Nyheter

Ett år til stortingsvalget: Så dramatisk kan KrFs kamp mot sperregrensen bli

I tøff thriller om sperregrensen kan KrFs trumfkort være å satse alt av krefter sør og vestpå og droppe tradisjonsvalgkamp i hele Norge. Kan dramaet stå om 120 stemmer?

Ett år og noen dager før valgdagen kaster gallupekspert Johan Giertsen et blikk på resultatet fra kommunevalget i fjor:

Hadde dette vært stortingsvalg, ville KrF fått 3,99955 prosent – og manglet 120 stemmer på sperregrensen.

– I så fall blir det et drama. Men sperregrensen er i dag innen rekkevidde, sier Giertsen, som står bak gallupnettstedet Pollofpolls.no.

Ett år før neste stortingsvalg går Vårt Land igjennom KrFs sjanser til å komme over sperregrensen og hva som kan bli det store fallet om partiet ikke lykkes.

LES OGSÅ: Jobb nummer én: Finn nye velgergrupper

En fiasko gir nemlig drama: Om penger, personer og musklene til å reise seg igjen.

Status året før: KrF stamper under grensen

Akkurat nå stamper KrF under sperregrensen på fire prosent – med 3,7 prosent i gjennomsnitt. Grensen er viktig fordi den gir partier et fint knippe utjevningsmandater om de havner over. Forrige gang var fem av dagens åtte KrF-ere slike.

– Men KrFs styrke akkurat nå gir bare tre direktemandater fra fylker i sør og vest. I dagens tilstand ville et vært dette partiet må håpe på. Utjevningsmandater vil i så fall være bonus, sier Bernt Aardal, professor ved Universitetet i Oslo,

Skulle KrF bomme på sperren og ikke øke oppslutningen fra dagens, vil bare toppene Kjell Ingolf Ropstad (Agder), Olaug Bollestad (Rogaland) og en representant fra Hordaland bli den stortingsgruppen som KrF sitter igjen med.

 

Effektfullt: Kjøre på, der man er sterk

Hva skal til for at KrF neste år reiser seg over fire prosent og unngår tap av fem representanter? Valgekspert Giertsen har over tid saumfart KrFs tall og publisert oversikter over hvor partiet har best grep. Han er ikke i tvil:

– Rogaland og Agder er helt avgjørende for partiet. Det er der de har styrken. Og det er der de har sine fremste politikere.

– Hvis KrF skal ta de beste taktiske grepene i en valgkamp, hva gjør de da?

– Satse ekstra ressurser i de områdene de fra før står sterkt. Det er der du får frem flest velgere. Det ville vært det riktigste, enten lederen het Hareide eller Ropstad eller var blå eller rød.

Valg 2017. Valgvake. KrF.

I KrFs valgvake valgnatten 2017 var det alvorstungt. Deler av kvelden lå KrF an til å havne under sperregrensen. Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (midt i bildet) mistet stortingsmandatet sitt da velgerne hadde gitt sin dom. Foto: Erlend Berge.

KrF har et trumfkort: Sterkt lojale velgere

Giertsen tror KrF selv med dagens tall har reell mulighet til å bikke over sperren: Nøkkelen er at partiets velgere tradisjonelt er mer lojale enn andre partiers.

– Lojale velgere er et aktivum i et valg. I 2020 vil det handle om å vinne den andelen som stemte KrF ved lokalvalget i 2019, selv om deltakelsen i et stortingsvalg ventes å bli høyere. I teorien kan sperregrensen da nås.

LES OGSÅ: Ny generalsekretær jakter på et tydelig KrF

I sør og vest det er der styrkene er

Det handler altså om å gi jernet der KrF har størst troverdighet og flest gamle venner fra valg i bedre tider. I praksis var det gamle kjernefylker som berget KrF over sperregrensen i 2017.

• 53,5 prosent av KrFs velgere kom da fra Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal.

Ved forrige stortingsvalg kom 17,2 prosent av KrFs velgere på landsplan fra Rogaland alene.

• 38 kystnære kommuner fra Arendal til Sunnmøre leverte 27 prosent av KrFs stemmer. Samme områder utgjorde samtidig bare 10 prosent av samtlige stemmer ved forrige valg.

• Mislykkes valgkampen i dette kjernelandskapet, blir i alle fall partiet senket under sperregrensen. Valgforsker Aardal tror KrF tvinges til å prioritere innsatsen til kjernedistrikter inn mot valget.

– Det hjelper ikke å spre krefter og tiltak dersom man er i en presset situasjon, sier han.

