– NLM må ta imot kritikken

– På generell basis er det bedre at varslingssaker tas tak i før det blir en sak i media. Det koster mye å stå i slike prosesser for organisasjonen, og derfor gjør man ofte klokt i å lytte til varslerne, sier Truls Liland, avdelingsleder Hauge School of Management (HSM) ved NLA Høgskolen.

Den siste tiden har flere varslingssaker i Norges største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), blitt omtalt i media. Det hele startet da Endre Stene, tidligere kretsleder i NLM, skrev et innlegg i Dagen der han tok et oppgjør med egen organisasjon, og hvor han hevdet at NLM har en «ødeleggende kultur», og at varslere ikke får en god og etterrettelig behandling. Mandag skrev Vårt Land at kontrollkomiteen i NLM har mottatt enda flere varsler etter Stenes innlegg.

• LES OGSÅ: Endre Stene: Å varsle fungerer ikke, NLM trenger en sannhetskommisjon

Potensielle brudd på Arbeidsmiljøloven

Truls Liland understreker at han ikke kjenner til innholdet i varslene i NLM, men sier at varslingssaker i seg selv er alvorlig. Han tror imidlertid at NLM vil tjene på å lytte til den kritikken de får mot seg nå.

– Varslingssaker er veldig krevende for varsleren å stå i, derfor tenker jeg at det å møte dem med en lyttende holdning er veldig fruktbart for prosessen. Det er forsket på at når dissentere kommer til med sine perspektiv, blir beslutningene bedre. Ikke fordi de har rett, men fordi da får man vurdert fra saker ulike sider, forklarer Liland.

Ifølge Kjetil Vedøy, tidligere direktør i Arbeidsmiljøtilsynet, kan noe av det som kom frem i innlegget til Endre Stene, være potensielle brudd på Arbeidsmiljøloven. Han forklarer at lovbrudd skjer dersom organisasjonen ikke har rutinene klare, eller dersom de ikke har undersøkt varselet godt nok.

Åpenhet og forutsigbart

Vedøy forklarer videre at NLM, som arbeidsgiver, plikter å forebygge trakassering og diskriminering, og sikre medbestemmelse, men at det kan kun oppnås ved at lederne etablerer og håndhever rutiner og verdier sammen med medlemmer, ansatte og ledere i fellesskap. Formålet med det er at enhver varslingssak skal undersøkes og saksbehandles etter åpne, forutsigbare rutiner for varsleren.

NLMs generalsekretær Øyvind Åsland (bildet) har tidligere avvist påstandene til Stene overfor Vårt Land, og sier at NLM er en åpen, demokratisk organisasjon. Han har gitt Vårt Land innsyn i organisasjonens varslingsrutiner, og forteller at varsling er noe NLM har jobbet mye med de siste årene.

Åsland er av den oppfatning at rutinene for varsling i NLM oppfyller kravene i Arbeidsmiljøloven.

– Jeg mener våre rutiner er gode, og vi bestreber oss til å følge opp på en åpen og forutsigbar måte for varsleren. Så kan det glippe for ledere i forskjellige situasjoner. Jeg påstår ikke at alt er perfekt utført, men åpenhet og forutsigbarhet overfor varsleren er stort sett på plass hos oss, sier han.

– Varsler skal føle seg hørt

– Dersom rutinene blir fulgt, skal varsler har full mulighet til å bli hørt og fortelle sin historie. Der konklusjon er at det ikke er blitt avdekket noe kritikkverdig etter at varslet er undersøkt, er det ikke så unaturlig at varsler vil si at vedkommende ikke føler seg hørt, forteller Åsland.

Han forteller at organisasjonen ikke har en eksplisitt rutine for hvordan varslere som ikke føler seg hørt, i sine varslingsrutiner for helse, miljø og sikkerhet, og det i disse tilfelle kan hende at ledere håndterer slike situasjoner ulikt.

– Hvis våre rutiner blir fulgt, og våre ledere setter seg ned og snakker grundig med vedkommende, er målet at varsler skal oppleve seg ivaretatt og hørt, understreker han.

– Personlig belastning er stor for varsleren

Vedøy mener at organisasjoner som setter medlemmene sine først, ønsker seg flest mulig varslere. Det begrunner han med at organisasjonen da raskt vil kunne ta tak i saker som dukker opp, og medlemmene vil føle seg trygge.

Arbeidsmiljøeksperten tror at grunnen til at mange varslere kvier seg for å stå frem, er at den personlige belastningen er stor for varsleren, og at det derfor er krevende å stå i. Han peker på tre faktorer han tror hindrer medlemmer og ansatte i å varsle:

• Kjennskap til varslingsrutiner og dermed frykt for å oppleves som en opposisjon.

• Maktforholdet mellom den som varsler og den som blir varslet på.

• At enkelte som har blitt utsatt for ulike typer overgrep selv sitter med dårlig samvittighet.

Utsetter generalforsamling

Forrige uke ble det kjent at NLM utsetter sin generalforsamling med ett år frem til sommeren 2022. Avgjørelsen ble tatt etter råd fra helsemyndighetene. Åsland er klar over at det er ulike oppfatninger av uroen i organisasjonen, men forteller at de følger med på hvordan det påvirker medlemmene. Han tror ikke utsettelsen av generalforsamlingen påvirker medlemmene i lys av situasjonen NLM står i nå:

– Generalforsamlingen er vår øverste myndighet, og en formell samling som finner sted hvert tredje år. Det er opp til tusen utsendinger til disse samlingene, og det er derfor ikke naturlig å diskutere varslingssaker da, understreker han.

LES MER:

• NLM-veteran: – Jeg skjemmes over behandlingen av medarbeidere

• NLM har mottatt varsel om maktmisbruk i organisasjonen

• Ferskt NLM-varsel inneholder tidligere behandlede saker

---

Varsling i NLM

• Varsling handler om å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
• Med kritikkverdige forhold, menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlig etiske retningslinjer som er formulert i NLMs verdidokument eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.
• Norsk Luthersk Misjonssambands rutiner for varsling er i henhold til Arbeidsmiljøloven kapittel 2A som omhandler varsling.
• Kilde: Arbeidsmiljøloven, NLM

---