Oslo-lærere tar Muhammed–­karikaturer inn i klasse­rommet

Da skoleklokka ringte inn mandag denne uken, stod lærer Kristin Ask i klasserommet. Omtrent helt frem til den første eleven tok i dørhåndtaket, var hun usikker på om hun skulle gjennomføre opplegget hun hadde forberedt.

Til slutt dro hun frem en perm som hun la på katetret sitt. I permen lå et bilde av Muhammed-karikaturen til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Etter at målet med timen var presentert, og elevene hadde satt seg, sa hun til dem at de som ønsket å komme opp og se, fikk lov til det. Alle fikk vite at det dreide seg om tegningene, men bare de som ønsket å se tegningen, fikk gjøre dette. Noen valgte å ikke komme opp.

– På grunn av sin religiøse bakgrunn?

– Ja, det var primært muslimske ungdommer som ikke vil se. Men det var også muslimsk ungdom som valgte å se den, sier Ask til Vårt Land.

– Den eneste reaksjonen jeg har fått til nå, er en muslimsk gutt som sa han ikke følte seg krenket, sier hun.

LES OGSÅ: Haddy Njie: – Pappa er muslim. Mamma er tvilar og feminist. Eg har gifta meg med ein kristen mann

Mener det er viktig for å forebygge radikalisering

I et innlegg i Vårt Land argumenterer Ask for at det å vise Muhammed-karikaturene kan være forebyggende mot radikalisering. Hun synes debatten om hva lærere burde gjøre, er blitt for polarisert og hun savner flere nyanser. Men da hun valgte å ta med karikaturene i klasserommet, var det ikke uten å bli grepet av tvil.

LES INNLEGGET: «To dager før drapet Samuel Paty sto jeg utenfor klasserommet med Charlie Hebdo»

Flere lærere understreker betydningen av faglig kontekst

I forrige uke ble Filter Nyheter med en lærer på Stovner videregående skole i Oslo som gjorde det samme som Ask – viste fram en Muhammed-karikatur publisert i Charlie Hebdo. Læreren understreket viktigheten av å sette ­visningen inn i en faglig kontekst, noe Ask også gjør. Målet for timen på mandag var å snakke om farene for demokratiet og hvordan det utfordres.

– Jeg la det fram forsiktig og gjorde et poeng av at det må gjøres innenfor en kontekst. Jeg prøvde å synliggjøre hvorfor jeg gjorde det, og fortalte elevene at jeg hadde vært i tvil om hva jeg skulle gjøre, forteller Ask.

LES OGSÅ: Samlivspanelet: «Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt»

Får lov av kunnskapsminister, men ulike syn rår blant lærerne

Kunnskaps­minister Guri Melby (V) har sagt at lærere har lov til å vise ­Muhammed-tegningene til sine elever, men at det er opp til ­lærerens skjønn.

De ulike lærersynene ble ­nylig belyst i NRK med ungdoms­skolelærer Hilde Synnøve ­Håvardsen og fransklærer Anne Nyeggen. Der Håvardsen ikke vil vise ­karikaturene så kort tid etter hendelsen, sier Nyeggen at drapet av Paty er en knebling av ytringsfriheten, og at karikaturene bør vises i klasserom.

LES OGSÅ: «Gjelder bare ytringsfriheten når man skal rakke ned på islam og muslimer?»

– Må kunne forholde seg til ytringer de møter utenfor skolen

Ask sier det er ulike syn som rår blant hennes kollegaer. Selv har hun landet på at det er riktig å vise tegningene fordi hun mener det forebygger radikalisering.

– Vårt oppdrag er å hindre ­polarisering og radikalisering. Derfor bør ungdommene få ­tilgang til ekstreme ytringer slik at de kan forholde seg til ytringer de møter utenfor skolen på en konstruktiv måte, sier hun.

– Hvordan fungerte dette i praksis i din time?

– Det var en veldig nyttig time fordi jeg fikk se at mye av infoen ungdommene har, stammer fra sosiale medier og ikke ­nyhetsmedier. Da fikk vi faktisk luket vekk en del misforståelser som det er viktig å snakke om.

Ønsker å kunne snakke om debatten med innestemme

I forrige uke sa Utdanningsforbundet at de fryktet at drapet på Paty skal gjøre norske lærere engstelige og at de ikke lenger skal tørre å utfordre elevene sine.

– Muslimske ungdommer må ikke bli behandlet som aspeløv, sa Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet til Vårt Land.

Ask mener man burde begynne å snakke om hvordan i stedet for om når det kommer til visningen av karikaturene.

– Burde kunnskapsministeren gjøre det samme?

– Ja, kanskje. Læreren må vurdere, men jeg tenker at skoleledelser og kunnskapsdepartementet bør ta tak i diskusjonen i større grad. Jeg savner rom i skolen til å snakke om dette med innestemme. Jeg føler meg veldig alene i klasserommet.

– Blir du redd av å stå fram om dette med fullt navn?

– Jeg prøver å ikke tenke på det. Det er klart jeg syns det er ekkelt. Jeg er skremt. Kanskje nettopp derfor er det viktig, sier hun.

LES MER OM DEN NYE KARIKATURSTRIDEN:

* Charlie Hebdo med Erdogan-karikatur - han advarer mot «nytt korstog»

* Drapsmann kontaktet far som stod bak kampanje mot Paty

* Macron forsvarte Muhammed-karikaturene - nå er Frankrike i hardt vær i den muslimske verden

---

Fakta:

• Islamsk lære forbyr bilder av levende vesener, mennesker og dyr. Ærefrykten og den store respekten for profeten Muhammad har ført til ekstra strenge forbud mot å lage bilder av ham.
• Karikaturstriden startet da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed.
• 7. januar 2015 ble redaksjonen i Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep knyttet til avisens publisering av Muhammed-karikaturer. Totalt ble tolv mennesker drept og elleve såret.
• 18. oktober ble historielæreren Samuel Paty drept i en Paris-forstad etter at han hadde vist Muhammed- karikaturer i timen.

---