Men på gallupene butter det før avspark

Foreløpig ser det ikke lyst ut: KrF har vært over sperregrensen bare på to av 11 Vårt Land-galluper etter det dårlige kommunevalget i 2018.

Vårt Land har gjennomgått 23 lokale meningsmålinger hittil i år. Bare på fem av dem ligger KrF over resultatet fra valg det sammenlignes med. Mest bakpå er KrF i Innlandet, Trøndelag og i Nord-Norge. Det var de tyngste områdene for rød side under retningsvalget.

– Det er fortsatt et usikkerhetsmoment hvor mye den striden vil påvirke KrFs valgkamp, bemerker Aardal.

 

Slik kan KrF få smellen – om sperren ikke nås

Skulle KrF stå igjen med bare tre distriktsmandater 13. september neste år, kan partiet etterpå slite tungt:

Slagkraft: Bare to eller tre på Tinget får KrF bare plass i et fåtall stortingskomiteer. Synlige armslaget bredt i politikken snevres inn.

Pengekrise: Støttekronene til stortingsgruppen går i så fall ned, selv om bare tre representanter fortsatt gir rom for en brukbar stab av heltidsansatte rådgivere til å snekre politikk. Landspartiet KrF vil også tape partistøtte om stemmetallet synker.

Talenter: Skulle to av dagens alt kjente toppansikter bli de som er igjen på Stortinget, svekkes evnen til å bygge opp nye profiler i rikspolitikken. Nye tilskudd i en stortingsgruppe er gjerne kjærkomment for mindre partier.

Valgforsker: Statsråder trenger ikke gi noe løft

I KrFs regjeringsapparat har mange som regnes som fremtidspolitikere i dag posisjoner. Utenom de fire statsrådene har KrF syv statssekretærer og fire politiske rådgivere.

LES OGSÅ: Kjell Ingolf Ropstad: Jeg er overbevist om at Norge trenger KrF

De må ut om dårlig valg gjør at regjeringsmakten ryker. I sum blir tapet av viktige heltidspolitikere altså stort om sperregrensekampen mislykkes.

Men å ha egne statsråder som kan reise og få ekstra oppmerksomhet i en valgkamp, regnes ofte som en fordel for et parti.

– Gir dette KrF ekstra drahjelp?

– Å drive valgkamp fra regjering gir mye gratis synlighet, men det er ingen automatikk i noe ekstra løft. For ikke alt statsråder gjør er populært. Det å få kredit for det gode kan ofte være vanskeligere å få opp mot oppmerksomheten som gjerne kommer når noe går galt, svarer Aardal.

Arendalsuka 2019. Jonas Gahr Støre og Kjell Ingolf Ropstad.

Innspurten for KrF kan bli tøff de siste ukene før valget. Her duellerer KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad med Ap-leder Jonas Gahr Støre i NRK-debatt under Arendalsuka – før forrige lokalvalg. Foto: Erlend Berge.

Kan komme i skvis – kan bli «tøff opplevelse»

At KrF står foran et sperregrensedrama, kan også få andre effekter:

• I likhet med Venstre kan KrF berge flertallet til Solberg-regjeringen om «lånevelgere» fra borgerlig leir løfter dem over sperregrensen. En slik thriller kan stjele overskriftene.

• Samtidig kan nettopp denne rollen gjøre det attraktivt for røde og grønne partier å knalle til for å senke nettopp KrF.

– For Høyre-velgere kan det være lettere å stemme taktisk på Venstre enn på KrF. Høyres velgere er over tid blitt mer sekulære. Det å havne i en så avgjørende posisjon i regjeringsdramaet vil uansett være en tøff opplevelse for KrF, sier Bernt Aardal.

LES OGSÅ:

• Slik vil Høyre endre kontantstøtten, alko-salget og innvandringspolitikken

• Nå går avsparket for lang valgkamp. Forvirret? Her er Vårt Lands store guide om regjeringsspillet

• Her er forrige Vårt Land-gallup: Da fikk Frp stort fall

---

ETT ÅR TIL KAMP

  • 13. september neste år avvikles nytt stortingsvalg.
  • Det forrige i 2017 holdt på å gå helt galt for KrF. Partiet kom så vidt over sperregrensen med 4,2 prosent. Resultatet var det verste siden krigen.
  • Ved fylkestingsvalget i fjor fikk KrF 4,1 prosent – og ved kommunevalget – opprundet – fire prosent.
  • Ved kommunevalget fikk KrF 107.185 stemmer av 2.682.605 godkjente stemmer totalt. Valgekspert Johan Giertsen regner oppslutningen til 3,99955 prosent. Da var valgdeltakelsen på 64 prosent.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter