Maktesløs Gud?

Helt siden far for snart 40 år siden døde i en ulykke har jeg fått vondt når noen kommer med setningen «Det var nok en mening med det». Derfor synes jeg det er godt å notere at tanken om at onde hendelser er noe Gud har planlagt, ettertrykkelig avvises av alle som har svart Torvald Therkildsen på hans spørsmål om Guds rolle i det som skjedde på Utøya.

Jeg blir også berørt av Therkildsens ærlige spørsmål om hvordan vi kristne kan holde motet oppe og finne en mening i det som skjer av tragedier og ondskap. Det er spørsmål vi alle kjemper med, og ingen har vel noe riktig svar. Ikke jeg, i alle fall. Men jeg har en del erfaringer som former et slags svar - i den forstand at de har hjulpet meg. Erfaringer er personlige og kan ikke pådyttes andre. Men kanskje noen kan få noe ut av dem?

Lider med

Da jeg opplevde smerten ved å havne i gudløshetens mørke, var det en stor trøst for meg at Jesus hadde opplevd det samme på korset. Her ligger det svaret som har mest betydning for meg: Gud er ikke passiv tilskuer til ondskap og lidelse. Han lider med oss.

For et par år siden hadde jeg en ny erfaring av dette da jeg opplevde at jeg kunne identifisere meg med den lidende far, som måtte se på at sønnen kjempet sin livskamp uten å kunne hjelpe ham.

Når livet blir smertefullt, opplever jeg det meningsfullt å kunne gi meg over til en Gud som bryr seg, som blir enda sterkere berørt av dette enn jeg, som har det vondt sammen med meg.

LES MER: Ingen mening med det onde

Rasende Gud

Da jeg for noen år siden mediterte over Jesus som jaget forretningsmennene ut av tempelet, hadde jeg en opplevelse av hans raseri over at noen brukte troen til å utnytte andre. Plutselig så jeg Guds vrede i et nytt lys, som en befrielse.

Gud ser ikke passivt på det onde som skjer. Han blir rasende. Bibelen har mange drastiske beskrivelser av Guds raseri over ondskap. Når noen lar sprengstoff bare ligge midt i Beirut, når noen i skjødeløshet skader et barn for livet i en operasjon, når terroristene viser sin forakt for mennesker - da gjør det meg usigelig godt å vite at Gud er rasende for dette. Det gir et rom for mitt sinne, men det gjør også at jeg ikke er alene med det.

Maktesløs

Men da melder spørsmålet seg: Er Guds vrede en maktesløs vrede? Har han ikke noe å stille opp med i møte med ondskapen? En maktesløs Gud, er det overhodet noen Gud? Kan jeg ha tillit til en slik Gud?

Gud har en plan, leser vi i Bibelen. Jeg forstår ikke det slik som presten Terkelsen møtte på Korsvei (og kanskje presten heller ikke mente det slik): At Gud i detalj har planlagt alt som skjer. Det var ikke Gud som fikk Breivik til å legge sine planer, det er heller ikke han som har sluppet løs koronaviruset.

Men Gud har lagt en plan for en frelst og fornyet verden, en verden uten urettferdighet, ondskap og lidelse. På en eller annen måte fremmer han hele tiden dette målet. Hans fremste virkemiddel er å få mennesker til å arbeide for å virkeliggjøre det. Lidelse og ondskap er en oppfordring til oss om å arbeide for det motsatte.

Anklage Gud

Men kunne og burde ikke Gud gjøre noe mer? Burde han ikke gripe inn? Det virkelig vanskelige spørsmålet er hvorfor Gud har skapt en verden der ondskapen har spillerom, og der lidelse ser ut til å være en del av vilkåret for å kunne leve. Noen teologer og filosofer viser til friheten som forklaring, og rent teoretisk er det kanskje et brukbart svar. Men det føles ikke som noe godt svar.

I Bibelen møter vi mange mennesker som raser mot Gud, som anklager ham for å være en dårlig Gud, for ikke å bry seg, for å være urettferdig. Og vi ser stadig hvordan Gud aksepterer slike klager og nærmest tar dem som en tillitserklæring. Som et uttrykk for tro, rett og slett.

LES MER: Sunniva Gylver mistet søsteren da hun var 16: «Jeg tror ikke Gud har en plan med alt»

Guds vilje

Men at lidelsen er en del av menneskets kår, kan ikke det også være en pekepinn om at lidelsen kan ha en mening? Det var til stor hjelp da jeg i mitt livs mørkeste stund fikk høre Johannes av Korset si at dette er noe Gud fører meg gjennom for å forandre meg.

«Til tross for at det var, og fortsatt er, umulig for meg å tenke at Gud står bak og har en mening med alle ulykker, overgrep, terror, katastrofer, alt vondt i verden og i vanlige menneskers liv, ga det meg stor ro og trygghet å kunne tro og tenke at Gud hadde en vilje med det som nå skjedde», skriver presten Knut Grønvik om sin erfaring under alvorlig kreftsykdom i magasinet Strek.

Grønvik sier at dette kunne han ta imot bare fordi han hadde en grunnleggende tro og erfaring av at Gud er god.

Dette er erfaringer det må være lov å ta imot. Men de kan ikke stilles opp som forklaring eller gis som svar til mennesker i møte med ondskap og lidelse. Da blir de opplevd som en bekreftelse på at Gud vil det onde, at han dermed er en grusom Gud - slik Therkelsen opplevde det.

Bevare troen

Om dette henger på greip for andre, vet jeg ikke. Men det er erfaringer som så langt har gjort det mulig for meg å ikke bare bevare troen på Gud, men få hjelp fra den til å møte det som er og gjør vondt. Så vil livet vise om det fortsatt holder.

Erling Rimehaug er tidligere redaktør i Vårt Land

---

Fakta:

---