Nyheter

Trump som de kristnes ‘livvakt’?

Ikke bare er de trofaste, men de er også flinkest i klassen til å møte opp i valg­lokalene for å stemme. Det er det flere grunner til.

Hilde Løvdal Stephens er førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Norge. Hun er den man går til for å få vite hvordan de evangelikale kristne i USA tenker. Løvdal Stephens har fulgt dem lenge, og beskriver hvordan det å vokse opp i det norske bibelbeltet, der amerikansk kristendom har satt stor preg på kulturen, vekket interessen.

I ukene framover er hun og Hilde Restad ekspertstemmene i Vårt Lands podkast «God bless America» (se egen sak).

Foran valget nå, er det to punkter hun spesielt vil trekke fram: Høyesterett og trosfrihet.

Svært fornøyde med Trumps utnevnelser av konservative dommere

– Rettsapparatet spiller en viktig rolle i det politiske spillet i USA, forklarer Løvdal Stephens.

Hvite evangelikale bruker, som andre grupper, rettssystemet for å fremme sine saker. I flere år har de drømt om å få overprøvd dommen som garanterte fri abort fra 1973. Trump har satt inn hundrevis av konservative føderale dommere og utnevnt to dommere til Høyesterett. Dette har hvite evangelikale vært svært fornøyde med. Nå som Ruth Bader Ginsberg har gått bort, ser de muligheten for å få en tredje konservativ Høyesterett som kan få slutt på abort.

– Den konservative dommeren Amy Coney ­Barrett har blitt møtt med stor jubel fra hvite evange­likale ledere, som ser en stor seier i sikte, sier Løvdal Stephens.

I ukene fram mot presidentvalget skal journalistene Ruth Einervoll Nilsen og Une Bratberg gjøre lyttere kjent med de religiøse velgerne som er med på å avgjøre USAs fremtid.

Vårt Lands nye podkast God Bless America – USA-valget sett fra Vårt Land. Hilde Løvdal Stephens
Hilde Løvdal Stephens mener Høyesterett er en viktig sak for evangelikale kristne foran valget. Etter at Ruth Bader Ginsberg har gått bort, ser de muligheten for å få en konservativ Høyesterett som kan få slutt på abort, sier hun. Foto: Erlend Berge.

Trosfrihet viktigere

Trosfrihet er det andre punktet Løvdal Stephens påpeker. Det henger tett sammen med individuell frihet, som er svært viktig for de evangelikale. De tror en konservativ høyesterett vil beskytte dem, bare Trump fortsetter å utnevne konservative dommere.

Men mange føler nå at deres trosfrihet er truet. De blir færre, og meninger og tro blir utfordret av et stadig mer sekulært Amerika. Det skremmebildet ble dratt opp på republikanernes landsmøte, der Charlie Kirk talte.

– Han er en av de virkelig store stemmene, en hotshot som blir båret fram i evangelikale miljøer. Retorikken hans var heftig: Uten Trump blir friheten din tatt fra deg.

Han appellerer til mange evangelikale som tror at Demokratene vil fjerne kirkenes frihet, forteller Stephens, og beskriver måten han ordla seg på som «militaristisk».

– Han kalte Trump den «vestlige sivilisasjonens livvakt» og siste skanse, sier hun.

In this image from video, Charlie Kirk speaks during the first night of the Republican National Convention on Monday, Aug. 24, 2020. (Courtesy of the Committee on Arrangements for the 2020 Republican National Committee via AP)
Charlie Kirk holdt en tale på Republikanernes landsmøte i august i år. (Foto: Det republikanske andsmøtets komite via AP).

Dras frem som en som beskytte barn

– Trump blir dessuten hyllet som en som har arbeidet for å beskytte barn og unge mot menneskehandel. Utnyttelse av barn har vært en stor sak i flere tiår, som nå viser seg i debatten om Netflix-serien Cuties. Dette har blitt en voldsom flaggsak for det kristne høyre i USA: De skal beskytte barn mot seksualisering, og ofte har dette blitt satt i sammenheng med kamp mot homofile og transpersoners innflytelse i skolen. Frykten for at homofile faktisk kan være pedofile, har dype røtter, sier Løvdal Stephens.

Problemet er at sakene som blir delt i sosiale medier og som mange tror på, er det rene oppspinn.

Men i lys av dette er det ikke så rart at konspirasjonsteoriene til QAnon har fått innpass blant et lite mindretall av evangelikale. QAnon hevder at Donald Trump er deres redningsmann i kamp mot et mektig nettverk av pedofile hjulpet fram av den «dype staten».

Trofaste stemmegivere

Selv om de evangelikale, hvite kristne blir færre i antall, har de mye å si for et presidentvalg. De møter nemlig trofast opp i valglokalene, gang på gang. Derfor er de viktige, påpeker Løvdal Stephens.

Men det er ikke bare fordi de er pliktstyrte. Det kan også være enklere for dem enn for mange andre grupper.

– I en del stater er innført en rekke reguleringer og ordninger som har ført til at den hvite middelklassen har fått mer å si, sier Hilde Løvdal Stephens.

Hun nevner Texas som eksempel. Der kan man ha førerkort, pass og lignende som legitimasjon når du skal stemme.

– Det er større sjanse for at du har pass dersom du tilhørere den hvite middelklassen. Noen steder er kortet som viser at du har rett til å bære våpen, også gyldig. Men ikke studentbevis på universitetet. Slike ordninger gjør det lettere for dem å stemme, sier hun.

Å nedskalere antall stemmelokaler i svarte nabolag, slik at folk måtte stå i time etter time for å få stemt, slik vi så i Milwaukee i primærvalget, gjør også muligheten mindre for denne velgergruppen.

– Det er uttalt hvor viktig det er for Trump at de hvite får stemt. Som i vippestaten Nord-Carolina, der få stemmer fra eller til kan spille en avgjørende rolle, sier hun.

LES MER:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Mer fra: Nyheter