Nyheter

NLM åpner for å frata medlemskap til de som «lever i strid med Guds ord»

Norsk Luthersk Misjonssamband har nylig bestemt at medlemmer som «lever i strid med Guds ord» i sin ytterste konsekvens kan fratas medlemskapet. I Frikirken, hvor de jobber med nye prosedyrer, er dette en fjern tanke.

– Kirketukt er noe som er lite praktisert i Norge i dag, kanskje fordi det er svært krevende. Samtidig er det et bibelsk anliggende, og derfor ønsker vi å holde det fram, sier Kåre Johan Lid, daglig leder i NLM Norge.

Hvilke virkemidler har man som menighet dersom et medlem åpent lever i strid med trossamfunnets eller organisasjonens verdigrunnlag? Det har nylig Norsk Luthersk Misjonssamband tydeliggjort i sine oppdaterte normallover for menigheter og forsamlinger.

I dokumentene heter det at medlemmer «som lever i strid med Guds ord skal veiledes i samsvar med Bibelens verdier». Dersom medlemmet etter gjentatte oppfordringer fra forsamlingens ledelse fortsatt ikke lever i overensstemmelse med Bibelen og NLMs grunnregler og retningslinjer, kan vedkommende som en ytterste konsekvens miste sitt medlemskap.

De oppdaterte normallovene ble vedtatt i september av Hovedstyret, som er organisasjonens øverste organ.

– Hvilke konkrete livsførsler kan føre til at man fratas medlemskapet?

– Jeg ønsker ikke å gå inn på konkrete etiske problemstillinger og knytte dem direkte opp til eksklusjon. Når en menighet gir åndelig veiledning ut fra Bibelen, er det fordi en menighet har et ansvar for medlemmenes åndelige ve og vel. Poenget er at det skal ligge en lang og omsorgsfull veiledning hvor det siste som bør vurderes er eksklusjon. Veiledning skjer gjennom forkynnelse, undervisning og samtale. Det avgjørende spørsmålet er jo om vedkommende vil la seg veilede av Bibelen eller ikke, sier Lid.

Ikke et mål å ekskludere

I veiledningen blir det understreket at det «ikke (er) et mål å ekskludere, men å hjelpe til et sant og godt forhold til Gud og medmennesker.» Det påpekes også at det er punkter i normalloven som ikke er aktuelle i alle menigheter. I NLM utestenges man dessuten ikke fra fellesskapet dersom man fratas medlemskapet. Man kan være engasjert i en menighet uten å være medlem, påpeker Lid.

Bakgrunnen for tydeliggjøringen er at stadig flere bedehus i NLM har har tatt steg i retning av menighet. Dermed har det oppstått et behov for å klargjøre hva det vil si å være et medlem og hva det innebærer av rettigheter og plikter, forklarer han.

– Å frata noen sitt medlemskap, handler det også om å forhindre at de som ikke identifiserer seg med NLMs ståsted skal ha stemmerett og stemme i viktige avgjørelser?

– Nei. Vi begrunner dette punktet ut fra en bibelsk forståelse av den omsorgen og ansvaret for veiledning menigheten har for forsamlingen, sier Lid.

Fremmed tanke

Også i Den Evangelisk Lutherske Frikirke er kirketukt på dagsorden, men å bruke eksklusjon som et virkemiddel er en fremmed tanke for dem, ifølge synodeformann Jarle Skullerud.

– Hvis man er døpt med kristen dåp så hører du jo til i en kristen, luthersk kirkesammenheng, sier han.

Skullerud påpeker at hovedpoenget med kirketukt er å få mennesker til å vende tilbake til fellesskapet. Å frata noen medlemskapet sitt tror han ikke bidrar til det.

– Helt fram til jeg ble voksen så fungerte det med utestengelse eller reprimande for å få folk til å vende tilbake, men sånn fungerer ikke samfunnet i dag.

I Frikirken har de hatt konkrete retningslinjer for hvordan håndtere medlemmer som lever i «åpenbar og uoppgjort synd».

«Dersom samtaler og veiledning ikke fører frem, og synden forsvares og fastholdes, må konsekvensen bli nedskrivning til begrenset medlemskap og utelukkelse fra nattverden», het det i et utdypende dokument til retningslinjene. Der ble samboerskap nevnt som et konkret eksempel som kunne medføre kirketukt.

– Vi har erkjent at dokumentet ikke brukes i dag og vi vil heller ikke løfte det fram. Både ordlyden og innholdet i dem er utdatert, sier Skullerud.

Nødvendig med revisjon

De to siste årene har Frikirkens synoderåd jobbet med et forslag til nytt reglement for veiledning om lære og liv. Dette skal endelig vedtas på synodemøtet i 2021, etter menighetsbehandling i vinter. Dokumentet sendes ut i midten av november.

Skullerud forteller at de har gått bort fra begrepet «begrenset medlemskap», men at de åpner for å frata medlemmer stemmeretten.

Tuktmiddelet henger sammen med kirketenkningen deres, påpeker han. Frikirken regnes som en presbyterianske kirke, noe som innebærer at alle menighetene velger sine ledere blant medlemmer med stemmerett.

– Enhver kirke og politisk organisasjon med respekt for seg selv må ha mulighet for å hindre enkeltmedlemmer i å stemme dersom vedkommende aktivt vil jobbe mot organisasjonens formål. Det kan ikke være sånn at et medlem av en luthersk kirke aktivt fremmed troendes dåp (voksendåp). Det gir ikke mening. Samtidig er det ikke slik at de som ønsker å diskutere teologisk spørsmål mister stemmeretten. Det skal alltid være rom for en levende teologisk samtale i kirkesamfunnet, men praksis må følge kirkens retningslinjer.

LES MER:

Atle Sommerfeldt: «Jeg har ikke bannlyst Alv Magnus»

Biskoper: Nei til kirketukt ved dåp

Ungdom i Oppdrag risikerer refusjonsnekt på grunn av homofilisyn. Det gjør ikke Normisjon

---

Kirketukt

  • Kirketukt er hel eller delvis utelukkelse fra det kirkelige fellesskap og fra bruken av sakramentene (følge Matteusevangeliet, kapittel 18), versene 15-17 og 1. Korinterbrev, kapittel 5) for brudd mot Guds bud og kirkens moralregler.
  • Kirketukten ble siden oldkirken utledet av binde- og løsemakten som Jesus gav apostlene ifølge Matteusevangeliet kapittel 16 og 18. Både i middelalderen og etter reformasjonen ble verdslige straffer brukt i kirketukt.
  • Reformatorene avviste enhver sammenblanding av kirkelig og verdslig straff. Dette er nå alminnelig anerkjent, idet man ser kirketukt som et middel i kirkens sjelesorgtjeneste.
  • I Den norske kirke kan personer som fører et åpenbart forargelig liv nektes adgang til nattverden. Det kan også stilles krav til de som skal være faddere. I praksis gjennomføres imidlertid ikke kirketukt i folkekirken.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter