02 December 2020



Nyheter

Ti land betaler nesten all nødhjelp – Norge er ett av dem

Tre land i verden betalte 58 prosent av bidragene til humanitært arbeid i fjor. I år trengs mer penger enn noen gang.

I 2019 ga verden til sammen 22,4 milliarder dollar, rundt 210 milliarder kroner, til humanitært arbeid. USA, Tyskland og Storbritannia sto for 58 prosent av bidragene. Sammen med Saudi-Arabia, Sverige, Norge, Canada, Japan, Emiratene og Danmark, betalte de 80 prosent av all humanitær hjelp i fjor.

EU var også en stor bidragsyter.

Norge ga sjette mest av alle land i kroner og øre. Jemen, Syria, Irak, Sør-Sudan og Palestina fikk mest av pengene.

Det viser rapporten Global Humanitarian Assistance Report 2020 som kom i slutten av juli.

LES OGSÅ: – Det må skje en modernisering av måten religion forstås på

Tatt opp på FN-møte

Rapporten ble aktualisert på høynivåmøtet under FNs generalforsamling i høst, skriver Bistandsaktuelt, som omtalte rapporten onsdag. FN mener det er et problem at så få land bidrar, og et av temaene var større ansvarsfordeling mellom land på det humanitære området.

– Hovedproblemet er at det internasjonale samfunnet ikke klarer å møte de stadig økende humanitære behovene. Vi trenger flere humanitære givere og mer humanitær finansiering for å tette finansieringsgapet, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Marianne Hagen (H) til Bistandsaktuelt.

LES OGSÅ: Ekteparet Hasseløy sier opp som pastorer i Hillsong

Rekordhøyt behov allerede før pandemien

I desember anslo FN at det var behov for rekordhøye 29 milliarder kroner i nødhjelp i 2020 – 6,5 milliarder mer enn det som ble gitt i 2019.

Det var før koronapandemien kom. Nå er behovet enda større, større enn noen gang.

Vårt Land skrev tirsdag at pandemien kan skyve 117 millioner flere barn ut i fattigdom. Det er et stort tilbakesteg etter at verdens barnefattigdom er halvert de siste 30 årene. Det gjør det også vanskeligere å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde fattigdom innen 2030.

Umiddelbart gir økt fattigdom også økt behov for nødhjelp, samtidig som alle land i verden er rammet av mer eller mindre økonomisk krise. Det legger en demper på både giverviljen og giverevnen.

LES OGSÅ: Økokrim etterforsket BCC-profiler for grovt økonomisk utroskap. Nå er de renvasket

For lite penger

FN har ikke kommet med noe nytt anslag over hvor mye penger som trengs, men de er klare på at er gitt for lite i nødhjelp så langt i år. Kun 32 prosent av behovene er dekket.

– Det er viktig at vi lærer av tidligere kriser hvor nødhjelpsbevilgninger til barn og barnefamilier har gått ned. Det må ikke skje. Historien har vist at konsekvensene av mindre nødhjelp varer lenger enn selve krisen, sier generalsekretær i Unicef Norge, Camilla Viken, til Vårt Land.

LES OGSÅ:

Koronakrisen: De som hadde det vanskelig har fått det verre

Analyse: Nei, korona rammer ikke blindt

Zabré Sarata (17): – De drepte lærere. Alle måtte flykte

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter