Nyheter

Jagland bretter ut Ap-striden – tar krasse oppgjør med harselaser og KrFs verdikamp

Thorbjørn Jaglands memoarbok rister i Stoltenberg-fløyens maktkamp og Bondevik-tidens verdikamp. Men selv var han motstander av å felle sentrumsregjeringen i 2000.

I første bind av den tidligere Ap-lederen og statsministerens memoarbok Du skal eie det selv kommer det varslede senoppgjøret med Jens Stoltenberg og kretsen hans under maktkampen tidlig på 2000-tallet.

Men Jagland går også sterkt i rette med måten han som Ap-profil i motbakke fikk omtale i pressen. Han tar oppgjør med:

• KrFs verdikommisjon og partiets leder.

• Måten han selv ble statsminister på.

• Hvordan Ap i året 2000 bidro til å velte sentrumsregjeringen som Kjell Magne Bondevik ledet.

• LES OGSÅ: Eitt år med kvinneleg prest var nok

Brutalt i Ap – fraksjonskamp fra Stoltenberg

Maktkampen mellom ham og Jens Stoltenberg fremstilles som brutal. Jagland er bisk mot det han fremstiller som hemmelig fraksjonskamp mot ham selv fra Jens Stoltenberg i månedene før ledertiden hans var omme. Jagland trakk seg først som Aps statsministerkandidat, og deretter som partileder i 2002.

Da alle kritiserte berømte 36,9, ga en teologiprofessor trøstende ord

Jagland går i sterkt forsvar for ultimatumet om 36,9 prosent i valgoppslutning i 1997 for at Ap fortsatt skulle lede landet. Både i presse og politikk var det undring og hoderisting, men utenfor manesjen viser han til støtte. Blant annet fra den kjente teologiprofessoren Jacob Jervell, som i et brev roste Jagland for å ha handlet riktig:

«Det var noe så sjeldent som en moralsk handling i politikken. At du ikke var villig til å sluke kameler, men sto bak det du politisk hadde lovet. Din handling går inn i historien og vil bli dømt annerledes enn de fleste av våre kortsynte kommentatorer i dag.»

• LES OGSÅ: Blir du på hjemmekontoret, er du med å redde verden

Bondevik var «overivrig» på å overta

Da Bondevik og makkerne i Sp og Venstre forberedte seg på å overta nøklene til statsminister- og departementskontorer den høsten, var KrF-lederen ifølge Jagland «overivrig» og startet samtaler med Aps parlamentariske leder «lenge før kongen hadde gitt ham oppdraget».

Jagland bruker ord fra en annen Ap-topp i kritikken av Bondevik:

«Guttorm Hansen kommenterte sarkastisk at «det hadde nok vært klokere av den nye statsministerkandidaten å holde samtaler innenfor den krets som skal utgjøre regjeringens parlamentariske grunnlag og ventet med å framtre som statsminister og regjeringsdanner til han fikk oppdraget».

Verdikommisjonen? Smakte litt for mye moralisme

Et av Bondevik-regjeringens store merker på den tiden – Verdikommisjonen – får også kritisk omtale:

– Jeg hilste initiativet velkommen, selv om jeg syntes det smakte litt for mye av moralisme, skriver Jagland.

Selv var han mer opptatt av å styrke dugnadsinnsatsen i samfunnet og «ansvarsbevisstheten i eliten og i den politiske klassen».

Dunker til mot KrFs Svarstad Haugland

Til en opprivende partilederdebatt i NRK fredagen før valget som gikk så galt, møtte Jagland «dødssliten». Der var KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland på offensiven. I ettertid langer Jagland ut.

Svarstad Haugland brukte ifølge Jagland «på en helt utilbørlig og urimelig måte» uttalelser han hadde gitt i en stortingsdebatt om pensjoner og der han hadde brukt ordet «kvalmende». Angrepene fra KrF-lederen var «under beltestedet».

– Jeg klarte ikke å takle angrepet på en god måte. Grunnen var kanskje at jeg ikke kunne svelge at et kristelig menneske kunne opptre så lite realt, skriver Jagland.

Var imot å felle Bondevik – men det ville Stoltenberg

Da sentrumsregjeringen begynte å slite og møtte ubehagelig saker i offentligheten to år senere, ønsket krefter både i Ap og Høyre å felle den.

Saker luktet regjeringskrise. Men Jagland selv syntes ikke det var noen god ide:

«Det ble i økende grad sagt og skrevet at jeg ønsket regjeringskrise for å kunne komme tilbake og berge skinnet. Dette var ikke sant. Vi burde vente til valget i 2001, var min mening hele tiden. Det norske folk hadde alltid likt å foreta regjeringsskiftet selv, ikke som følge av spill i Stortinget. Vi måtte bruke tiden til å bygge oss opp».

Men Jens Stoltenberg ville det annerledes. Gasskraftsaken felte Bondevik – og Stoltenberg tok over.

«Hver dag ble jeg presentert som en klønete, ustabil»

Alt foran kommunevalget to år i forveien, trykket krefter internt i Ap på mot Jaglands rolle som partileder. Valgkampen i 1999 var preget av det Jagland kaller «et mediekjør uten hemninger».

– Stadig flere i Arbeiderpartiets rekker lot seg midt i valgkampen vikle inn i en debatt om hvem som var den rette til å lede partiet. Det ble rett og slett umulig for meg å drive valgkamp. Hver dag ble jeg presentert som en klønete, ustabil og lite troverdig politiker, karakteristikker som var det motsatte av hva jeg ble til del etter valget i 1993, skriver Jagland.

Strid om ledelsen midt i valgkampen var «nesten surrealistisk, men gikk sterkt inn på meg like fullt».

Prosjektet «Det norske hus» – tar kraftoppgjør med pressen

Da Jagland i 1996 dannet regjering etter at Gro Harlem Brundtland overraskende gikk av, var et av det omtalte idéprosjektene hans «Det norske hus». Jagland tar oppgjør med harselasen som fulgte – spesielt etter en nyttårstale:

– TV 2 laget en reportasje som viste at hele huset brant ned til grunnen. Andre fulgte opp med at huset var trekkfullt, at det manglet tak, og atter andre med at grunnmuren smuldret opp. Vinduene var heller ikke bra. Det ble også sagt at huset sto på en nedrivingstomt. Hadde det vært folk fra underholdningsbransjen som laget slike bilder og assosiasjoner, ville jeg ikke brydd meg om det, men det var eksperter, politikere og kommentatorer i de seriøse mediene som sto bak, skriver han.

Ble statsminister i en fart – ville selv brukt tid på saken

Selv var han helt uforberedt på å ta over som statsminister den gangen. Og han gir indirekte Brundtland kritikk:

– For min egen del skulle jeg gjerne ha hatt mer tid på meg til å tenke gjennom situasjonen. Nå hadde jeg ikke noen annen mulighet enn å si ja til kongens forespørsel, skriver ha.

Jagland ville rådført seg først om støttegrunnlaget i Stortinget.

– Å innlede en slik prosess noen få måneder før valgkampen var imidlertid risikosport, konstaterer han.

LES OGSÅ:

• Lukas Hospice må sende hjem døende pasienter. De mener regjeringen har glemt dem

Listhaug serverte nytt Frp-program. Glemte helt at statskirken var borte

• Forsøket Sentrum har fått halvparten av underskriftene for å bli parti

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter