Hver fjerde familie i Beirut har ikke tilgang på nødvendige helsetjenester og medisiner, viser en undersøkelse som Redd Barna i Libanon har gjort i 470 husholdninger etter eksplosjonen.
Libanon vil trenge støtte i lang tid fremover, både økonomisk og politisk. Det mener Linda Bukåsen, regionleder for Midtøsten i Redd Barna.
Eksplosjonen 4. august rammet hardt. Husholdninger i nabolagene ble rasert. Over halvparten rapporterer at husene deres var ikke verdivurdert, 9 av 10 sier de ikke har noen garanti for at husene deres skal repareres.
– Situasjonen i Libanon fortsetter å være forferdelig vanskelig for mange familier. Fra før eksplosjonen var mange familier i Beirut ramma av den økonomiske krisen i landet. Da eksplosjonen inntraff var det mange som mista alt de eide, sier Bukåsen.
Eksplosjonen førte til flere sårbare
Allerede før eksplosjonen var det nær én million mennesker i Beirut som ikke hadde råd til å dekke sine helt nødvendige behov, som mat, vann, elektrisitet og hygieneartikler. Det viser analyser Redd Barna gjorde før katastrofen inntraff. Før eksplosjonen hadde Redd Barna oppdatert sin responsplan i lys av den økonomiske krisen Libanon befant seg i. Den var allerede forverret av koronapandemien.
– Det er kjempealvorlig og dette er absolutt det siste Libanon trengte nå. Nå er det altså tre store kriser oppå hverandre, og vi ser at antall sårbare familier har økt som følge av eksplosjonen. I dag er tallet på sårbare familier svært høyt, sier hun til Vårt Land via telefon fra Beirut.
I etterkant av eksplosjonen var det store protester mot statsministeren Hassan Diab. Protestantene mener Diab er en del av en politisk elite som fremfor å hjelpe landet ut av en allerede økonomisk krise og forhindre slike katastrofer, kun bryr seg kun om egne interesser.
– Jeg syns kanskje det sier noe om situasjonen i Libanon: at de i midten av ruinene går ut og protesterer mot myndighetene, selv etter eksplosjonen. Det er et sterkt signal på at Libanon trenger mye støtte fremover, sier Bukåsen.
Etter eksplosjonen har folk trukket til gatene i Beirut for å protestere mot myndighetene. (Foto: Hussein Malla/AP/NTB scanpix)
Landet var allerede i en økonomisk knipe
Etter en 15 år lang borgerkrig som ble avsluttet i 1990, ble det bestemt en maktfordeling som skulle bidra til fred mellom politisk uenige grupper. Systemet som sier at presidenten i landet må være maronittisk kristen, statsministeren må være sunnimuslim og parlamentets øverste leder må være sjiamuslim, har ført til at ledere har misbrukt sine posisjoner, og latt minoriteter ta konsekvensen. Det skriver nyhetsbyrået Bloomberg.
Da Diab tiltrådte som statsminister i januar, konkluderte han tidlig med at landet var i en økonomisk krise. Etter flere år med å finansiere budsjettunderskudd gjennom låneopptak, har Libanon blitt det tredje mest gjeldstyngende landet, etter Japan og Hellas.
Diab-regjeringen feilet i forhandlinger med Det internasjonale pengefondet, og sentralbanken i Libanon startet å trykke penger som gjorde at valutaen sank ytterligere i verdi. Prisene på basismatvarer steg med 250 prosent i løpet av tolv måneder fram til juni i år, og vil antakeligvis stige enda mer etter eksplosjonen. Den traff landets viktigste kornsilo, og ødela den havnen som er helt avgjørende for internasjonal handel.
Verre blir verre
Presidenten i Libanon, Michel Aoun, sa 12. august at skadene fra eksplosjonen vil koste mer enn 15 milliarder dollar. Garbis Iradian som er sjefsøkonom for Midtøsten og Nord-Afrika ved Institute of Finance, konkluderer i en rapport med at økonomien vil minske med 24 prosent i år.
– Det jeg håper nå er at samfunnet klarer å reise seg. Jeg håper myndighetene får på plass reformer som løser grunnleggende problemer Libanon har hatt i mange år. Før vi ser slike endringer, er det vanskelig å se at en gjenoppbygging kan skje, forteller Bukåsen.
Les flere av Vårt Lands artikler om situasjonen i Beirut:
• Stor norsk givervilje til Beirut
• Økt koronasmitte gir økt press på Libanons president – nekter å følge regjeringen ut døra
• Kirkeklokkene ringer i Beirut en uke etter eksplosjonen
---
Ødeleggelser i Beirut
- I en undersøkelse Redd Barna har gjennomført i Beirut, ble totalt 470 husstander i berørte nabolag rundt eksplosjonsstedet kartlagt.
- 65 prosent rapporterte at husene deres ikke var verdivurdert ennå, og 91 prosent rapporterte at ingen garanterte dem at husene deres skulle repareres.
- På undersøkelsestidspunktet hadde 12 prosent mottatt hjelp siden ulykken inntraff i form av enten mat, kontanter, hygiene eller husly.
- 8 prosent av husstandene rapporterte at de har noen med nedsatt funksjonsevne i husholdningen, hvorav 32 prosent av tilfellene kan knyttes til eksplosjonen.
- Kilde: Redd Barna
---
