På Navs stillingsportal er vernepleier den tredje mest utlyste stillingen, med over 3.000 stillingsutlysninger. Det skriver Navs nettmagasin Memu.
– Behovet for flere hender i helserelaterte yrker var tydelig i flere år før koronasituasjonen, men er nå blitt enda større. Om lag én av fire utlysninger har de siste månedene vært innen helse- og omsorgssektoren, sier Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav til Memu.
Fellesorganisasjonen vil utdanne flere
Mimmi Kvisvik forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), mener løsningen ligger i å utdanne flere vernepleiere.
– Det er behov for 20.000 flere vernepleiere. Samtidig var det 1000 studieplasser for vernepleierstudenter og 4000 søkere på disse plassene etter hovedopptaket i sommer. Det betyr 3000 personer på venteliste, som skulle ønske at de kunne bli vernepleiere. Hvorfor skal vi ikke utnytte det potensialet for å få skolert opp inntil 20.000 flere vernepleiere, sier Mimmi Kvisvik forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO).
– Å utdanne 20.000 flere vernepleiere ikke gjort ved et slag med tryllestaven. Det krever en enorm økning i studieplasser, som betyr større plassbehov, flere kompetente lærere og mye større utgifter for høyskolene. Hva er det egentlig dere foreslår?
– Vi må bygge stein på stein, derfor foreslår vi å øke studiekapasiteten med 10 prosent hvert år i en tiårsperiode. Det må menes noe politisk om dette kompetansebehovet, og så må politikerne finne ut av hvordan de kan tette dette gapet, sier Kvisvik.
Mangler arbeidskraft
Fellesorganisasjonen (FO) mener at vernepleiermangelen i 2019 var på 20.000 årsverk.
Ifølge FO anbefaler brukere av vernepleiertjenester og fagmiljøet av vernepleiere at minst 70 prosent av de ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming har relevant høyere utdanning. Det kommer fram i FOs rapport «Ingen tid å miste».
Men rapporten «Ingen tid å miste» fra FO viser at kun 10,7 prosent av de som jobber i sektoren har vernepleierutdanning.
Kvisvik i FO mener at flere av de som i dag jobber som ufaglært i disse tjenestene må få tilbud om utdanning innenfor fagfeltet. For å sikre nødvendig kompetanse vil hun ha inn i helse- og omsorgstjenesteloven eller i en forskrift til denne at minimum 70 prosent skal ha vernepleierkompetanse innen tjenestetilbudet til utviklingshemmede.
– Det er en kompleks tjeneste som krever langt bedre kompetanse enn det som er realiteten i dag. Vernepleierutdanningen er den eneste utdanningen som representerer en spisset kompetanse for å jobbe i tjenestene til personer med utviklingshemming, sier hun.
Ministeren er enig i at det er viktig
SV-politiker Mona Fagerås stilte nylig spørsmål i Stortinget til utdanningsminister Henrik Asheim om hvordan han «vil sikre at det utdannes nok vernepleiere i fremtiden».
Asheim svarer at vernepleierutdanningen faller inn under flere grep som er gjort under koronakrisen.
«Over 1100 studieplasser ble tildelt helse- og sosialfagutdanningene, det inkluderer blant annet vernepleierutdanning.», skriver Asheim i svaret.
Men han legger også en del av ansvaret for studietilbudet på høyskolene selv.
«Universitetene og høyskolene har et ansvar for å følge opp de nasjonale sektormålene, der ett av målene er god tilgang til utdanning» skriver han.
LES MER:
• Rehabiliteringssenter frykter å gå konkurs under korona
• Stort sprik i Navs håndtering av religiøse reservasjoner
• Minoritetsansatte kvier seg for å bruke religiøs kompetanse på jobb
---
Vernepleier
- En vernepleier jobber med å veilede og tilrettelegge for mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsnedsettelser.
- Arbeidet retter seg spesielt mot personer med utviklingshemming, men vernepleiere jobber også med mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, rusproblemer og aldersdemens.
- Kilde: Utdanning.no.
---
