Norges strengeste naturvern står i veien for veien, men kun i teorien

Rundt to prosent av naturen vår er naturreservater, som har lovens strengeste vern. I naturreservater er det forbud mot alle typer inngrep, da natur i slike områder regnes som spesielt sårbar og viktig. Likevel skjer det store inngrep i norske naturreservater, som den planlagte motorveisutbyggingen gjennom Lågendeltaet naturreservat, som Vårt Land skrev om på tirsdag. Der har Lillehammer kommune gått inn for å bygge en bro med firefelts motorvei og fartsgrense på 110 km/t gjennom naturreservatet til tross for at et uttalt mål med å verne området tilbake i 1990 var å unngå nettopp bygging av veier.

– Tanken har vært at vern i naturreservat skal vare bestandig, og være en hindring for alle senere fristelser som skulle oppstå. For fristelser oppstår alltid, men i naturreservat skal det ikke bygges uansett, sier advokat Tine Larsen, partner i advokatfirmaet DSA, og spesialist på miljørett og plan- og bygningsrett.

Les reportasjen om motorveien som skal gå gjennom Lågendeltaet naturreservat her.

I veien for veien

Om motorveibyggingen blir realisert, er det ikke første gang lovens strengeste naturvern blir satt til side til fordel for store utbyggingsprosjekter. I 2015 ble det bygget en kraftlinje gjennom Sørdalen naturreservat i Sogn og Fjordane. I 2016 ble fire felt med ny E6 bygget tvers gjennom Åkersvika naturreservat i Hamar og Stange, et område som er spesielt viktig som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl.

Med planlagt ny E18 gjennom Porsgrunn blir deler av Frierflogene og Blekebakken naturreservat rammet. Det er også planer om å legge traseene for Ringeriksbanen og ny E16 gjennom naturreservatene Synneren og Storelva.

Norge har over 2200 reservater

– Vi ser nå i sak etter sak at naturreservatene er i veien. Det passer likevel ikke at de ligger der de ligger. I disse enkeltsakene omgår myndighetene vernet de én gang ga, sier advokat Tine Larsen.

Det finnes over 2200 naturreservater i Norge, hvorav flertallet er relativt små.

– Heldigvis ligger ikke de fleste i veien for en ny motorvei. Vernet av naturreservater står fortsatt rettslig sterkt, og jeg tror ikke det er svekket generelt. Men jeg opplever at det har skjedd noe med respekten for vernet, fortsetter Larsen.

Forstår ikke logikken med at nye områder vernes som kompensasjon

For å forsvare ødeleggelsene av eksisterende naturreservater, er det i flere tilfeller stilt krav om økologisk kompensasjon. Det betyr at nye områder vernes for å gjøre opp for de tapte. Det er blant annet gjort med Åkersvika naturreservat, hvor 126 dekar er tatt ut av reservatet i forbindelse med byggingen av E6, og 175,5 nye dekar er lagt til i etterkant.

– Jeg er usikker på om man klarer å finne områder i tilsvarende kvalitet. Det er jo de mest verdifulle områdene som er vernet i utgangspunktet.

Norge får slakt

I september kom WWF, Sabima, Naturvernforbundet, og Forum for utvikling og miljø med rapporten Naturens tilstand 2020. Den konkluderer med at myndighetene ikke klarer å stanse tap av natur, at de mislykkes med å beskytte viktige naturområder, og at de henger etter med vern av skog og hav.

– Den største trusselen mot norsk natur er nettopp arealforbruket vårt. Ni av ti arter, og økosystemene de lever i, trues av arealendringer, inkludert bygging av veier. Det er desto større grunn til å la verneområdene være i fred når vi ligger bakpå på vern. Inngrep i naturreservater skjer ikke helt unntaksvis. Det har skjedd med jevne mellomrom det siste tiåret, sier biolog Christian Steel.

Han er generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, som jobber med å stanse tap av naturmangfold.

– Arealforbruket er langt på vei ute av kontroll i Norge. Den utstrakte motorveiutbyggingen som skjer nå er galskap. At det skal bygges fire felts motorveier med fartsgrense på 110 km/t så mange steder i Norge er uansvarlig, og representerer enorme naturinngrep. Naturreservater blir ødelagt fordi det absolutt skal være fire felt. Jeg skjønner at vi må ha ordentlige og trygge veier, men de bør bygges med en mer nøktern standard av mange grunner, blant annet for å gjøre det lettere å styre unna viktige naturverdier som naturreservatene, sier Steel.

Han påpeker at til tross for økologisk kompensasjon, har Åkersvika naturreservat blitt negativt påvirket etter motorveiutbyggingen i 2016.

– Åkersvika har blitt betydelig forringet. Det er stykket opp og fragmentert, og det er betydelig mer støy der nå enn før. Det er klart det får konsekvenser, blant annet for trekkfugler som har Åkersvika som et viktig stoppested.

Reaksjoner fra Stortinget: – Er ingenting hellig lenger?

– Jeg begynner å lure: Er det ingenting som er hellig lenger? spør stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) retorisk.

Han reagerer på at flere motorveiutbygginger er planlagt gjennom naturreservater.

– Det hårreisende at de velger alternativet gjennom naturreservatet. Jeg tror slike prosjekter kan blekne respekten for vårt strengeste vern. Samtidig er det stikk i strid med grepene vi må ta hvis vi skal ta FNs naturpanel på alvor. Det føyer seg inn i en rekke liberaliseringer for utbygging fra regjeringen, hvor vi bygger ned Norge i et voldsomt tempo. Økosystemer og leveområder blir delt opp og fragmentert så vilt ikke får trekke over. Det bør bekymre oss alle, fortsetter Nævra.

Han viser til at naturtilstanden i verden er svært dårlig. 64 verdensledere, inkludert Erna Solberg, erklærte global naturkrise sist uke, etter at ingen av FNs naturmål fra 2010 er nådd i 2020.

– Naturreservatene har generelt bra vern, men lista er lagt for lavt med å definere hvilke nasjonale hensyn som kan overstyre. Lista burde vært lagt mye høyere. Krav om å bygge fire felts motorveier med fartsgrense på 110 km/t er ikke et viktig nok nasjonalt hensyn.

– Vernet øker interessen for å ivareta naturen

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth fra regjeringspartiet Venstre understreker at det i dag ikke er noen stor trend å bygge gjennom naturreservater.

– Det er noen eksempler hvor vi ser at store samfunnsinteresser står mot hverandre, gjerne på steder med allerede etablert infrastruktur. Det skjer på alles vakt. I hovedsak er det et problem å bygge i naturreservater, men av og til står du der uten noen gode alternativer. Da må vi velge det beste alternativet, sier Kjenseth.

Han mener ikke ubygging i naturreservat svekker respekten for vernet, nettopp fordi viktige interesser står mot hverandre i de aktuelle sakene.

– Vernet øker interessen for å ivareta naturen under utbygging, slik blant annet Nye Veier viste i arbeidet med E6 gjennom Åkersvika naturreservat. Der ble hekkeperioden tatt hensyn til, og elektrisk kjøretøy ble brukt for å redusere støy.

– Vi ser nå i sak etter sak at naturreservatene er i veien, sier advokat Tine Larsen.

LES MER:

• Klima i statsbudsjettet: Rotevatn jubler, naturvernere fortviler
• Reportasje: - Villmarka har blitt svenskenes religion

---

Naturreservater

• 17,5 prosent av landarealet i Norge er vernet, med varierende beskyttelse mot inngrep utenfra.
• Områder som kan vernes som naturreservater er områder som:
• Inneholder truet, sjelden eller sårbar natur
• Representerer en bestemt type natur
• På annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold
• Utgjør en spesiell geologisk forekomst
• Har særskilt naturvitenskapelig verdi

---