Nyheter

35 unge muslimske ungdommer fortalte om erfaringer med sosial kontroll

Uttrykket «negativ sosial kontroll» favner alt fra grov vold til veldig vanlig sosial kontroll. Forskere mener det er viktig at unge muslimer får eie kampen selv, og at samfunnet rundt må forstå at det tar tid å endre verdier som har levd i generasjoner.

– Vi må ikke tro at vi skal klare å endre folks hardprogrammerte kulturelle verdier over natten. Her må man være tålmodig. Dette tar tid, sier Monika Grønli Rosten.

Sammen med NOVA-forsker Ingrid Smette har hun intervjuet 35 ungdommer på Oslos østkant om hvordan de opplever «negativ sosial kontroll» og hvilke strategier de har for å håndtere dette. Ungdommene er født i Norge, og har familiebakgrunn fra Pakistan, Somalia, Afghanistan, Vietnam, Sri Lanka og Norge.

Uheldig sammenblanding

Rosten påpeker i en nettsak hos OsloMet at begrepet «negativ sosial kontroll» har blitt mye brukt av myndigheter og media etter at handlingsplanen om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kom i 2017. Men Rosten og Smette synes det er problematisk at begrepet rommer alt fra grove lovbrudd til mildere sosiale restriksjoner og sladder, og mener sammenblandingen kan være uheldig.

– Det er viktig å skille den gjentakende psykiske og fysiske volden som rammer en liten gruppe, fra andre former for sosial kontroll som veldig mange kan oppleve. Hvis ikke risikerer vi at vi mister de grove tilfellene ute av syne, sier Rosten.

Kjønn og seksualitet

Monika Grønli Rosten og Ingrid Smette er begge forskere ved NOVAs voldsforskningsprogram. De fant at det først og fremst er jentene som opplever ubehagelig kontroll, og da særlig jenter med muslimsk familiebakgrunn.

– Denne kontrollen er spesielt knyttet til kjønn og seksualitet, sier Rosten.

Kontrollen kan handle om hvordan de kler seg, hva de gjør på fritiden, og om de har lov til å ha kjæreste.

– Dette er jo helt vanlig praksis i familier over store deler av verden, med kontroll av unge menneskers intimitet og sex før ekteskapet, sier Rosten.

– Jentene må eie kampen selv

Hun viser til at gråsonene er mange, og mener at det er et tilbakevendende spørsmål hvor mye staten skal regulere av familiens hverdagsliv. Rosten understreker at det tar tid å endre kulturelle verdier som folk har levd med i generasjoner.

Jentene i studien slutter i stor grad opp om viktige idealer i velferdsstaten som likestilling og selvråderett.

– For å unngå ytterligere press og kontroll må vi la jentene definere og eie denne kampen selv, sier Rosten.

– Hvis ikke kan man risikere å gjøre situasjonen enda vanskeligere for jentene å håndtere.

• LES MER:

Unge i kristne trossamfunn fikk hjelp mot negativ sosial kontroll

Kristne utsatt for sosial kontroll blir oversett

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter