Det er klart for historiske fredssamtaler i Afghanistan

Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet i 2001, da USA og andre vestlige land hjalp en koalisjon av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.

Taliban har siden kjempet en væpnet kamp og aldri latt seg slå militært, selv ikke da USA og deres allierte hadde over 150.000 soldater i landet, blant dem norske.

Taliban, som i dag kontrollerer rundt halvparten av Afghanistan, har i alle år kalt regjeringen i Kabul for USAs løpegutter og nektet å forhandle med dem så lenge det var utenlandske styrker i landet.

Endeløse kriger

President Donald Trump har gjentatte ganger lovet å «få slutt på USAs endeløse kriger» og innledet i 2019 forhandlinger med Taliban. De resulterte i en avtale i februar i år.

USA gikk i avtalen med på å redusere antallet amerikanske soldater i landet, i første omgang fra 8.600 til 5.000.

Taliban lovet på sin side å innstille angrepene mot amerikanske, men ikke afghanske styrker, og opprørerne lovet også å innlede direkte forhandlinger med den afghanske regjeringen dersom president Ashraf Ghani gikk med på å løslate 5.000 krigsfanger. Selv lovet de å løslate 1.000 krigsfanger.

Løftene oppfylt

Til tross for at det siden har vært flere forsinkelser og skjær i sjøen, er partene nå enige om at vilkårene er oppfylt. Nå møtes derfor forhandlere i Doha, der Taliban har et politisk representasjonskontor og der også forhandlingene med amerikanerne fant sted.

– Vi er nå på flyplassen, bekreftet et medlem av den afghanske regjeringens delegasjon overfor nyhetsbyrået DPA fredag, kort tid før de gikk om bord i flyet til Qatar.

Åpner med seremoni

Lørdag åpner samtalene med en seremoni, ledet av formannen i Afghanistans øverste råd for nasjonal gjenforening, Abdullah Abdullah.

USAs utenriksminister Mike Pompeo og Talibans nestleder Abdul Ghani Baradar, kjent som mulla Baradar, ventes også å holde taler.

Selve forhandlingene innledes først mandag, sier en talsmann for Abdullah til DPA.

Krigsforbrytelser

Samtidig med at fredsforhandlingene nå starter, har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) innledet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått av alle de krigførende partene i Afghanistan.

Beslutningen om dette har vakt raseri i Det hvite hus, og Trump har innført sanksjoner mot Haag-domstolens ledelse, blant dem sjefanklager Fatou Bensouda.

Amerikanske styrker anklages blant annet for vilkårlig bombing av sivile mål, tortur og andre krigsforbrytelser, og Bensouda ønsket alt for tre år siden å innlede full etterforskning.

– Tilgjengelig informasjon gir skjellig grunn til å tro at amerikanske soldater og CIA-agenter står bak tortur, grusom behandling, overgrep, voldtekter og seksuell vold mot fanger, sa hun den gang.

Kostbar krig

Krigen i Afghanistan har siden 2001 kostet minst 157.000 mennesker livet, 43.000 av dem sivile, viser en oversikt utarbeidet av Brown University i USA.

Bare i fjor ble 3.400 sivile drept og 7.000 ifølge FN såret i Afghanistan, og Taliban sto bak nesten halvparten av voldshandlingene som forårsaket disse tapene.

Taliban anklages også for andre krigsforbrytelser, men har de siste par årene fått en mer ytterliggående utfordrer i IS som har gjennomført en rekke blodige terroraksjoner mot sivile mål i landet.

Human Rights Watch anklager også afghanske militser som er trent og støttet av CIA, for å stå bak vilkårlige drap, bortføringer og andre overgrep mot sivile i Afghanistan.

Norge har fortsatt rundt 60 spesialsoldater stasjonert i Kabul, der de i flere år har samarbeidet tett med det afghanske politiets spesialstyrke Crisis Response Unit 222 og følger dem på oppdrag.