarisert og hun savner flere nyanser. Men da hun valgte å ta med karikaturene i klasserommet, var det ikke uten å bli grepet av tvil.
LES INNLEGGET: «To dager før drapet Samuel Paty sto jeg utenfor klasserommet med Charlie Hebdo»
Flere lærere understreker betydningen av faglig kontekst
I forrige uke ble Filter Nyheter med en lærer på Stovner videregående skole i Oslo som gjorde det samme som Ask – viste fram en Muhammed-karikatur publisert i Charlie Hebdo. Læreren understreket viktigheten av å sette visningen inn i en faglig kontekst, noe Ask også gjør. Målet for timen på mandag var å snakke om farene for demokratiet og hvordan det utfordres.
– Jeg la det fram forsiktig og gjorde et poeng av at det må gjøres innenfor en kontekst. Jeg prøvde å synliggjøre hvorfor jeg gjorde det, og fortalte elevene at jeg hadde vært i tvil om hva jeg skulle gjøre, forteller Ask.
LES OGSÅ: Samlivspanelet: «Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt»
Får lov av kunnskapsminister, men ulike syn rår blant lærerne
Kunnskapsminister Guri Melby (V) har sagt at lærere har lov til å vise Muhammed-tegningene til sine elever, men at det er opp til lærerens skjønn.
De ulike lærersynene ble nylig belyst i NRK med ungdomsskolelærer Hilde Synnøve Håvardsen og fransklærer Anne Nyeggen. Der Håvardsen ikke vil vise karikaturene så kort tid etter hendelsen, sier Nyeggen at drapet av Paty er en knebling av ytringsfriheten, og at karikaturene bør vises i klasserom.
LES OGSÅ: «Gjelder bare ytringsfriheten når man skal rakke ned på islam og muslimer?»
– Må kunne forholde seg til ytringer de møter utenfor skolen
Ask sier det er ulike syn som rår blant hennes kollegaer. Selv har hun landet på at det er riktig å vise tegningene fordi hun mener det forebygger radikalisering.
– Vårt oppdrag er å hindre polarisering og radikalisering. Derfor bør ungdommene få tilgang til ekstreme ytringer slik at de kan forholde seg til ytringer de møter utenfor skolen på en konstruktiv måte, sier hun.
– Hvordan fungerte dette i praksis i din time?
– Det var en veldig nyttig time fordi jeg fikk se at mye av infoen ungdommene har, stammer fra sosiale medier og ikke nyhetsmedier. Da fikk vi faktisk luket vekk en del misforståelser som det er viktig å snakke om.
Ønsker å kunne snakke om debatten med innestemme
I forrige uke sa Utdanningsforbundet at de fryktet at drapet på Paty skal gjøre norske lærere engstelige og at de ikke lenger skal tørre å utfordre elevene sine.
– Muslimske ungdommer må ikke bli behandlet som aspeløv, sa Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet til Vårt Land.
Ask mener man burde begynne å snakke om hvordan i stedet for om når det kommer til visningen av karikaturene.
– Burde kunnskapsministeren gjøre det samme?
– Ja, kanskje. Læreren må vurdere, men jeg tenker at skoleledelser og kunnskapsdepartementet bør ta tak i diskusjonen i større grad. Jeg savner rom i skolen til å snakke om dette med innestemme. Jeg føler meg veldig alene i klasserommet.
– Blir du redd av å stå fram om dette med fullt navn?
– Jeg prøver å ikke tenke på det. Det er klart jeg syns det er ekkelt. Jeg er skremt. Kanskje nettopp derfor er det viktig, sier hun.
LES MER OM DEN NYE KARIKATURSTRIDEN:
* Charlie Hebdo med Erdogan-karikatur - han advarer mot «nytt korstog»
* Drapsmann kontaktet far som stod bak kampanje mot Paty
* Macron forsvarte Muhammed-karikaturene - nå er Frankrike i hardt vær i den muslimske verden
---
Fakta:
- Islamsk lære forbyr bilder av levende vesener, mennesker og dyr. Ærefrykten og den store respekten for profeten Muhammad har ført til ekstra strenge forbud mot å lage bilder av ham.
- Karikaturstriden startet da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed.
- 7. januar 2015 ble redaksjonen i Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep knyttet til avisens publisering av Muhammed-karikaturer. Totalt ble tolv mennesker drept og elleve såret.
- 18. oktober ble historielæreren Samuel Paty drept i en Paris-forstad etter at han hadde vist Muhammed- karikaturer i timen.
---
