Nyheter

Forsker spår en mørk fremtid for Mali etter kuppet: Et sort hull

Presidenten i Mali går av etter militærkupp. Norsk forsker frykter landet vil «synke enda lenger ned i gjørma» og stenges ute fra Vest-Afrikas felles union.

Malian troops and citizens gather outside the private residence of Mali's President Ibrahim Boubacar Keita in Bamako, Mali Tuesday, Aug. 18, 2020. Mutinous soldiers surrounded the private residence of Keita on Tuesday, firing shots into the air and a West African regional official confirmed that the president and prime minister had been detained, following several months of demonstrations calling for his resignation. (AP Photo)

I natt gikk presidenten i Mali, Ibrahim Boubacar Keita, av som følge av et kupp gjennomført av soldater. Landet har de siste månedene vært preget av demonstrasjoner mot myndighetene.

Gjennom organisasjoner som Normisjon, Frikirken og Kirkens Nødhjelp har Norge i flere år drevet bistandsarbeid i landet – og i 2018 la Solberg-regjeringen fram en egen strategi for regionen sør for Sahara som går under navnet Sahel og der Mali er svært viktig land.

Norge vil forebygge konflikter

I strategien sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) følgende om hva Norge ønsker å oppnå i regionen: «Å medverke til å førebyggje og løyse konflikt. Å medverke til stabilitet, politisk og i tryggingssamanheng. Å byggje motstandskraft og leggje grunnlaget for ei inkluderande økonomisk, sosial og politisk utvikling, for å betre levekåra og minske behovet for humanitær bistand.»

Satsingen i Sahel, Mali inkludert, er blitt fulgt opp med økte bistandbevilgninger. Tall fra Norad viser at Mali har fått vel en halv milliard kroner i 2018 og 2019.

«Sank ned i gjørma»

Afrika-ekspert, Morten Bøås fra NUPI, sier at Norges vei videre i Mali er å følge opp og se på hvordan Norge kan spille en rolle nå, i overgangen til et nytt styre.

– Vi har ikke råd til at Mali blir svirrende rundt i et militært tomrom lenge, derfor er det viktig at vi følger med på overgangen til et nytt styre. Det som skjedde i 2012 gjorde at Mali sank ned i gjørma. Faren nå er at landet synker enda lenger ned, sier han.

Også i 2012 gjorde soldater opprør i den samme militærforlegningen. Det ble starten på et kupp der de militære grep makten.

Opprør har inspirert nye demonstrasjoner

Soldatenes opprør har inspirert til nye demonstrasjoner i Mali, som de siste to månedene har vært preget av protester. Demonstrantene krever Keitas avgang og anklager ham for å være ute av stand til å styre økonomien, håndtere korrupsjon og løse den åtte år lange konflikten med ytterliggående islamistopprørere som har krevd tusenvis av liv.

– Jeg tror ikke kuppet nødvendigvis var planlagt, men mest sannsynlig er dette fremlagt av en sentral militær leder som fikk sparken for noen uker siden, og fordi flere som jobber i militæret ikke har fått betalt på mange måneder, forteller Bøås.

– Demonstrantene er så sinte på presidenten at det bryr seg ikke om at en demokratisk valgt president fratas makten ved at militære soldater kupper den, sier han.

Norge vil fortsatt være til stede

NUPI-forskeren mener at Mali er et altfor viktig land for Norge til at vi kan gi opp vårt arbeid i landet. I 2018 lanserte Utenriksdepartementet en strategi for Norges innsats i Sahel for perioden 2018-2020.

– Kupp eller ikke kupp: Norge vil fortsatt være til stede. Norge har en aktiv ambassade i Mali som vil fortsette sitt arbeid, og det vi håper å se er en nyleder i Mali med makt som er både folkelig, og konstitusjonell i forhold til grunnloven, sier Bøås.

– Mali er et sort hull i Sahel

ECOWAS som er de vestafrikanske landenes fellesskap støtter ikke ukonvensjonelle maktovertakelser. Bøås mener dermed at Mali kan risikere å bli suspendert fra unionen, og det vil da for store konsekvenser for det som allerede er ett av verdens fattigste land.

– Det er sjeldent at et militærkupp fører til noe positivt. Et militærkupp som fører til mer kaos derimot, det er perfekt for jihadistene, forteller Bøås.

Ecowas skriver i en uttalelse at de er bekymret for at maliske militære kuppmakere har grepet makten. De varsler at dens medlemmer innstiller flyginger til Mali, og at medlemsland som grenser til Mali, stenger landegrensene.

Bøås sier han frykter at dersom den ustabile situasjonen i Mali vedvarer, vil det påvirke landene rundt Mali som også er en del av det konfliktfylte Sahel-beltet.

– Landet er et sort hull i Sahel som trekker landene rundt inn i seg, sier Bøås.

Mangel på statlig tilstedeværelse, fattigdom og høy arbeidsledighet i Mali har ført til at flere opererer i væpnede grupper, disse gruppene har mangedoblet sin styrke og har forplantet seg til nabolandene Niger og Burkina Faso.

LES MER:

Forsker ber Norge sende soldater til Mali

Over fem millioner trues av sult i Sahel-regionen

Malis president går av etter å ha blitt tatt til fange

---

Kuppet i Mali

  • Natt til onsdag ble president Ibrahim Boubacar Keita utsatt for et militært kuppforsøk, og gikk av som president i Mali
  • Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier hun er bekymret over utviklingen i Mali etter militærkuppet i landet, og fordømmer forsøket på militær maktovertakelse.
  • Jihadister som Islamsk Stat i Stor-Sahara (ISGS) vinner stadig mer terreng i Sahel-regionen sør for Sahara, og har de sist tre årene femdoblet drap i forbindelse med terror. I 2019 drepte de 4000.

---

---

Per Eriksen

  • Jesaia 60, 18-20

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter