– Erna Solberg ville blitt hentet av noen i hvit frakk hvis hun hadde oppført seg på samme måte som Donald Trump, sier retorikkekspert Kjell Terje Ringdal etter den amerikanske presidentdebatten natt til onsdag norsk tid.
– Finnes det et begrep i retorikken for det vi ble vitne til?
– Det er jo fornærmelsesstrategien. Trump la opp til å ydmyke motstanderen. Men først og fremst vil jeg si at debatten var en demokratisk katastrofe.
LES OGSÅ: Presidentdebatten var preget av krangling og kaos
– Uten anstendighet og retning
Ringdal er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania med politisk retorikk som sitt fagfelt. Han har fulgt amerikansk politikk over to tiår, som leder for Washingtonseminaret, som samler norske toppolitikere og journalister.
Og Ringdal mener nattens presidentdebatt understreker hvor dypt splittet det amerikanske folket er. I det direktesendte ordskiftet utmerket Trump seg ved å avbryte utfordreren Joe Biden gang på gang, i en slik grad at debattlederen fra Fox News måtte minne presidenten på debattreglene. Trump insinuerte at Biden var rett fram dum, mens Biden parerte med å be presidenten holde kjeft og kalle ham en klovn.
– Man skulle jo tenke at TV-mediet skulle bidra til å flytte tanker, ideer og resonnementer, men når det brukes på denne måten, er det ikke noe som helst som blir flyttet, sier Ringdal, og utdyper:
– Det var ingen ideer som ble forsøkt formulert slik at den andre kunne reflektere over det og svare, ei heller slik at publikum måtte tenke etter. Jeg ble trist av det. Det var ingen anstendighet, retning eller vilje, foruten Trumps vilje til å spre f..nskap, mener Ringdal.
KOMMENTAR: «At Trump ikke klarte å fordømme hvite nasjonalister var oppsiktsvekkende»
Bullshitens tidsalder
– Hvordan har den politiske retorikken endret seg de siste årene?
– Jeg har drevet Washingtonseminaret i 20 år, og i løpet av den tiden, vil jeg si at det har skjedd dramatiske ting med både språk, debattklima og medienes rolle i USA. Ved siden av globalisering og økende frustrasjon i deler av befolkningen, har vi fått nye medieplattformer, som igjen påvirker kommunikasjonen.
– Dette er effektive ekkokamre, med et format som ikke innbyr til lange resonnement, men korthugde setninger. Sånn sett er det typisk at Trump bruker Twitter, der han må formulerer seg kort, som for Trumps del betyr brutalt og unyansert, med bruk av Capslock og utropstegn, sier Ringdal.
Etter nattens debatt, ble Trump kritisert for å ha løyet gang på gang.
– Hvilken rolle spiller sannhetsidealet i vår tids retorikk?
– I tillegg til sant og usant, har bullshit, som ligger et sted midt i mellom, bredt seg som en strategi i den politiske kommunikasjonen. Dette er ikke indentert løgn, men snarere en måte å komme seg unna en vanskelig situasjon på, gjennom alt fra grove løgner til lettere omskriving av sannheten. Bullshit som fenomen preger politikken i stadig større grad. Det er blitt lettere å bløffe litt.
'Målet er å overleve'
– Er ikke muligheten til å avsløre bullshit bedre enn noen sinne?
– Washington Post har faktasjekket Trumps utsagn, og funnet ut at han har fart med usannheter mer enn 20.000 ganger. Vi har allverdens muligheter til å avsløre bløff. Men det er som om en tyngdelov er blitt opphevet: Mens det for 50 år siden ville vært en skandale hvis en politiker ble tatt i løgn, er det å lyve bare blitt en del av det hele.
– I USA heier man på de som overlever, og målet i politikken er blitt å overleve innenfor sitt eget 'område', koste hva det koste vil. Det betyr derfor ingenting for Trumps bastion at Washington Post teller antall løgner, sier Ringdal.
Han bemerker at kommunikasjon kommer av et latinsk verb som betyr å 'gjøre felles'
– Første bud er at den som deltar i en samtale forsøker å skape et rom hvor det er mulig å gjøre noe felles. Men dette rommet er helt borte i USA. Det viste debatten i natt. Den var uttrykk for hvordan det amerikanske fellesskapet er sprengt i fillebiter.
Biden brukte Carl I. Hagen-trikset
– Hvordan synes du Joe Biden opptrådte?
– Han klarte å bevare roen, og når han var rasende, var han det på en menneskelig måte. Han motbeviste påstandene om at han er dement og ikke er sterk nok, men sto som en kule, og brukte Carl I. Hagen-trikset: Han overså presidenten helt og holdent, og snakket rett inn i kamera.
– Hvis vi ser forbi akkurat denne debatten, hva kjennetegner Trump som retor?
– En intens vilje til å fremheve seg selv, og til å splitte: Når han snakker til sitt publikum, skiller han mellom 'oss og dem', og han fremstiller seg selv og egne velgere som ofre. Rent språklig er han usystematisk. Han snakker assosiativt, blir begeistret over sine egne utsagn, og gjentar dem flere ganger. Det er antiintellektuelt, virker usortert, og bæres av et svakt ordforråd. Men det interessante er at det kan være en fornuftig strategi, fordi hans eget språk mulig er en refleks av Trump-velgernes måte å snakke på. Slik skapes gjenkjennelse – og fellesskap.
'Trump viste sitt sanne jeg'
– Hvem snakket Trump til i natt?
– Han snakket til basen sin. Og det er merkelig – for de er ikke mange nok til å sikre flertall. Skal han klare det, må han vinne kvinnene, og de med høyere utdanning. Og det lykkes han ikke med så lenge han bruker et språk som først og fremst appellerer til sine egne, og raseriet i denne velgerskaren. Dette er samtidig den virkelige debatten: for raseriet som vi ser kommer jo fra et sted. Og valget av Trump ved forrige korsvei kan i seg selv forstås som en refleks av dette.
– Tror du Trumps strategi er å få velgerne til å bli trøtte og velge sofaen på valgdagen, slik enkelte kommentatorer har foreslått?
– Han har alt å tjene på lav valgoppslutning. Det kan godt hende det finnes en ond plan om å ødelegge tilliten til systemet, men samtidig har ikke Trump til nå fremstått som en så avansert politisk strateg. Jeg tror han snarere viser sitt sanne jeg, sitt desperate jeg.
LES MER:
